Du er sent ute til jobben og ser at bussen akkurat har kjørt, og det første du tenker er at hvis bare kjæresten din ikke hadde tvunget deg til å kose litt ekstra i sengen i dag tidlig, så hadde du rukket den. Det er så typisk ham.

Vi kan alle ha perioder i livet der vi føler at alt går galt og ingenting går vår vei. Men når det skjer, hva er da din første tanke?

LES OGSÅ: - Sjalusi er helt naturlig, men i noen tilfeller kan det gå for langt

Leter du umiddelbart etter noe eller noen å skylde på, annet enn deg selv? Da spiller du «the blame game». Og dessverre er det ofte våre nærmeste som får skylden.

– En som stadig plasserer seg selv i en offerrolle kan ha vansker med å se konsekvenser av egne valg og handlinger. De kan fraskrive seg ansvaret for å skape lykke og positivitet i eget liv og i partnerens/familiens liv, sier Ulla Aasland, som er sexologisk rådgiver med privatpraksis i Porsgrunn, til KK.no.

Dette tror hun kan skape store vanskeligheter i et parforhold.

– Hvis den ene parten skal stå ansvarlig for forholdet, mens den andre er negativ og bearbeider andre for egen smerte, stilleståendehet og passivitet, så kan forholdet bli negativt og uten vekst, forklarer Aasland.

LES OGSÅ: - Det kan være like usunt å krangle for lite som å krangle for mye

En psykologisk straff som gir makt og kontroll

Også Sondre Risholm Liverød, som er psykologspesialist ved Sørlandet Sykehus og driver nettsiden Webpsykologen.no, mener det er vanlig at «offeret» ser på seg selv som den lidende part i alle situasjoner. Et eksempel er den voldelige ektemannen som skylder på at kona er en flørt.

– Det er mange problemer med å se på seg selv som et offer. Men hovedproblemet er at offerposisjonen på sett og vis legitimerer eller tillater «offeret» å oppføre seg på hvilken som helst måte, uten å se effekten eller ta ansvar for egne handlinger, sier han til KK.no.

Skyldfølelse er nemlig noe som binder mennesker sammen på en langt mer ettertrykkelig måte enn en oppriktig innrømmelse av underliggende følelser.

– Skyld er dermed ofte en mye «verre» psykologisk straff enn sinne eller andre kraftige følelser. Det familiemedlemmet som har evnen til å pålegge andre skyld, er alltid den som har mest «makt» og kontroll i en familie, forteller Liverød.

Han påpeker at dette ikke er et tegn på ondskap, men et uttrykk for en mangel.

– Dette er noe vi kaller for en primitiv forsvarsmekanisme. Det ligger en usikkerhet og frykt i bunnen som man ikke orker å konfrontere. Det kan være en frykt for livet i seg selv og det ansvaret som følger med, eller en frykt for å mislykkes, sier han og forklarer videre:

– Fordi man ikke har trygghet nok i seg selv til å ta ansvar for livet man lever, følelsene man har og valgene man tar, finner man heller noe utenfor seg selv å skylde på. På den måten kan man holde på offerrollen.

LES OGSÅ: Blir du mobbet av partneren din?

Hindrer framgang og ødelegger forhold

«Jo jeg skulle gjerne ha spist sunnere og trent litt mer, men kjæresten min holder meg tilbake fordi han vil alltid at vi skal spise kaloririk mat og se film på kveldene.»

Det er en «fin» unnskyldning, men hvis man alltid ser på seg selv som et offer for andres feil og dumheter så trenger man liksom ikke gjøre noe. Du kan jo bare peke fingeren på noen andre.

LES OGSÅ: - Jeg er sterk, jeg er smart og jeg er ikke et offer

Når vi plasserer skylden hos partneren vil vi både forsure deres liv, men også stå i veien for vår egen fremgang, mener Eva Tryti, som er psykolog, parterapeut og forfatter.

– Det er vondt å være den som alltid får skylden, men det er også vondt å være bitter og synes synd på seg selv hele tiden. Det vil holde deg tilbake i livet, så vi må akseptere at det av og til skjer dumme ting, sier hun til KK.no.

Hun er enig med Liverød om at å kaste skylden på andre kan skape en skjev maktfordeling i familier og parforhold.

– Dette er noe vi kaller «den svake parts makt». Det er den makten du får når det er synd på deg, fordi det spiller på samvittigheten. For eksempel kona som sier: «Bare gå ut og ha det moro du, jeg kan sitte her alene jeg», forklarer Tryti.

I noen tilfeller kan det å skylde på andre ha noe med personligheten din å gjøre (som for eksempel hos narsissisten). I andre tilfeller kan det være et mønster du har havnet i, for eksempel hvis det skjer noe sårende og vondt i livet ditt som det tar tid å komme over.

– Hvis man blir sittende fast i offerrollen og man ikke kommer seg videre, så tror jeg man trenger profesjonell hjelp. Ellers kan man til slutt ende opp med å hate hverandre, eller at forholdet rett og slett tar slutt, forteller hun.

For husk, de menneskene som er de såkalt «lykkeligste», er ikke nødvendigvis de som opplever minst smerte og motgang. Det er de som makter å møte det med erkjennelse og aksept.