KYSSE OFFENTLIG: Ikke alle liker å vise følelser offentlig. FOTO: NTB Scanpix
KYSSE OFFENTLIG: Ikke alle liker å vise følelser offentlig. FOTO: NTB Scanpix
Vise følelser:

Derfor misliker noen å vise følelser offentlig

Kan være flere grunner, og det kan skape problemer for noen.

Det er vel ikke hverdagskost å se et par råkline offentlig her i Norge, men det er jo koselig å holde hender og kose litt? Noen av oss misliker derimot dette sterkt.

Hvorfor er vi så forskjellige på dette punktet - og kan det by på problemer dersom den ene aldri vil vise kjærlighet offentlig?

Psykologspesialist Eva Tryti forklarer at vi rett og slett er veldig ulike når det kommer til å vise følelser for kjæresten offentlig, og grunnene varierer:

- Det varierer mellom kulturer. Det varierer også ofte fra familie til familie hvor mye man «koser» som par, med barna og ikke minst når andre ser på, sier hun til KK.

Tradisjonelt er jenter mer oppdratt til å vise kjærtegn offentlig enn gutter, forklarer hun. I tillegg spiller personlighet inn:

- Er man født mer innadvendt, sjenerer man seg gjerne mer for å vise kjærtegn offentlig enn det utadvendte gjør. Men når det er sagt, bør man likevel la seg påvirke litt av kjærestens stil, behov og forventninger. Man bør finne et slags kompromiss, sier Tryti, og fortsetter:

- Og NB! En som i en lang startfase er nesten «allergisk» mot kjærtegn og å holde hender offentlig, kan jo mistenkes for ikke å være ærlig. Det blir litt som å i lang, lang tid ikke få hilse på kjærestens familie og venner. Her må man skjerpe seg. Og som kjæreste må man kreve noe!

LES OGSÅ: - Hvorfor har menn vanskeligheter for å snakke om følelser?

INNADVENT ELLER UTADVENT: Personlighetstypen vår kan påvirke om vi liker å vise følelser offentlig. FOTO: Shutterstock
INNADVENT ELLER UTADVENT: Personlighetstypen vår kan påvirke om vi liker å vise følelser offentlig. FOTO: Shutterstock Vis mer

Kan ligge noe mer bak det

Psykolog Andreas Løes Narum i parweb.no tror at evnen til å vise følelser offentlig er påvirket av hvordan vi vokste opp.

- Jeg tenker at det handler om hva man er vant med hjemmefra. Er man for eksempel oppvokst med at svakhet må unngås for en hver pris, og at det å vise følelser er å vise svakhet, kan det ligge en sperre der som voksen, som gjør at man ikke greier å vise følelser offentlig, sier han til KK.

Han trekker også frem at Norge er et land der vi ikke viser følelser like lett som i andre land. Mange opplever også at det å vise følelser for hverandre er en veldig privat ting, og ønsker derfor ikke å gjøre det blant mange andre mennesker.

- Fikk du mange klemmer som barn, vil en klem være normalt for deg. Fikk du kun én klem i året, vil klemmer være unormalt for deg, og noe som må rasjoneres, sier han.

Han bruker apekatter og pingviner som metafor for det å vise følelser. Pingvinfamilier står stille og bytter plass annenhver uke, det er det vi ser av bevegelse hos dem. Apekattfamilier, derimot, er høyt og lavt.

- Er du født i en pingvinfamilie, vil apekattene være skremmende, og motsatt. Den andres oppførsel oppleves som fremmed, truende og vanskelig å forholde seg til.

Særlig i pressede situasjoner gjør vi det vi er er best trent til, forklarer psykologen. Er du vant til å være pingvin, prøver du antagelig å komme deg vekk fra en som viser følelser som en apekatt, mens apekatten blir urolig av dette og følger etter. Det er vondt for begge parter. Den oppførselen de er vant til fører til krisemaksimering, og avstanden mellom partnerne kan bli stadig større.

- Hvis den ene gir et kjærtegn og den andre trekker seg unna, kjennes det gjerne sårt for den avviste. Det er heller ikke lett å fortelle partneren om egne reaksjoner når man aldri har gjort det før, sier Narum.

Viktig å snakke åpent med hverandre

Det er viktig å øve på å snakke om slike ting, mener psykologen. Det er ofte noe man må trene på over lengre tid.

Dersom en, eller begge, trekker seg unna, er slike samtaler vanskelig å få til. Narum understreker at det å snakke bedre sammen, ikke er noe man øver seg opp til på fem minutter. Dere må ha et treningsopplegg.

- Det er som med et maraton: Du begynner ikke å løpe 42 kilometer dersom du ikke har gjort det før. Jeg har erfart at det er lurt å begynne å snakke om ting som ikke allerede er betente temaer. Vanligvis anbefaler jeg å begynne med å snakke om ulikheter i personlighet. Enten må man da finne en parterapeut, eller så må man finne noe på nettet, sier Narum.

- Pass bare på å finne et nettsted som er leid av fagfolk. Det er ikke alle metoder der ute som holder mål.

LES OGSÅ: Hvorfor kommuniserer kvinner og menn så forskjellig?

Til forsiden