Tadsjikistan, 2015.
– Jeg og en venninne vandret i tre dager på grensen til Afghanistan på den tadsjikiske siden i cirka 3000 meters høyde. Vi fant overnatting hos hyggelige lokale familier underveis. På bildet ses Tadsjikistan til høyre og Afghanistan til venstre. FOTO: Privat
Tadsjikistan, 2015. – Jeg og en venninne vandret i tre dager på grensen til Afghanistan på den tadsjikiske siden i cirka 3000 meters høyde. Vi fant overnatting hos hyggelige lokale familier underveis. På bildet ses Tadsjikistan til høyre og Afghanistan til venstre. FOTO: PrivatVis mer

Jette Færch Weiss:

Alltid på reise

– Verden er mye mindre farlig enn vi tror, sier Jette Færch Weiss. Hun bruker nesten all sin fritid på reiser, og har hittil besøkt 64 land.

Hun har vært syk på grunn av dårlig mage.
– Det betrakter jeg som en gratis slankekur, ler hun.

Hun har også befunnet seg i gater som ikke føltes trygge.
– Men da har jeg bare gått den andre veien, konstaterer hun tørt.

Og hun er også noen ganger blitt snytt av gatehandlere.
– Det er slike ting som følger med det å reise.

For Jette Færch Weiss er det snakk om perspektiv.

– Jeg ser det som opplevelser. Andre synes kanskje turen er ødelagt. Men det er et spørsmål om perspektiv. Verden er mye mindre farlig enn vi tror, mener hun.

LES OGSÅ: Ansvarlig turisme: Slik tar du ferie med god samvittighet

Jette er 38 år. Singel. Uten barn og mann. Bor i Aarhus, der hun har en jobb som går ut på å optimere produksjonen på fabrikker. Hun har en svært normal hverdag med åtte-til-fire-jobb og seks ukers ferie.

– Jeg har samme antall fridager som alle andre. Jeg har verken flere penger eller mer ferie, sier hun.

Likevel er antall land hun har rukket å besøke, nesten dobbelt så stort som antall år hun har levd. Hun kommer ofte hjem søndag kveld for å gå på jobb igjen mandag morgen.

– Det er optimal utnyttelse av alle fridager. Slik kan jeg saktens komme til fem nye land i året og besøke andre på nytt, forklarer hun.

Borneo, 2016. -Etter at vi hadde spurt oss rundt i en liten landsby, meldte en eldre mann seg til å skysse oss langt oppover elven. FOTO: Privat
Borneo, 2016. -Etter at vi hadde spurt oss rundt i en liten landsby, meldte en eldre mann seg til å skysse oss langt oppover elven. FOTO: Privat Vis mer

Kenya. Australia. Kina. Hvis man skal forstå hvor hennes reiseglede kommer fra, må man blant annet se på de tre landene. Hun er vokst opp i Kenya, dit hun flyttet sammen med sine foreldre da hun var tre år gammel.

– I Afrika lærte jeg fra barnsben av ting som alle mennesker kunne ha nytte av. At hudfarge ikke betyr noe. At rik og fattig kan leke sammen. At man ikke nødvendigvis er ulykkelig fordi man har mindre penger, sier Jette, og forteller om en opplevelse på skolen i Danmark, da læreren snakket om de «stakkars barna i Afrika».

– Jeg husker at det forvirret meg. For de barna jeg kjente fra Afrika, var ikke mer lei seg enn vi er.

Familien hennes ble i Kenya i tre år, mens hennes far arbeidet med u-hjelp. De hadde en vaktmann ansatt, som var masai, og ham besøkte de av og til i hans landsby. Vaktmannen bodde i hytte og hadde geiter.

– Men jeg opplevde dem ikke som fattige. De levde bare annerledes. De var ikke lei seg fordi de ikke hadde fjernsyn. De hadde så mye annet i livet.

Senere flyttet hun til Australia som utvekslingsstudent. Og i sitt voksne arbeidsliv var hun utstasjonert i Kina i åtte måneder.

Jeg har reist fra jeg ble født. Mine foreldre reiste mye, og det har ofte vært til svært alternative destinasjoner. Det har alltid vært en prioritet å se verden. Som voksen har jeg bare fortsatt med det.

Hun er også leder i noe som kalles De Berejstes Klub, en forening for ekstremt reiseglade mennesker.

– Etter at jeg ble medlem av De Berejstes Klub, har mine reiser akselerert. Du blir inspirert av å møte mennesker som har reist til land man aldri har tenkt på. For eksempel Tadsjikistan. Eller Turkmenistan. Land jeg knapt kjente navnet på og tenkte: Hvor i all verden er det?

Ofte finner hun en venn eller venninne fra klubben som gjerne vil være med. Og ofte har de ikke planlagt noe annet enn den første overnattingen. De sover sjelden mer enn to netter samme sted.

– Det er mer reise enn ferie, konstaterer hun.

Brasil, 2009.– Rio de Janeiro er den flotteste byen jeg har sett. Her sett oppe fra Kristus-statuen. Jeg besøkte byen på nytt under karnevalet i 2015. FOTO: Privat
Brasil, 2009.– Rio de Janeiro er den flotteste byen jeg har sett. Her sett oppe fra Kristus-statuen. Jeg besøkte byen på nytt under karnevalet i 2015. FOTO: Privat Vis mer

Det er imidlertid lagt ned en del mer forberedelser hjemmefra enn det umiddelbart kan se ut. Hun går alltid inn på utenriksdepartementets nettside og sjekker hva reiseveiledningen sier om sikkerheten i landet. Men til spørsmålet om hvorvidt det har påvirkning på hvor hun drar, er svaret:

– Både ja og nei. Jeg reiser ikke til krigsområder. Men jeg er ikke redd for å reise til naboland, hvis jeg kan lese meg fram til at det er ok. Jeg lener meg like mye til andres reisebeskrivelser. Utenriksdepartementet har det med å skjære et helt land over en kam. Men det kan gjerne være urolig i en del av landet og sikkert i en annen, sier hun og legger til.

