Camilla Grythe

Maler Camilla Grythe: - Jeg jobber ofte 12–15 timer i døgnet, og da helst om natten

For kunstneren, som ofte bruker seg selv som modell, har søvnrytmen alt å si. Da er det godt å bo alene i et stort hus.

LYS OG FARGER: For Camilla Grythe handler det i stor grad om å fange lyset som ikke lar seg fange i maleriene sine.  Foto: Anne Vesaas
LYS OG FARGER: For Camilla Grythe handler det i stor grad om å fange lyset som ikke lar seg fange i maleriene sine. Foto: Anne Vesaas Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

KUNST:Maler Camilla Grythe ble født i Oslo i 1974. Hun er utdannet ved Academy of Art College i San Francisco og Ålesund kunstfagskole.

Helt siden den abstrakte kunsten kom på banen, har den figurative formen blitt referert til som kunsten som bærer i seg referanser til den virkelige verden.  Camilla Grythes bilder er dypt forankret i det figurative formspråket, men de skaper likevel en følelse av noe utenomjordisk. Det er noe i bildene som minner om de impresjonistiske malerne. De som var i sterk opposisjon til salongenes strenge regler og definerte motiver, og heller henga seg til farger, bevegelser og å fange det skiftende lyset i alle dets ulike fasetter. 

Vi møter Camilla Grythe i Oslo. Hun forteller om lange netter foran lerretet, om stillheten rundt huset der hun bor og om valget om å bo alene i Sverige og bruke all sin tid på å male.

Snowboard var første lidenskap

Grythe er oppvokst i Groruddalen i Oslo, og snowboarding var hennes første store lidenskap. 

Men så tok kunsten deg. Hvordan skjedde det?

– Det var nok litt tilfeldig. Jeg hadde ingen kunstnere i familien, men moren min tok meg ofte med på kunstutstillinger. Og som de fleste barn var jeg veldig glad i å tegne. Da jeg hadde brukt både alle penger og all tid på snowboarding, var det faktisk moren min som oppfordret meg til å søke på Ålesund kunstfagskole. Jeg kom inn, og etterpå studerte jeg ved Academy of Art University i San Francisco. Der lærte jeg meg det grunnleggende innenfor den figurative tradisjonen. Det er jo den som ligger mitt hjerte nærmest. Jeg trivdes godt som student, men man blir jo ikke ferdig utlært av å studere. Det er når man er ferdig på skolen at den virkelige læringen begynner. Jeg følte meg kanskje ikke så mye som en kunstner, mer som en som hadde lært seg et håndverk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer