Uføre har dårligere råd

Ny rapport avslører: Flere uføre lever under lavinntektsgrensen

Flere uføretrygdede faller under lavinntektsgrensen, og henger etter i den generelle inntektsutviklingen. Lavinntekt rammer også mange enslige minstepensjonister, AAP-mottakere og andre som har ulike Nav-stønader.

LAVINNTEKT MED UFØRETRYGD FRA NAV: En ny SSB-rapport avslører levekårene for blant annet uføre, som lever under lavinntektsgrensen. Også minstepensjonister og AAP-mottakere er blant de største gruppene med lavinntekt. Foto: NTB
LAVINNTEKT MED UFØRETRYGD FRA NAV: En ny SSB-rapport avslører levekårene for blant annet uføre, som lever under lavinntektsgrensen. Også minstepensjonister og AAP-mottakere er blant de største gruppene med lavinntekt. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Denne artikkelen ble først publisert på nettsiden vi.no. Dette innholdet er nå overført til kk.no. Les mer om overføringen

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

De fleste innbyggerne i Norge tilhører husholdninger med relativt god økonomi og forskjellen mellom dem med høye og lave inntekter har holdt seg stabil de siste åra.

En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at det likevel er 11 prosent av hele befolkningen, utenom studenter, som tilhører en husholdning med lavinntekt (2020-tall, ifølge SSB).

– Det er særlig blant aleneboende minstepensjonister, og mottakere av henholdsvis kvalifiseringsstønad og supplerende stønad at vi finner en svært høy andel med lavinntekt på over 70 prosent, skriver SSB i rapporten, og forteller videre at aleneboende uføretrygdede med minsteytelse, uføretrygdede, mottakere av supplerende stønad og personer med nedsatt arbeidsevne er blant de med størst økning i lavinntekt i perioden 2017–2020.

Funnene er fra den nye rapporten Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper, som SSB publiserer hvert tredje år.

– Flere uføretrygdede som faller under lavinntektsgrensen og henger etter i den generelle inntektsutviklingen. Samtidig øker andelen uføretrygdede med høy boutgiftsbelastning, og flere mangler materielle og sosiale goder, skriver forskerne Aurora Hattrem og Håvard Bergesen Dalen i en oppsummering.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.