Har du hørt uttalelser som «Jeg er så glad for å være singel igjen, eksen min var en skikkelig psykopat», «kompisen min er en psykopat, han bryr seg kun om seg selv» eller «han er så sjalu, han er helt psykopat?»
Psykopati er et omstridt begrep for en personlighetstype som kjennetegnes ved løgnaktighet, manipulering og misbruk av andre mennesker. De færreste av oss er psykopater, og mange misbruker ordet uten at de helt vet hva det betyr.
- Det er vel nesten like mange psykopater som det er ekser, i alle fall hvis det er litt kjipe brudd, sier Dag Øyvind Engen Nilsen, som er psykolog og forfatter av boken Psykopattesten til KK.
Norske professorer har tidligere anslått at 10 000 personer i Norge, i hovedsak menn, oppfyller kriteriene for diagnosen psykopat. Det er med andre ord langt færre psykopater enn ekser i Norge.
Så hva er grunnen til at vi i stor grad misbruker et så alvorlig begrep?
Tenker ikke over betydningen
Ord som brukes i dagligtalen er som regel ikke avgrenset slik som et faguttrykk, og spiller som regel på en side eller væremåte ved personen.
«Han er drittsekk som aldri ringer tilbake, eller hun er en drittkjerring som bare er hyggelig så lenge hun får viljen sin.» Vi setter oss aldri ned og avklarer hva vi mener med disse ordene.
- Tenk deg at du trøster en venn eller venninne og sier «Jeg skjønner at du er sint, men er du sikker på at drittsekk er rett ordvalg? Slik jeg definerer begrepet mangler det to kriterier...» Det blir absurd. Vi kommuniserer for å bli forstått der og da, sier Engen Nilsen.
– Hvordan kunne jeg la meg lure på den måten?
Lite sannsynlig at eksen er psykopat
Selv om du får høre at noen du kjenner er psykopat, kan det altså være greit å ta den informasjonen med en klype salt.
- De færreste av oss er psykopater. De fleste psykologer har også gått bort fra den betegnelsen, og kaller det antisosial personlighetsforstyrrelse. Begrepet psykopat er et folkebegrep, et maktbegrep.
Det sier Thomas Winther, som er familieterapeut og sexolog ved Curasenteret til KK.
Det er ikke uvanlig at skjellsord blir hentet fra psykiatrien og det finnes flere eksempler på det, som for eksempel ordet mongolid som tidligere ble brukt om personer med Downs syndrom, men som nå oppfattes som støtende.
- Hvis man kaller en person for en psykopat, skaper det et bilde av en person som ikke er hyggelig. Det er blitt et skjellsord og et slangord, men mest sannsynlig er ikke vedkommende psykopat, forklarer Winther.
Han sier at mange bruker begrepet for å beskrive eksen, gjerne for å skape forståelse for hvorfor de avsluttet forholdet. Det er lett å forstå at noen ønsker å avslutte et forhold til en psykopat og man får lett sympati fra andre.
- Personer som har diagnosen antisosial personlighetsforstyrrelse har ofte hatt en oppvekst med lite kjærlighet og empati, og gjerne vold. Vi formes av det miljøet vi vokser opp i, og lærer av å se på andre. Hvis en aldri opplever empati i oppveksten, er sannsynligheten liten for at en får mye empati som voksen. Men her finnes det selvsagt unntak, sier han.
Det flommer med andre ord ikke over av psykopater der ute, men begrepet blir hyppig brukt.
Frykter du at du selv er psykopat? Da er du det trolig ikke
Misbruker begrepet
- Hvorfor misbruker mange begrepet psykopat?
- Du lurer på hvorfor mange kaller eksen psykopat på tynt grunnlag? Grunnen kan være at psykopatiske trekk er vanlige. De fleste har dem i lav grad, noen sterkere, noen enda sterkere og noen veldig sterkt. Da blir spørsmålet hvor man skal sette grensen. Grensen er like tilfeldig som når man sier at en er tykk eller tynn, stor eller liten, eller helt vanlig, sier Svenn Torgersen til KK.
Han er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, og har i mange år forsket på personlighet.
Etter et brudd kan grensen for hvem man kaller psykopat synke. Det kan også aktivere atferd som gjør at man oppfører seg mer psykopatisk.
- Så hva kjennetegner egentlig en psykopat?
- Skal man bruke betegnelsen psykopat bør graden av psykopati gå over et visst nivå. Da bør eksen ha et uvanlig behov for makt og kontroll. For eksempel ved å stenge en inne, binde en eller ellers hindre fri utgang på andre måter, forklarer Torgersen.
Generelt bør det være slik at hva som gjøres ikke er uttrykk for å oppnå en ytre vinning, men heller som et maktbehov og sadisme.
- Fravær av anger, mangel på medfølelse og hensynsløs atferd hjelper også, men er ikke nok i seg selv til å komme over terskelen for begrepet. Heller ikke manipulering. Men alt dette tilsier at man har psykopatiske trekk, forklarer han.
- Bare tanken på å møte mamma på gata gir meg panikk
Ønsker å bli forstått
Hvis vi føler oss dårlig behandlet, ønsker vi gjerne at folk skal forstå at vi har blitt dårlig behandlet. Da må vi være tydelige, og sier ofte det som skal til for å bli forstått.
- Dermed er det lett å ty til selve prototypen på en drittsekk, nemlig psykopaten, forklarer Engen Nilsen.
I tillegg er det ikke alltid lett å bli trodd når vi klager på eksen, særlig hvis vi bruker karakteristikker. Vi opplever folk som mindre troverdige når de nedvurderer andre. Folk vil gjerne gjøre sine egne vurderinger, og tror mer på den som illustrerer med opplevelser og eksempler.
- Psykopatbegrepet er på en måte en mellomting mellom en nedvurdering og en beskrivelse. Det følger nemlig av begrepet at vi har blitt utsatt for mange vonde opplevelser, at vi er blitt løyet for, utnyttet, aldri blitt møtt med kjærlighet osv, forteller Engen Nilsen.
Dette kjennetegner psykopaten
Noen sier at de «lurer på» om eksen er psykopat. Da vekkes kanskje interessen i oss, og vi vil vite mer.
I tillegg er det mange som oppfører seg dårlig og for den som opplever dette, kan det godt virke psykopatisk når noen bedrar, er hensynsløs, manipulativ og kontrollerende. Det er jo dette som er de psykopatiske trekkene, men sånn kan alle og enhver se ut som en psykopat fra tid til annen.
- Psykopaten er imidlertid ALLTID slik. ALLTID ute etter noe, ALLTID manipulativ. Spiller ALLTID en rolle. De kan spille venn, kollega eller kjæreste, men rollen betyr ingenting for dem. Psykopaten bryr seg ikke. Bryr seg aldri. Er bare ute etter egen vinning. De gir aldri, med mindre det er for å berede grunnen og lure deg i fellen, forklarer han.
Det kan være vanskelig å forstå at en person du selv føler du er nær, faktisk ikke bryr seg om deg, men psykopater har like lite følelser for deg som for en person de aldri har møtt. De vil aldri løfte en finger hvis de ikke har noe å vinne på det.
- Psykopaten er grådig og målrettet og kjenner aldri på skyldfølelse, selv ikke overfor sine nærmeste. Det er særlig mangelen på skyld som gjør at de er så skadelige, sier psykologen.
I tillegg: Det holder ikke å vite hvordan vedkommende har behandlet deg, du må vite om han eller hun alltid er slik.
Sjekkliste
Engen Nilsen sier at denne sjekklisten kan hjelpe med å bedømme om noen er en psykopat. Flertallet av kjennetegnene må foreligge for at atferden skal kunne regnes som psykopatisk.
- Overfladisk sjarm, eventuelt glatthet
- Selvsentrert, eventuelt storhetsideer om egen verdi
- Kjedsomhet
- Stadig behov for nye impulser
- Uttalt løgnaktighet, eventuelt bedrageri
- Bløffing, manipulasjon
- Manglende skyldfølelse og anger
- Grunne følelser, ufølsomhet; manglende innlevelsesevne i andres situasjon/verden
- Snylting på andre, eventuelt utnyttelse av andre
- Oppfarenhet, lav aggresjonskontroll
- Promiskuøs seksuell atferd
- Atferdsproblemer allerede før 12-årsalder
- Urealistisk planer for fremtiden
- Impulsivitet
- Uansvarlig foreldreatferd hvis personen har barn
- Hyppige ekteskap/samboerforhold
- Ungdomskriminalitet før 15-årsalder
- Bryting av prøvetid; gjentakelse av ulovlige handlinger som er domfelte
- Ansvarsløshet
- Ulike type lovbrudd (for eksempel narkotika, frihetsberøvelse, seksuelle overgrep, vold).
LES OGSÅ: Personlighetsforstyrrelsen flest kvinner har
Dette kjennetegner personlighetsforstyrrelser
Personlighetsforstyrrelser er benevnelsen på tilstander der uhensiktsmessige personlighetstrekk får alvorlige og uheldige konsekvenser for arbeidsliv, familiær tilpasning og psykisk helse. Både for den som har det og omgivelsene.
- De fleste personlighetsforstyrrelser kommer til uttrykk allerede i ungdomsårene og fortsetter inn i voksen alder, men de kan også oppstå i voksen alder etter opplevde traumer eller annen alvorlig psykisk lidelse. Psykopati er en bestemt type personlighetsforstyrrelse som rammer rundt 1 prosent av befolkningen, og som er forbundet med en lang rekke vansker, både for personen selv og for omgivelsene.
Det sier Tove Gundersen, som er generalsekretær i Rådet for psykisk helse til KK.
Når vi bruker begrepet psykopati, betyr det at personens måte å være på i sosiale sammenhenger, tenke og føle om seg selv og andre, er forskjellig fra folk flest.
- De kjenner ikke på tilknytning, empati, omsorg og ansvarsfølelse, og har mindre sperrer mot å bruke vold, er mer impulsive og mer uforsiktige enn andre, forklarer hun.
Kan ha psykopatiske trekk, uten å være psykopat
Det er viktig å se oppførselen i en sammenheng med både tid, situasjon og relasjon.
- For eksempel kan den ”psykopatiske sjefen” oppføre seg helt annerledes med familie og i nettverkssammenhenger. Det kan kanskje være funksjonelt for en leder i noen sammenhenger å ikke ha for mye empati, men på privaten er det ikke så funksjonelt å ha lite empati, forklarer Gundersen.
Psykopati har noen felles kjennetrekk med andre personlighetsforstyrrelser som narsissistisk, dramatisk og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det betyr ikke at mennesker med disse diagnosene har like sterke trekk som de som har psykopatisk personlighet.
- Det er riktignok mange som kan ha ett eller flere personlighetstrekk som er vanlig for en psykopat, uten at man nødvendigvis er psykopat av den grunn, sier hun.
Dette kjennetegner narsissisten
Finnes ulike grader
Alle mennesker har noen “uhensiktsmessige personlighetstrekk”, men det er gradsforskjeller.
- Det kan være noe av det gjenkjennbare som gjør at psykopatbegrepet er lett å ty til når noen har erfart en uhensiktsmessig måte å bli møtt på over tid. Det kan være et uttrykk for dyp fortvilelse hvor det gir mening der og da å plassere ubehaget i en boks, sier Gundersen.
Sorg og sinne viser seg i mange former, og det er lett å ty til sekkebegreper av negativ karakter hvis vi sørger over brudd, av å blir forlatt eller trenger å legitimere at vi har forlatt noen. Grunnen er sannsynligvis individuell og sammensatt.
«Nina» bodde sammen med en psykopat i 20 år: - Han prøvde å drepe meg flere ganger
