2020 ligger an til å bli et rekordår for nordmenn på campingtur. Selv har jeg de siste årene kun overnattet i hengekøye og telt i skogen, men nå ville jeg prøve ut campinglivet på fire hjul. Men hvordan går man fram?

Jeg tok turen til Kroken Caravan utenfor Oslo. Her står bobiler i alle størrelser på rekke og rad, og en av disse skal jeg få teste for å finne ut om bobil-livet er noe for vennene mine og meg. Som mange andre har jeg ikke kjørt noe større enn en liten varebil tidligere, og er derfor svært skeptisk til å kjøre en så lang og bred bil ut på smale norske veier.

Jeg skal teste en bobil av typen Carado T448 med plass til fire voksne. Bilen har en stor dobbeltseng bak, og en senkeseng som også har plass til to personer. Kjøkkenet har kjøleskap med overraskende god plass – fryser, kokeplater som går på gass, og vask med varmtvann og kaldtvann. Det er også et spisebord som kan tas bort under kjøring.

På badet er det et toalett og en vask. Det er også mulighet for å ta seg en dusj. Bak i bilen under dobbeltsengen er det et stort rom med luke på begge sider av bilen for oppbevaring av bager, stoler, bord og alt annet du ikke får plass til inne i bilen.

Hege og Stine sover ute 60 døgn i året

Starter med ildprøve

I førersetet har jeg god oversikt i de store sidespeilene, og en skjerm med direkte videooverføring fra ryggekameraet bak. Jeg begynner å få troen på at livet på veien med stor bil skal gå fint.

Annonsørinnhold

Zendium

Her er grunnene til at du sliter med gule tenner

De første timene bak rattet går overraskende bra. Ildprøven blir køkjøring gjennom Majorstuen-krysset i Oslo, før vi setter kursen over Hemsedalsfjellet der snøen fortsatt ligger tett. Heldigvis er veien bar og overgangen er åpen. Allerede her viser Norge seg frem fra sin beste side.

Vi svinger nedover bratte heng mot Vest­land fylke med frukttrær og grønn beite­mark. Jeg kjører pent, og det tror jeg all hjorten som gjemmer seg i veikanten er glad for.

Første stopp på turen er Lærdal Ferie- og Fritidspark ved Lustrafjorden i indre Sogn, der vi skal overnatte.

Mystiske problemer

Noen ganger dukker det opp uforutsette problemer, og for grønn­skollinger i bobil kan det være skummelt. Da er det godt at du ikke er alene.

Vel framme på campingplassen i Lærdal, var det tid for kveldens tannpuss, men hvor hadde det blitt av de 100 literne med vann som ble fylt på bobilen før vi dro? Vi spurte vår bobilnabo om råd.

Det viste seg at vanntanken hadde tappet seg selv på vei over Hemsedalsfjellet på grunn av kulde.

Blir Lofoten for crowded? Sjekk disse skjulte perlene nordpå!

En hyggelig vestlending med samme type bobil som oss, hadde hørt hva som var skjedd og kom innom for å hjelpe. En vann­kanne senere var det mulig å pusse tenner i rennende kaldt vestlandsvann.

Vestlandet har fjorder i hver krik og krok, og med det følger det hel­digvis fergestrekninger. Noen av fergene er eneste alternativ for å komme videre, mens andre sparer deg for mye tid. Prisen kommer an på bilstørrelsen.

Vi anbefaler å benytte muligheten til å strekke på beina og nyte utsikten underveis. Vi tok blant annet ferge mellom Vangsnes og Dragsvik fergekai for å komme oss til Balestrand i Sogndal der vi skulle gå opp Raudmelen-fjellet. Du har flere alternati­ver for fine turer i fjellet eller langs fjor­dene, så husk å ta med turutstyr.

Fricamping eller campingplass?

Det er mange måter å campe på, og alle campere har forskjellige preferanser. Fordelen med overnatting på camping­plass er muligheten for å koble seg til 230 volt strøm, og tilgang til vann, toaletter og dusj. Men du må også regne med å bo tett på andre.

Med fricamping står du friere i valg av plass, og du kan stå mer privat i naturen. Vi ønsket å teste begge alternativene, og be­nyttet natt to til å campe ved Bekkjevatnet som ligger langs veien på vei mot Førde.

Her ble det tid til fisking, øl og rødvin. Et­tersom man ikke er koblet til strøm, må man bruke av bobilens forbruksbatteri eller gass for å holde kjøleskapet kaldt og bobilen varm. Dette stiller du inn på en skjerm inne i bilen.

Morgenbad og dotømming.

De aller ivrigste i gjengen startet dag tre med et forfriskende morgenbad i fem graders fjell­vann. Her ble det speilegg og kaffe på gassblusset til frokost, før vi igjen kjørte ut på smale veier og gjennom lange mørke tunneler.

En ting vi ikke hadde gledet oss til var å tømme septiktanken. Denne er ikke altfor stor og vi hadde hørt at det var bedre å tømme litt for ofte enn litt for sjelden. Nå var det bare å brette opp er­mene.

Heldigvis var dotømmingen på ingen måte så ille som vi hadde sett for oss. Mange bensinstasjoner har lagt til rette for hygienisk tømming. Se etter skil­ting langs veien.

Målet for dagen var Hoddevik på Ytre Stadlandet – én kilometer finkornet sandstrand, perfekt for surfing. Veien dit er smal med mange svinger og bratte bakker. En morsom utfordring for en nyutsprunget bobilsjåfør.

Her ligger campingplassen helt nede ved stranden. Det anbefales å booke plass på forhånd. Om du ønsker å leie surfeutstyr, er det mulig på Stad Surfing eller Lapoint. Vi får plass med utsikt over havet, og med pølser i pannen – og en solnedgang av de sjeldne – synes vi bobiltilværelsen virkelig begynner å smake.

Tunge skyer

Vi våkner til lyden av regn som hamrer på taket og en bobil som gynger. Værmeldingen varslet om kraftig vind i løpet av natten, men heldigvis let­ter været før frokost. En kopp sort gull innabords og vi er klare for å kjøre videre mot siste etappe som er Stryn og Briks­dalsbreen.

Det tok ikke lang tid før bobilen overbeviste oss. Et liv på veien uten stress, og med friheten til å bo nesten hvor vi vil. Denne gjengen er i alle fall storfornøyde med gleden bobillivet har gitt oss, og med alle fordommer lagt til side, så gleder vi oss allerede til neste tur.

Takk til Kroken Caravan på Kløfta for lån av bobil til denne reportasjen.

Pssst! Hold deg oppdatert – her har vi samlet guider og tips til steder, aktiviteter og ting du kan gjøre i Norge i sommer.