«Neida, du er ikke stygg på håret i dag», «Selvfølgelig er jeg ikke sjalu på den nye, pene kollegaen din» eller «Jeg har trent fem ganger denne uken...»

De aller fleste av oss lyver innimellom, noen ganger om småting og andre ganger om noe større og mer betydningsfullt. Det er helt normalt, men personer som ikke er så vant til å lyve blir oftere tatt i løgnen enn de som har trent på det over tid.

Se for deg at partneren din vanligvis er rolig, humoristisk og selvsikker, men plutselig sier han «Jeg lyver ikke» eller «Jeg har ikke vært utro», og du merker at noe med toneleiet og kroppsspråket avviker fra normalen. Hvorfor snakker han på den måten? Er det grunn til mistanke?

Det er mange grunner til at det kan være vanskelig å avsløre om noen lyver, blant annet at vi stort sett er naive og godtroende. Vi ønsker å tro det beste om personer vi er glad i, og vi går som regel ikke rundt og mistenker at andre lyver.

Samtidig burde det være lett å gjennomskue en person som du kjenner såpass godt, så hvorfor er det så vanskelig å avsløre en partner som lyver?