Kunst

Willibald Storn lager kunst som vekker reaksjoner: - I noen land ville jeg blitt fengslet eller steinet for det

Storm ønsker at kunsten hans skal fortelle og berøre. Da blir den ofte politisk.

80 ÅR: Willibald Storn understreker at kunsten gjør at han føler seg yngre. Foto: Bjørn Wad
80 ÅR: Willibald Storn understreker at kunsten gjør at han føler seg yngre. Foto: Bjørn Wad Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

KUNST.NO: Gjennom en blå port, bak et rosa hus. Snøen laver ned over bakgården på Kampen denne formiddagen tidlig i mars. Inne i atelieret er det heldigvis varmt, og Storn møter meg med en hjertelig klem selv om vi aldri har sett hverandre før. I 25 år har dette vært ankeret for hans utrettelige produksjon, og overalt hvor jeg vender blikket ser jeg et påbegynt eller fullført prosjekt. Selv på gulvet under stolen jeg sitter på, har han malt noe. 
 
Det har gått snart seksti år siden Storn kom fra Østerrike til Norge som sjømann og begynte som hospitant på Statens kunst- og håndverksskole. I tiårene som fulgte gjorde han seg bemerket som en venstreradikal og banebrytende kunstner, initiativtaker til GRAS-gruppen og mannen bak Norges første installasjon Coca-Donald Samfund – Ikke ta meg! (1969). Senere har han utforsket en rekke uttrykksformer, alltid med en samfunnsengasjert forankring.

LES OGSÅ: Billedkunstner Alf Christian Hvaring: - Et bilde skal ikke bare være vakkert å se på

DAGBØKER: Gjennom mange år har Storn lagd bøker fylt av utklipp, ideer, sitater og tegninger. Foto: Bjørn Wad
DAGBØKER: Gjennom mange år har Storn lagd bøker fylt av utklipp, ideer, sitater og tegninger. Foto: Bjørn Wad Vis mer

GJENBRUK: Storn lager kunst av det andre kaster. Foto: Bjørn Wad
GJENBRUK: Storn lager kunst av det andre kaster. Foto: Bjørn Wad Vis mer

Politisk kunst

Målet til Storn har alltid vært at kunsten hans skal fortelle og berøre. Han viser meg store lerret fylt ut til kantene med eksistensielle utbrudd på tysk og klesplagg besynderlig dekorert med søppel. Tyggispapir, røykpakker og flaskekorker.
 
– Jeg har funnet dette skrotet på gaten, selvfølgelig. Jeg ville aldri kjøpt slike ting selv. 
 
Og før jeg vet ordet av det har Storn dreid samtalen vår inn på det politiske.

– Tredje verdenskrig kommer til å handle om vann, sier han høyt, og de lyseblå øynene gløder.

Jeg legger ned notatblokken for å delta i diskusjonen. Vi snakker videre om hvordan Vestens innblanding i Midtøsten har spilt falitt og nå slår tilbake på oss i form av terror og flyktningkrise, sosialpolitikk, det amerikanske valget og paven. Det er åpenbart mye som er problematisk i disse dager også. Så slår det oss begge hvor fantastisk det er å kunne sitte slik en ordinær fredag og si hva vi vil, uten å frykte noe som helst.

– Vi er veldig heldige som har ytringsfrihet i Norge. Jeg setter virkelig pris på å kunne lage politisk kunst og komme unna med det. I noen land ville jeg blitt fengslet for å gjøre det samme, eller enda verre, steinet. Så det er en sann fryd å få holde på med det jeg gjør. Jeg gjør det fordi jeg kan, og er takknemlig for at jeg fikk denne muligheten i livet.

Du holder deg sprek!

– Joda, men jeg liker ikke å fylle 80. Jeg skulle helst skrudd tiden tilbake 20 år, til jeg var 60. Det var en fin tid. Nå merker jeg for alvor at alderen har forandret meg. Men kunsten holder meg, om ikke ung, så yngre. Hadde jeg ikke laget kunst, så ville jeg kjedet meg i hjel!

LES OGSÅ: Gala forlot mann og barn for å bli Salvador Dalis elskerinne

Referanser til afrikansk estetikk

Storn viser meg rundt i atelieret og tar meg med inn på et bakrom hvor det er hyllerekker fulle av permer med negativer og kassetter med lysbilder. Han har fotografert hele livet, og det har stadig fått større plass i kunstnerskapet hans.

Du hadde nylig et stort oppdrag, å utforme Fredsprisdiplomet 2015. Det var også første gang diplomet var et fotografi – en afrikansk gutt med bind for øynene, som et symbol for en usikker fremtid i en verden med krig og konflikter. Hva syntes du om den jobben?

– Den likte jeg svært godt! Det føltes også helt naturlig, siden det er det jeg gjør, altså å lage kunst med et politisk budskap. Det ble dessuten et spesielt sammentreff siden prisen gikk til afrikanere, Den tunisiske kvartetten. Slik sett ble motivet enda mer relevant. 

Kunsten din har jo mange referanser til tradisjonell afrikansk estetikk?

