TØFF TID: En livskrise gjorde at Henrik Plachts malerier ble villere og mer intense.  Foto: Torjus Berglid
TØFF TID: En livskrise gjorde at Henrik Plachts malerier ble villere og mer intense. Foto: Torjus Berglid Vis mer

Henrik Placht

- Jeg maler annerledes. Mer intenst, mer lidenskap

Maler Henrik Placht har merket en forskjell på kunsten sin: - Når jeg nå er inne i et brudd, er det klart at det vil sette sitt preg på den kunsten jeg skaper.

KUNSTVi befinner oss på Holmlia i Oslo, et sted i krysningen mellom innvandrerbydel og finere villastrøk. Etter å ha rotet meg bort i den mer drabantbyaktige delen av nabolaget, kaster jeg inn håndkleet og tar en drosje. Sjåføren lurer på om jeg er doktor og skal på legebesøk. 

– Nei, jeg skal intervjue en kunstner, sier jeg.

Han trekker på skuldrene, som om det ikke var noen forskjell. Vi svinger inn oppkjørselen til Placht, og sjåføren ser det imponerende atelieret som ruver på en liten høyde. 

– Han må være en veldig flink kunstner hvis han kan bo sånn, sier han.

En energisk mann

Om Henrik Placht er en «flink» kunstner, kan diskuteres. Han er for lite konform til å havne blant samtidskunstens flinkiser, men at han har suksess med sine malerier, er det ingen tvil om. Siden han ble tatt inn som kunstner hos Galleri Haaken i 2006, har han nærmest alltid hatt utsolgte utstillinger. Han er innkjøpt av Nasjonalgalleriet og Contemporary Art Institute i Jerusalem, og han henger på The International Peace Institute i New York. For å nevne noe.

MALER PÅ HOLMLIA: Fra det moderne atelieret på Holmlia har Henrik Placht utsikt over Oslofjorden.  Foto: Torjus Berglid
MALER PÅ HOLMLIA: Fra det moderne atelieret på Holmlia har Henrik Placht utsikt over Oslofjorden. Foto: Torjus Berglid Vis mer

Placht kjennetegnes som en meget energisk mann; det er vanskelig å forestille seg ham sitte i sofaen og bare slappe av. Derfor er det et litt underlig syn når jeg får øye på ham gjennom det åpne atelier-vinduet foran et stort lerret; helt rolig. Tilsynelatende oppslukt av den verden han nå befinner seg i. Han merker meg ikke før jeg roper for tredje gang, men da hopper han også nærmest i været og kommer løpende ut. 

Han ønsker velkommen, og vi setter oss på plattingen utenfor huset der familien Placht bor, og ser utover Oslofjorden. Med en espresso i hånden tar vi opp tråden der vi slapp sist gang vi snakket sammen og det fremdeles var meningen at vi skulle følge ham på reise til Jerusalem og separatutstilling der. Men så skjedde det ting, både i Gaza og i Plachts eget liv, som gjorde at turen ble utsatt. Gaza ble bombet sønder og sammen, og det samme kan man kanskje si om Plachts ekteskap. Det tok slutt denne sommeren. 

UTRADISJONELL: Henrik Placht bruker tusjer, brede pensler og hendene sine når han maler.  Foto: Torjus Berglid
UTRADISJONELL: Henrik Placht bruker tusjer, brede pensler og hendene sine når han maler. Foto: Torjus Berglid Vis mer

Jeg prøver å være en hensynsfull journalist og sier at vi trenger da selvfølgelig ikke nevne hans privatliv her, at det ikke har noe med hans kunst å gjøre, men Henrik avbryter meg.

– Du vet, jeg skammer meg ikke over det som har skjedd i livet mitt, prøver ikke å skjule det på noen som helst måte, og det har faktisk hatt veldig stor innflytelse på kunsten min. Jeg ser en helt tydelig forandring fra før denne krisen jeg er inne i nå. 

Jobber i et imponerende atelier

På hvilken måte da?

– Jeg maler annerledes. Mer intenst, mer lidenskap. Større. Kaoset er til stede.

Han ser rett på meg. 

– Jeg er et lidenskapelig menneske. Alt jeg gjør, enten det er å starte kunstakademier, designe kaffeposer, male bilder eller være i et forhold, gjør jeg det med en lidenskap som krever hele meg. Så når jeg nå er inne i et brudd, er det klart at det vil sette sitt preg på den kunsten jeg skaper.

KVINNEN SOM MUSE: "Lilith" av Henrik Placht. Lilith var Adams første kone.  Foto: Torjus Berglid
KVINNEN SOM MUSE: "Lilith" av Henrik Placht. Lilith var Adams første kone. Foto: Torjus Berglid Vis mer

Placht strener inn i det imponerende atelieret, bygget i 2008 i et samarbeid mellom Placht og den israelsk-norske arkitekten Dan Zohar, og som fikk dagens drosjesjåfør til å måpe. Det er virkelig en imponerende bygning som troner med store vinduer mot Oslofjorden og som gir Placht plassen og lyset han trenger til sine abstrakte malerier.

Han peker på et stort lerret, og ved siden av henger en liten papirlapp der det står Lilith.

– Vet du hvem Lilith er?

Placht fortsetter: 

– Lilith var Adams første kone, skapt samtidig som ham, men hun nektet å underordne seg Adam, og fordi Adam ikke godtok det, forlot hun ham.

Hvorfor valgte du akkurat denne tittelen?