Jeg er på ingen måte krigsturist. Jeg har ikke behov for den slags adrenalin. Men jeg er nysgjerrig nok til å komme i nærheten av steder hvor det kan være farlig – uten å gå over grensen, sier hun.

Alltid på reise

Hennes siste reise gikk til Angola, der det i mange år hersket blodig borgerkrig. Da Angola kom på tale som reisemål blant hennes venner, gikk de inn og leste om borgerkrigen. Den sluttet i 2002, så de dro av gårde. Men faktisk er det et poeng for henne å besøke land som har det vanskelig. Og særlig å besøke dem på nytt.

– Besøker du et sted, er det liksom for å få et snapshot. Dagen etter kan det se helt annerledes ut. Derfor liker jeg å besøke land som står overfor store forandringer og å reise dit på nytt noen år etterpå. Jeg besøkte Sør-Afrika i 2003 og igjen 11 år etterpå, i 2014. Det var spennende å se landet igjen og se utviklingen. Under det andre besøket så vi flere svarte og hvite sammen på gaten. Det var også flere velstående svarte. Det var blitt mer likestilling.

LES OGSÅ: Slik reiser du både smart og billig

Hun blir også fascinert av muligheten for å få en kikk bak det bildet som mediene gir.

– Da jeg bodde i Kina i 2009, var de danske mediene svært fokusert på menneskerettigheten i Kina. Det er fair nok, men for meg er det interessant å oppdage at det også er en viss propaganda om land som Kina i Danmark. Vi får ikke hele historien. Kanskje kun den halve. Det samme gjelder for Nord-Korea nå. Vi hører masse om hvor lukket det er. Men man kan jo reise til Nord-Korea. Ja, du blir fulgt rundt av en guide hele tiden og kommer kun på arrangerte turer, men jeg så mye mer enn jeg hadde forventet. Og jeg så det med mine egne øyne, sier Jette.

Gevinsten ved å se land med egne øyne er klar for henne:

Man får et utpreget positivt syn på mennesker i hele verden. Nesten alle vil deg godt. Iran har et dårlig rykte i mediene, men de har det mest hjelpsomme folket jeg noensinne har møtt. Du trenger bare å stå og se forvirret ut på gaten i ett minutt, så kommer folk og hjelper deg. De følger deg gjerne på tvers av en hel storby, er hennes erfaring.

Gjestfrihet er en ting. Men hvordan opplever hun som skandinavisk kvinne å måtte ha skaut på i et land som for eksempel Iran?

– Jeg googler alltid hva dresskoden er, og så følger jeg den. Jeg er ikke der for å støte noen. I et land der alle bærer hodeplagg, ville jeg føle meg naken uten. For da stikker du deg ut. Men det er også muslimske land der man ikke forventer at utlendinger gjør det. I Kuwait ville de le og spørre om du trodde det var fastelavn hvis du som vestlig kvinne bar skaut.

Turkmenistan, 2016.
– Darvaza Gas Crater har brent siden en feilslått oljeboring under sovjettiden. Det ligger langt ute i ørkenen, så vi lagde mat over bål og campet ved krateret. FOTO: Privat
Turkmenistan, 2016. – Darvaza Gas Crater har brent siden en feilslått oljeboring under sovjettiden. Det ligger langt ute i ørkenen, så vi lagde mat over bål og campet ved krateret. FOTO: Privat Vis mer

– Men er det ikke ting du som kvinnelig reisende må være ekstra påpasselig med?

– Både ja og nei. Jeg reiser som regel med venninner, og det er sjelden vi overveier en ekstra gang om vi skal la være å dra et sted bare fordi vi er kvinner. Men jeg har mannlige venner som sykler alene på tvers av kontinenter og får lov til å overnatte på bakrommet til en kiosk eller sammen med grensesoldater. Det kan man gjøre som mann, men som kvinne ville jeg nok ikke sove med grensevakter i et u-land. Sannsynligvis ville det ikke skje noe, men risikoen er større.

Generelt kan man ifølge Jette reise de aller fleste steder på jorda og føle seg trygg. Men det er en tommelfingerregel:

– Jo færre turister, desto mindre farlig er det. Områder med mange turister tiltrekker seg også mennesker som kan finne på å stjele fra deg, for eksempel. Men hvis du drar utenfor turistområdene, vil du oppleve at du ikke lenger er et mål for berikelse. Der er du en gjest i deres øyne.

Det opplevde Jette for eksempel på Haiti og i Den dominikanske republikk.

– Beveger du deg 100 meter utenfor turistområdet i Den dominikanske republikk, kan du tydelig merke at de kikker forundret og tenker: «Dra tilbake til stranden!» Men leier du bil og forlater turistområdet helt, opplever du hvor snille og hjelpsomme folk er, selv om de er svært fattige og det er ødeleggelser overalt. Man tenker: Men kan vi gå ut her om kvelden da? Men folk hilser bare og er hyggelige. Det er overveldende, sier Jette.

– Apropos strand og turistområder. Kunne en chartertur aldri friste deg?

– Det har jeg vært på én gang. Og det var slett ingen dårlig ferie. Noen ganger tar jeg charterfly fordi det kan være det billigste. Men min holdning til charterreiser er egentlig at folk bør velge den ferieformen som best får dem til å glemme jobben og får dem nyopplaget hjem igjen. Det gjør jeg selv.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: