De fleste har opplevd det. En vanlig dag som plutselig ender i krangel. Kanskje var det en bagatell som utløste det, litt hår i sluken, etterfulgt av en spøkefull kommentar som plutselig traff et ømt punkt, og dermed var det i gang.
Da datingtjenesten Match.com nylig kartla nordmenns kjærestekrangler i en spørreundersøkelse, oppga 20 prosent at de krangler med partneren ukentlig eller oftere. Mest konfliktfylt er det ifølge undersøkelsen for dem i 40-årene, hvor 23 prosent oppgir at de krangler ukentlig eller oftere.
– Dette er en strevsom tid for mange – med tidsklemme og hverdagslogistikk. Det er også den tiden da mange par dessverre går fra hverandre, sier Emélie Fauque, Nordisk Marketing Manager i Match til KK.
Disse forholdene klarer ikke terapeutene å redde
Gutta sier de tåler mer
Undersøkelsen er gjennomført av analyseinstituttet YouGov, gjennom CAWI-intervjuer, altså digitale spørreskjema, med 1009 personer i alderen 18+ år. Undersøkelsen oppgis å være landsrepresentativ og 48 prosent svarer at de krangler sjeldnere enn en gang i måneden. Konfliktnivået er dermed generelt lavt blant norske par, mener Fauque.
84 prosent oppga at man bør tåle en parkrangel månedlig eller sjeldnere, men gutta synes å ha en mer liberal holdning. 21 prosent av gutta mener nemlig man må tåle en krangel ukentlig, mens bare ti prosent av jentene oppga det samme.
Disse 11 (u)vanene kan ødelegge forholdet
Hva krangler vi om?
Men hva er det så vi krangler om? Hele 55 prosent av de spurte oppgir bagateller som grunn, og småting topper dermed lista. Men hva er egentlig bagateller?
Trine Huseby er samlivsterapeut ved Sundvolden Hotel og driver fagbloggen trinehuseby.no, med teknikker og inspirasjon for par. Hun tar daglige imot par som har kjørt seg fast i mønstre de ikke greier å bryte.
– Når par oppgir at de krangler om bagateller handler det ofte om mer grunnleggende temaer utløst av tilsynelatende bagateller. Smuler på benken eller hår i sluket kan for eksempel trigge spørsmålet om likeverd i forholdet, sier Huseby.
Gamle smertepunkter
Hun får støtte av psykologspesialist og samlivsterapeut Eva Tryti, som har skrevet bøker om parforhold:
– Det hender man krangler om bagateller, mens det egentlig dreier seg om noe dypere, noe man ofte ikke er seg bevisst. Sånt hender det vi må jobbe med i terapien.
Hun trekker frem «det tredje skiftet» som en vanlig årsak til krangler.
– Mange krangler om skjevdeling av husarbeid og omsorg for barn, og husarbeid kan ofte være skilsmissegrunn. «Det tredje skiftet» kommer i tillegg. Dette er oppgavene som faller på den som har overoppsynet med familien. I tillegg til lønnet arbeid, husarbeid og omsorg for barn, har vedkommende sjefsjobben hjemme, og er den usynlige hånden som planlegger jul, pynter, kjøper bursdagsgaver og holder oversikt. Det er ganske mye man skal ha i hodet da, og dette er ikke noe man har satt navn på før.
5 spørsmål dere må være enige om for at forholdet skal vare
Skuffelse og svik
Ifølge undersøkelsen oppgir 29 prosent at de krangler om følelser. Dette er dermed den nest mest vanlige årsaken til at par ryker uklare. Trine Huseby mener et gjennomgående mønster ved krangling er at den ene er pågående og den andre mer unnvikende.
– Bak dette finner vi gjerne sterke følelser som svik, skuffelse, utrygghet og ensomhet – ofte hos begge parter, sier Huseby.
Også Eva Tryti møter par som krangler om følelser:
– Krangling om følelser kan bety mye forskjellig – fra gamle smertepunkter via dårlig kommunikasjon til at man ikke føler seg sett av partneren.
Hun ser ofte at den ene parten kan være mer konfliktsky enn den andre:
– Om krangelen øker på vil den konfliktsky stikke seg mer unna og den andre kjøre over, og da trenger man hjelp til å løse det. Folk kommer ikke i terapi ikke fordi det er gøy, men fordi de har angst, eller fordi de som par ikke greier å snakke sammen og ikke lenger tar på hverandre i det hele tatt. Og en krangel er ofte det som får dem av gårde, sier Tryti.
Derfor er det vanskelig å skille tiltrekning og ekte kjærlighet
Krangle-klassiker
Den tredje vanligste årsaken til krangling er ifølge undersøkelsen klassikeren husarbeid. 24 prosent oppgir husvask, bretting av klær og oppvask som grunn til usemje.
– De som krangler aller mest om hverdagsproblemer som husarbeid og penger er de midt i livet, mellom 30 og 49, da mange har en stressende hverdag og bekymringer rundt barn og økonomi, sier Fauque, fra Match.com
Også Eva Tryti mener økonomi er en krangle-gjenganger:
– Økonomikrangler kan skyldes ulikt syn på forbruk, men også at man ikke har orden på hvem som eier hva og betaler hva, eller hvem det skal spares til pensjon for – altså viktige og store temaer alle burde avklare seg imellom.
Trine Huseby møter stadig på husarbeid i terapirommet, og trekker videre frem barneoppdragelse som en kilde krangel:
– En vanlig dynamikk er at den ene er «for streng» og den andre «for ettergivende», og så blir paret motparter heller enn medspillere. Det er også mange som krangler om dine, mine, våre barn og forskjellsbehandling. Eller hvor mye de skal benytte seg av barnevakt. Og så har vi det klassiske svigerfamilie-fenomenet. I disse tider har familie blitt enda viktigere og samtidig enda mer sårbart.
4 ting du aldri bør gjøre etter et brudd
Hun får støtte fra Tryti:
– Jeg har stadig par inne som krangler om svigerfamiliene. Et dårlig forhold til svigers kan jo gjøre det vanskelig når den ene gjerne vil besøke dem.
Danset for tett
Videre trekker hun frem sjalusi, gjerne trigget av at den ene har danset med en annen, eller sett for mye på noen på en fest. Mangel på initiativ er en annen kime til krangel, mener Tryti:
– Mange opplever manglende oppmerksomhet og kontakt med partneren, og sosiale medier er en vanlig årsak til krangel. Det samme med alenetid og tidsbruk. Alenetid er mangelvare, og når de ene får mer enn den andre ender det ofte i krangel.
Men aller mest overraskende, mener Tryti, er at unge par gjerne krangler om … stilen i hjemmet!
– Iblant har jeg til og med unge par som krangler alvorlig om innredning. De er så opptatt av det estetiske, og kan bli så forbannet på hverandre over innredning at de holder på å gå fra hverandre.
Dette sier sovestillingen om forholdet
Sex-krangling
Ifølge undersøkelsen oppgir kun ni prosent at de krangler om sex. Dette mener psykologekspert Tryti ikke nødvendigvis er et tegn på at det blomstrer på norske soverom:
– Sex er et ganske stort problem for mange, men litt touchy å snakke om. Ofte ligger seksuelle problemer under andre krangler.
Hun utdyper:
– Sex er jo litt håpløst å krangle om. Du kan ikke skjelle ut folk for ikke å ville ha sex med deg. Når man tilsynelatende krangler om bagateller ligger det ofte under en skjevdeling husarbeid, og følelsen av ikke å bli sett og hørt. Men det kan også være gamle smertepunkter og sex-frustrasjon. En følelse av at du ønsker meg ikke og setter ikke pris på det jeg gjør, sier Tryti.
Heller ikke Trine Huseby mener den lave andelen krangler om sex betyr at nordmenn nødvendigvis er superfornøyde med sexlivet.
– Erfaringer fra terapirommet er at stadig flere par strever med temaet seksualitet; alt fra uskyldige kjærtegn til sex. Par beskriver ofte at de har ulike sex-behov og søker hjelp for å finne en form som fungerer. Dersom det ikke krangles om sex, kan det hende det handler om frykt for avvisning, skam, dårlig samvittighet, frykt for konsekvenser av krangling.
Disse 4 gjengangerne sliter flest par med
Ikke langsur
En krangel betyr ikke kroken på døra, selv om det kan føles sånn der og da. Ifølge undersøkelsen fra Match.com oppgir 7 av 10 at de er klare for å slutte fred med partneren allerede samme dag. Bare 1 av 10 sier de er langsinte og trenger å furte en hel dag eller mer, og her er det ingen forskjell mellom kjønnene.
– I kommunikasjon ender vi ofte opp med: «Du sa det». «Du er så frekk». «Du hører ikke på hva jeg sier». I terapien bruker vi teknikker for å lære par å krangle sivilisert, sier Eva Tryti, som jobber med utgangspunkt i Gottmans forskning om parkommunikasjon.
– Alle krangler, men det har noe å si hvordan du gjør det. Om man krangler stygt, fordi man ikke har lært å krangle riktig, kan det være negativt.
Hun utdyper:
– Men om man ikke går til personangrep og begge tåler det, kan det være greit å blåse ut litt. Jeg vet om par som aldri krangler, men det er ikke nødvendigvis noe mål. Det handler om temperaturen i det. Å krangle riktig.
Ett triks som kan endre forholdene dine: - «whoosh»!
Skremmende krangling
Hun mener mange kan være redde for å krangle, spesielt om man selv kommer fra et hjem der man ikke har erfart krangling.
– Dersom man er sart og har en hissig partner, kan man være redd for å krangle. Når jeg får inn par som krangler mye spør jeg ofte om vedkommende blir fysisk. Det å kaste ting eller å brøle opp i fjeset på noen kan faktisk regnes som vold. Om man er en lite damekan det føles like skremmende som vold.
Verbale utvekslinger som «tar av» kan ofte føles skremmende, forteller Tryti.
– Om man føler at det blir sagt mye stygt, er det et signal på at man bør søke hjelp. Stygge ting viskes ikke ut, selv om man blir venner. Det er destruktivt for relasjonen. Man ville ikke sagt de samme tingene til en venn, men man tror parforholdet skal tåle alt.
Derfor sårer vi hverandre med vilje
Sunt å uttrykke seg
Samlivsterapeut Huseby mener det er sunt for den enkelte å uttrykke sterke følelser, og bra for forholdet å dele tanker og følelser; begge deler kan bidra til problemhåndtering og styrket fellesskap.
– Krangler oppstår imidlertid ofte som resultat av lav frustrasjonstoleranse, for eksempel underskudd på søvn, og høyt trykk over tid. Så kommer «dråpen som får begeret til å renne over». Noen sårer og krenker hverandre og gjør mer skade enn de er klar over. Krangel kan være et desperat uttrykk for kontakt, men i stedet støter man den andre fra seg, sier Huseby.
Hun legger til:
– Samtidig er det ikke uvanlig å oppleve en spesiell nærhet hvis og når man finner tilbake til hverandre etter en krangel. Så krangling er ikke noe ideal i seg selv. Vi kan kanskje heller si at man med fordel kan ta en prat om viktige temaer en gang i uken, og så ha «pause fra problemer» til neste gang.