– Jeg satt på en café i Tel Aviv, og rundt bordet ved siden av satt det noen og snakket om Lilith, om hvilken rolle hun har spilt i jødisk mytologi. Hun var ikke den underdanige kvinnen man forventet på den tiden. Hun ble jo sett på som en slags demon. Når jeg ser på det i ettertid, var det nok et litt underbevisst valg. Lilith var egenrådig og forlot Adam, og akkurat da jeg var ferdig med bildet, forlot min kone meg.

Bildet er stort, nærmere bestemt 270 x 194 cm. En palett som gjør ære på hele Ittens fargesirkel og enda litt til. Neonfarger, svart maling, tusjstreker. Det er imponerende og vakkert, med linjer som leder øyet videre til neste element, til neste farge, til neste form, og så tilbake for å begynne en ny rute over lerret. 

Går det an å peke på noe helt konkret som viser hvordan du maler annerledes nå enn før denne krisen?

Placht er på spørsmålet med en gang, viser, drar usynlige linjer over lerretet.

– Jeg er mye mer hands-on nå. Bruker tusjer, bredere pensler, maler med fingrene. Dette bildet viser en mye mer åpen prosess. Det handler om å tørre å vise seg som den man er. Tørre å være naken. En fullstendig blottstillelse. Sette fysiske spor og merker på lerretet. Røffere. Dette bildet er meg på det mest nakne.

KOBLER AV: - Det som vanligvis raser rundt i hodet mitt, tar en pause når jeg står foran lerretet, forteller Henrik Placht åpenhjertig.   Foto: Torjus Berglid
KOBLER AV: - Det som vanligvis raser rundt i hodet mitt, tar en pause når jeg står foran lerretet, forteller Henrik Placht åpenhjertig. Foto: Torjus Berglid Vis mer

Maler inn historier i bildene

Når du maler abstrakt – hvordan manifesterer elementer og referanser fra ditt eget liv seg i bildene?

– Bildene får helt klart innhold fra de forskjellige stadiene i mitt liv. Som for eksempel da jeg jobbet i Midtøsten, hvordan elementer fra den islamske billedtradisjonen, som matematikk, geometri og ornamentikk, manifesterte seg visuelt i bildene mine. Eller hvordan små anekdoter og historier fra da jeg var i Jerusalem satte spor som konkrete elementer på lerretet.

– Før, da jeg jobbet med mer geometriske og arkitektoniske former, var det lettere å se en direkte overføring av elementer fra det som inspirerte meg, direkte på lerretet. Men nå som jeg er inne i en mer følelsesmessig prosess, må man heller snakke om et mer helhetlig perspektiv. Det blir mer en veksling mellom sinnsstemninger, mellom farger, former og diffuse spor. 

Han tenker seg om.

LYNAVLEDER: - All den energien som kommer til meg, som finnes inni meg, den lar jeg lede over til lerretet, forteller Henrik Placht.  Foto: Torjus Berglid
LYNAVLEDER: - All den energien som kommer til meg, som finnes inni meg, den lar jeg lede over til lerretet, forteller Henrik Placht. Foto: Torjus Berglid Vis mer

– Det jeg synes er interessant, er at fargene jeg bruker forandrer seg. De har blitt kraftigere. Registeret har blitt større, toneskalaen har utvidet seg. Som i et musikkstykke. Jeg prøver å skape en kompleks komposisjon der harmoni og disharmoni skal krysses i noe som gir en slags balanse. 

Vi beveger oss over til bildet som henger ved siden av. Like stort som det forrige og bærer tittelen Tilgivelsens tilblivelse. Vi tar begge et par skritt tilbake for riktig å kunne ta inn hele bildet. Vi snakker om det nye kaoset som eksisterer i bildene hans, at de er blitt villere. At han stiller seg tilgjengelig på en annen måte.

– Jeg ser på meg selv som en lynavleder. All den energien som kommer til meg, som finnes inni meg, den lar jeg lede over til lerretet. Den slår over i bildet, og jeg lar det bare skje. 

Hadde en «ganske vill» studietid

Han snakker om det å stille seg opp foran et blankt lerret. At det i virkeligheten aldri er helt blankt, men at man som kunstner bærer med seg referanser og tradisjoner som gjør at man allerede, før første strøk er malt, har en mental skisse om hva dette bildet skal bli.

Placht studerte ved kunstakademiet i Berlin og var senere en del av den tyske kunstergruppen Gutengut i en periode på tre år, som Placht selv har beskrevet som «ganske vill». 

En meget høylytt katt kommer inn på atelieret, den mjauer så insisterende at det er umulig å ignorere den. Placht forteller at den er en del av hans katte-duo som heter Mona og Lisa.
Vi låser Lisa ut av atelieret, og Placht kjører meg til bussen. Jeg forteller at jeg så på ham mens han stod og malte. 

Er det når du maler at du kobler av?

- Ja, helt riktig. Jeg har, som du kanskje har merket, et over gjennomsnittet høyt energinivå. All denne energien kunne lett blitt til noe destruktivt, men jeg velger å projisere den inn i positive prosjekter. Og det er nettopp denne energien som tillater meg å gjennomføre alle mine prosjekter. Men når jeg maler, da har jeg et rom der jeg kobler jeg av. Det som vanligvis raser rundt i hodet mitt, tar en pause når jeg står foran lerretet. Når jeg maler, er jeg rett og slett i balanse. 

Tekst: Lillian Reif- Fineart.no/KUNST

Denne saken er opprinnelig publisert i magasinet KUNST, som gis ut av Fineart.no - Norges største utbyder av kunst og grafikk på nett.  

Til info: Fineart.no (og magasinet KUNST ) er et heleid datterselskap av Aller Media AS - som også eier KK.no.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: