I fem lange år har Solli plass i Oslo sett ut som en eneste stor byggeplass. Lokalene til gamle Oslo Lysverker, på svimlende 28 000 kvadratmeter, er nemlig blitt pusset opp og restaurert.

Nå huser de ærverdige lokalene hotellkongen Petter Stordalens nye luksushotell Sommerro - etter adressen Sommerrogata 1.

Men hadde Oslo Lysverkers generaldirektører Alf Indrebø eller Erling Eriksen vandret gjennom det nye hotellet, er det ingen tvil om at de hadde trukket på smilebåndet. Og det samme hadde nok arkitektene Andreas Bjercke og Georg Eliassen gjort.

For fasade og interiørdetaljer er nærmest identisk slik det var da Oslo Lysverker åpnet sitt hovedkontor 12. mars 1932.

Også de sagnomsuste «hakekorsene» i smijernsporten er bevart. Det forteller Siri Løining, Director of Brand på Sommerro, når hun tar KK med rundt på omvisning på hotellet - bare dager før åpningen.

Det uåpnede hotellet kryr av hjelm- og refleksvestkledde arbeidere, som haster rundt i korridorene. Noen triller på splitter nye art deco-møbler spesialdesignet av den New York- og London-baserte designduoen GRECODECO, mens andre står på stiger og legger siste hånd på det flunkende nye elektriske anlegget.

- Det er en kjempedebatt rundt det mange tror er hakekors, og flere lurer på hvorfor vi ikke bare kan fjerne portene. Men vi kan ikke fjerne en del av historien. Dessuten har smijernsporten ingen tilknytning til andre verdenskrig, men den symboliserer derimot energi, forklarer Siri.

Aldri vurdert å fjerne smijernsporten med «hakekorsene»

Anders Kvernberg, spesialbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, har tidligere opplyst i Aftenposten at svastikaen, som er hakekorsets opprinnelige navn, i mellomkrigstiden ble brukt som et symbol for elektrisk kraft.

«Tegnet har en viss likhet med en turbin, og det var også fra før assosiert med lys, bevegelse og energi», skriver Kvernberg.

Arkitektenes tegninger av smijernsporten er datert 1931 - to år før Hitler ble rikskansler i Tyskland og flagg med det nyinnførte nazi-symbolet ble innført som landets nasjonalflagg.

Hitler skal ha drodlet frem nazi-symbolet allerede i 1920, men det er lite trolig at arkitektene Bjercke og Eliassen visste hvor symboltungt detaljene i smijernsporten med årene kom til å bli.

- Har dere vurdert å fjerne den?

- Nei. Dette er et samarbeid med Byantikvaren, og vi har hatt over 100 møter med dem. De har lagt klare føringer på hva som skal bevares, og hva vi kan gjøre noe med. Det meste av det som var bevart var intakt, som vi har restaurert og satt tilbake igjen. Derfor var det aldri en diskusjon om at smijernsporten skulle fjernes, for den er en del av historien til Oslo Lysverker, og vår oppgave å videreføre, sier Siri videre.

Nazistenes ariske prakteksemplar var jødisk jentebaby

Se flere bilder under:

Ikonisk utsmykking

Innsiden av hotellet er et museum i seg selv, med kunsteriske detaljer som maler Per Krohg og billedhugger Asbjørg Borgfelt i all hovedsak står for. Sistnevnte står for de 24 vakre marmorrelieffene som pryder inngangspartiet til hotellet, og som viser scener fra elektrisitetens anvendelse i dagliglivet.

Krogh, som var sønn av kunstnerne Oda og Christian Krohg, fikk den nette sum av 13 000 kroner i honorar i 1930 for å utsmykke hele Oslo Lysverker - som består av freskomaleriet i Ekspedisjonshallen, takdekorasjonene i Krohgsalen og mosaikken ved bassenget på Vestkantbadet.

Alt godt bevart og restaurert til glede for hotellets gjester og besøkende.

- På freskomaleriet i Ekspedisjonshallen har han forsøkt å vise hva som skjedde da strømmen ble påskrudd, og hvor stor betydning det hadde for folk å endelig få strøm. Det som er litt gøy er at han har malt inn sin andre kone, Ragnhild Helene Andersen, som står og støvsuger. Hun var litt smalere i livet enn alle de andre, sier Siri og ler.

Se flere bilder under:

I Lysverkets gamle kantine, som nå er blitt gjort om til den nevnte Krohgsalen, er originalfarger og takdekorasjon tatt vare på. De 16 kalkmaleriene på tørr mur, såkalte al secco-malerier, er Krohgs tolkninger av arbeidslivet før elektrisitet gjorde sitt inntog i by og hverdagsliv.

Også den ikoniske og fredede Krohg-mosaikken, som har prydet veggen ved svømmebassenget på Vestkantbadet, er intakt. Dette er noe hvermannsen endelig kan se med egne øyne igjen, nå som Vestkantbadet åpner for allmennheten, så vel som hotellets gjester, etter å ha vært stengt siden 2018.

Samtidsillustratøren Bendik Kaltenborn har fått æren av å føre Krohgs lekne strek videre - og er å se på flere interiørdetaljer på de til sammen 231 hotellrommene Sommerro består av.

Hørt om «nakations»? En av de hotteste reisetrendene!

Unik utsikt på takterrassen

- Kom, så skal jeg ta deg med opp på taket! Men da må du belage deg på å gå trapper, sier Siri med et smil.

Heisen som skulle ha tatt oss med til den flunkende nye takterrassen er foreløpig ikke i drift, men når trappene ser ut som et kunstverk i seg selv, og gir assosiasjoner til en slags moderne Titanic-entree, er det ingenting jeg heller vil enn å gå trapper.

På toppen av hotellet, med panoramautsikt over hovedstaden, befinner det berømte utendørssvømmebasset seg - som Osloborgere bare har hørt gjetord om. For Sommerro-bassenget er Norges eneste åpne utendørs takterrassebasseng.

Tilgjengelig dersom du er gjest på hotellet, eller deltar på badstueprogram om vinteren.

TAK er navnet på den nordisk-japanske rooftop-restauranten på toppen av hotellet - som den svenske stjernekokken Frida Ronge står i bresjen for.

- Nede kan du bare droppe innom, men her på toppen må du booke bord. Dette er søsterrestauranten til Frida Ronges restaurant TAK i Stockholm. Hun er en superkul dame, og er nærmest som en yngre utgave av «vår egen Wenche». Veldig opptatt av å bruke lokale råvarer!

Nå kan du få en «Instagram-butler» til å ta feriebildene dine

Ønsker å bli en kulturinstitusjon i hovedstaden

Etter hvert som Siri tar oss med rundt i etasjene på hotellet blir det raskt klart at dette ikke er et «klassisk hotell», kun myntet på overnattingsgjestene.

Her skal det avholdes jazzkonserter i baren i Ekspedisjonshallen, vises gode, gamle klassikere i den intime kinosalen, være mulig å ta seg en real styrkeøkt på treningssenteret i kjelleren, serveres afternoon tea på ekte vis til tonene fra Steinway-flygelet i restauranten To Søstre, eller sitte og lese bok på biblioteket - uten at du i det hele tatt trenger å ha rom på hotellet.

Det er også derfor de har valgt å legge resepsjonsområdet et stykke unna hovedinngangen, og heller ønsket at gjestene skal møte på Kafé Lucy - oppkalt etter Per Krohgs første kone - i det de entrer hotellet.

- Vi har ønsket å fjerne hotellterskelen, for mange føler at de ikke har grunn til å gå inn på et hotell med mindre de bor der selv. Men dersom man får kaféfølelsen med én gang, og man begynner å kjøpe morgenkaffen sin her, og personalet etter hvert blir kjent med deg, da skapes en hyggelig atmosfære, og det er det vi ønsker, forteller Siri.

Og selv om de vil at gjestene skal oppleve hovedstaden og alt det byen har å by på, vil de veldig gjerne også at gjestene skal bli på hotellet, og ta for seg av tilbud og aktiviteter som tilbys.

- Staycation-konseptet har hatt en enorm oppsving, mye på grunn av pandemien, men vi har sett i etterkant at det er mange som synes at det er deilig at hotellet kan tilby alle fasiliteter. Og det tør jeg påstå at Sommerro kan, sier Siri med et smil.

Det er ingen tvil om at hotellet er skapt både for overnattende gjester, men også for besøkende både fra Oslo, resten av landet, samt internasjonale turister. Tanken er nettopp at Sommerro skal bli en kulturinstitusjon.

- Petter har vært veldig bevisst på at Sommerro skal være et sted som folk har lyst til å henge. Det er veldig utbredt i Sverige, blant annet, mens vi nordmenn har vært litt mer reservert der. Men kan vi ikke bare dra et sted for å henge, uten nødvendigvis å ha flere planer enn det? spør Siri retorisk, og fortsetter:

- Jeg er nesten hundre prosent sikker på at de barrierene blir brutt her hos oss, fordi terskelen føles lett å gå over, nettopp fordi at vi har tatt grep som skal gjøre at du føler deg velkommen med én gang - uavhengig av om du er sovende gjest eller ikke.

Staycation - den nye ferietrenden!

Det er ingen tvil om at Siri, Director of brands på Sommerro, kribler etter å åpne hotellet for sovende gjester og andre besøkende. Hun er selvutnevnt «hotell-nerd», og har jobbet i bransjen i over 30 år.

Sommerro har hittil i karrieren vært det største og mest givende prosjektet for henne, forteller hun KK, mye fordi hun kan kombinere både hotellvirksomhet og historieinteressen.

- Jeg har jobbet med hoteller hele mitt liv, helt siden jeg var 16 år, og nå er jeg snart 50. Jeg må være ærlig og si at dette har Norden faktisk aldri sett.

Siri tar et langt steg over ledninger og løse fliser som ennå ikke er festet til gulvet, mens hun peker for å advare om at jeg må være forsiktig slik at jeg ikke snubler.

- Man kan godt finne lignende i andre storbyer i verden, men ikke i nærheten av den sammenkoblingen med historie og det å få det autentisk og ekte, slik vi har gjort med Sommerro. Jeg må si at den historiefortellingen vi kan få lov til å viderebringe gjennom hotellet de neste 100 årene, og til de neste generasjonene, det er et privilegium å kunne være med på.

Hotell Sommerro åpner for publikum og gjester torsdag 1. september 2022.

Øvrige kilder: Store norske leksikon, Sommerrohouse og Digitalmuseum