– Jeg føler et visst slektskap med dem ja, en dragning mot kulturen og billedspråket. Afrikanere har opplevd mye undertrykking. Denne urettferdige behandlingen kjente jeg på selv da jeg vokste opp i en arbeiderklassefamilie i Østerrike under andre verdenskrig i en tid preget av fascisme og nazisme.

Hva annet inspirerer deg?

POLITISK BUDSKAP: Willibald Storn er ikke redd for å mene noe gjennom kunsten.  Foto: Anne Vesaas
POLITISK BUDSKAP: Willibald Storn er ikke redd for å mene noe gjennom kunsten. Foto: Anne Vesaas Vis mer

- Reiser. Jeg er mye ute og reiser, og var nylig i Kina. Jeg har litt dårlig samvittighet for den lange flyturen, da. Alle utslippene. Men avgangen hadde vel gått uansett, med eller uten meg. Og i atelieret får jeg alltid energi.

Grensesprenger

I en stor bokhylle står tett i tett med forseggjorte dagbøker, som Storn har laget to av årlig over en lang periode. De er proppfulle av tegninger, små malerier, utklipp, egne notater og ymse rariteter han har plukket opp. Som kunstneriske scrapbooks. Disse har han tenkt å vise frem på jubileumsutstillingen, så publikum kan få et innblikk i den kreative prosessen hans.

Det skjer mye i motivene dine som overskrider virkelighetens grenser?

– Det er kunstnerens oppgave å tenke utover det som er fysisk mulig. Du må bruke fantasien og forestille deg mer enn det som allerede er. Hvis jeg leser noe, hører noe, ser noe, så utløser det et skred av ideer. Jeg leker meg! Og jeg synes det rett og slett er provoserende hvordan noen folk fornekter sin egen fantasi.

LES OGSÅ: Stjernefotograf Terry O'Neill avslører hemmeligheten bak et av hans mest kjente bilder

Storn spretter opp fra stolen og henter frem flere bøker han har publisert, med tegninger og lyriske vers, mange med eksplisitt seksuelt innhold.

NY KUNST: Åttiåringen Storn er fortsatt produktiv og lager stadig nye kunstverk.  Foto: Bjørn Wad
NY KUNST: Åttiåringen Storn er fortsatt produktiv og lager stadig nye kunstverk. Foto: Bjørn Wad Vis mer

Men du, vi må nesten snakke litt om kropp og sex.

– Jeg liker ikke ordet sex, erotikk er bedre. Jeg har alltid vært opptatt av det, men føler at jeg har blitt litt misforstått. For meg handler det om kjærlighet. Jeg er fascinert av dramaet som utspiller seg mellom oss mennesker. Erotikk er en måte å vise kjærlighet på. Det er vakkert, og helt nødvendig for at livet skal fortsette. Kampen for å overleve. Enten så får du det til, eller så går du på trynet. Jeg er forresten forbauset over hvor lett unge mennesker i dag har for å snakke om porno. Jeg sier ikke at det er rett eller galt. Det er bare overraskende.

Det er interessant. Tror du den lett tilgjengelige pornografien kan legge en demper på spenningen?

INSPIRASJON: Bokhyllene til Storn er fylt av inspirasjonen han har samlet inn. Foto: Bjørn Wad
INSPIRASJON: Bokhyllene til Storn er fylt av inspirasjonen han har samlet inn. Foto: Bjørn Wad Vis mer

– Nei, det tror jeg ikke. Porno tilfredsstiller kun et øyeblikks kåthet. Den evige søken etter ekte kjærlighet og bekreftelse gjør at spenningen aldri forsvinner. Jeg har selv alltid vært på jakt etter den store kjærligheten. Det å se noen inn i øynene og si at du elsker dem, og mene det – kan det bli større? Og ekte kjærlighet handler ikke om erotisk akrobatikk. Det handler om å stimulere det åndelige, om å kunne snakke sammen.

Hvis du kunne gitt noen råd til den unge Willibald Storn i starten av hans karriere, hva ville det vært?

– En er nødt til å gå en kronglet vei som kunstner. Det er selvfølgelig viktig å erkjenne at en har litt talent, og så er det bare å jobbe på. Da kommer du inn på rett spor. Men jeg kunne godt vært smartere. Jeg har gjort mye dumt. Kverulanten i meg har ført til at jeg ofte har agert for raskt. Jeg kunne tatt bedre vare på meg selv og disponert kreftene bedre. Og så kunne jeg vært mer egoistisk og fokusert på profitt, men da måtte jeg inngått allianser jeg ikke kunne stått for.

Jeg synes det er noe du skal berømmes for. Du har vært tro mot deg selv hele veien, det er noe å være oppriktig stolt av.

– Det er jeg enig i. Men jeg er en pessimist, og dessverre så har jeg ofte rett.

Tekst: Ingrid Lie Fineart.no/KUNST

Denne saken er opprinnelig publisert i magasinet KUNST, som gis ut av Fineart.no - Norges største utbyder av kunst og grafikk på nett.  Til info: Fineart.no (og magasinet KUNST) er et heleid datterselskap av Aller Media AS - som også eier KK.no.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer