Samliv

Disse forholdene klarer ikke terapeutene å redde

- For deg som opplever dette i forholdet ditt, vil jeg si: Kom deg ut!

SAMLIVSPROBLEMER: De aller fleste forhold mener terapeutene at det er mulig å redde, men det finnes likevel noen unntak hvor håpet er helt ute. FOTO: Scanpix
SAMLIVSPROBLEMER: De aller fleste forhold mener terapeutene at det er mulig å redde, men det finnes likevel noen unntak hvor håpet er helt ute. FOTO: Scanpix Vis mer
Publisert

Å være i et parforhold kan føles som det verste og det beste i hele verden. Man kan være så forelsket at alt i livet føles uvirkelig - som en drøm, og man kan ha det så vondt at alt virker meningsløst og mørkt.

Det er helt normalt å være knust etter et brudd, men for noen blir kjærlighetssorgen usunn - det er ikke uten grunn at det er skrevet store litterære verk om mennesker som ikke orker å leve uten sin utvalgte.

De vanligste årsakene til samlivsbrudd er at man oppdager at forholdet ikke består av noe annet enn fysisk tiltrekning, at man er mer forskjellig enn man trodde eller at forholdet ikke lenger gir det det ga i begynnelsen.

Noen par velger i så tilfelle å avslutte forholdet med én gang og på egenhånd - mens andre gir det en ekstra sjanse hos en parterapeut. Det kan lykkes - faktisk kan disse parene som velger å gå i terapi være blant de lykkeligste parene.

Men hvilke forhold er det egentlig terapeutene ikke klarer å redde? Hva slags problemer er så store at løpet er kjørt allerede før man ankommer terapirommet?

Umulig å redde

Psykolog og parterapeut Eva Tryti sier at disse problemene kan strekke seg fra de aller mest destruktive og ekstreme tilfellene, til de mindre parproblemene som har pågått i for lang tid.

- La oss først ta opp de tingene som kan gjøre parforhold fysisk eller psykisk farlige, som vold, overgrep og psykisk vold. De tyngste problemene en part kan ha, som alvorlige psykiske lidelser og tunge rusproblemer, må heller ikke glemmes.

Selv om dette ikke rammer folk flest, finnes det mer av det enn man kanskje tror, og slike ting kan gjøre det vanskelig eller umulig for en parterapeut å hjelpe.

- Ofte holder man dessuten slike alvorlige vansker hemmelig, sier Tryti.

Det er nærmest tabubelagt å leve i et usunt og destruktivt parforhold. Tryti sier at om man står i slike problemer over tid, er det helt nødvendig at den parten som skaper vanskene får profesjonell hjelp.

- Men dessverre ser vi ofte at motivasjonen ikke er der, eller at problemene bagatelliseres. Da er det ikke mye man kan gjøre. For de som opplever dette i forholdet sitt, vil jeg jo si: Kom deg ut! Det ender ofte i en ond sirkel som det er vanskelig å hjelpe vedkommende ut av.

Bagatellisering av problemer

Erfaringsmessig ser hun at i de mest skjeve og destruktive forholdene, som nevnt over, er det ofte et stort fravær av vilje og motivasjon. Og fornektelse.

- Mange nekter for at situasjonen er som den er. Den ene parten sliter gjerne med å innse at han eller hun er problemet, eller at «det ikke er så ille som man skal ha det til». De sier at de er lei seg og at de aldri skal gjøre det igjen - så skjer det om og om igjen.

Tryti råder ofte disse parene å bo separat i en periode og se om situasjonen bedrer seg ved å være litt fra hverandre. Her handler det om å redde seg selv, men hun sier at man som regel ikke ser noen endring selv etter ulike tiltak.

Parterapeut og familieterapeut ved Åpen Dialog i Sandnes, Kate Elin Søyland, skyter inn at det i flere tilfeller ikke handler om at et forhold kan reddes, men at det ikke bør det.

- Men det er ikke parterapeutens jobb å bestemme, sier Søyland.

Fungerer ikke som før

Vi går videre til en annen vanskelig gruppe for parterapeutene, og det er de parene som sliter med at den ene parten ikke lenger fungerer på samme måte som før. Det kan omhandle alt fra fysiske skader fra ulykker, til for eksempel hjerneskader.

- Disse eksemplene er såre, og kan være umulig for oss å redde. Det handler ikke om at kjærligheten er borte, for man er naturligvis glad i vedkommende, men det kan dreie seg om at man ikke lenger fungerer seksuelt, om alvorlige og fysiske handikap som stanser det meste av samlivet man har pleid å ha, om demens eller andre lidelser som endrer personlighet og intellektuell funksjon, sier Tryti.

- Hvor lenge skal man holde ut?

- Det er det som er det vanskelige.

- Her er det mange som blir i forholdet fordi man vil støtte partneren, men Tryti mener at uansett hva man velger å gjøre, er det minst like viktig å tenke gjennom sine egne behov og muligheter med et åpent sinn, hvis det skulle vise seg at et slikt forhold blir kronisk.

Spørsmål uten svar

Søyland siterer noe samlivsforsker John Gottman en gang sa: Jeg kan kurere alt utenom forelskelse - og religiøs og politisk overbevisning.

- En forelskelse kan faktisk være en skikkelig utfordring. Dilemmaet spinner ofte rundt om vedkommende skal velge det trygge og fornuftige, eller det som kanskje strider mot ens egne verdier og satse alt på den nye kjærligheten.

Hun fortsetter:

- Problemer og samlivskriser handler jo også om verdivalg. Terapeutene må hjelpe til med store og viktige spørsmål som det ikke alltid finnes gode fasitsvar på - når logikk og følelser skal avstemmes. Ved hjelp av den åpne dialogen, altså åpne spørsmål, blir det ofte tydelig for hver enkelt hva som er riktig vei videre.

- Gjør vondt for mange

Videre er utroskap en stor trussel for parforhold. Selv om mange reddes, er det likevel en risiko. Både fordi det er vondt å bli såret og forbigått av den man elsker, men også fordi man ofte definerer utroskap ulikt. Terapiprosessen er også ofte ulik.

- Paret kjenner bare det «gamle forholdet», ikke alt det nye og fine de kan skape sammen - det som den erfarne parterapeuten ser, sier Søyland.

Miksen av utroskap og mistillit i en eller annen form, er en stor utfordring for alle terapeuter - og ikke minst par. Her understreker hun viktigheten av å få til den åpne dialogen, glemme quickfix og starte jobben med å bearbeide, utvikle og styrke relasjonen.

- Det er en kunst, og avhenger av tre parter som samarbeider godt. De parene som ikke lykkes etter iherdig jobbing, tar ofte en felles beslutning om å avvikle parforholdet. Andre velger kanskje å fortsette i samme hus som en familie, men da med en mer «moderne» løsning.

Et stort problem

Tryti omtaler også utroskap som en av verstingene. Det er et typisk gjennomgående problem - og et problem som krever en stor innsats fra begge parter om man blir enige om å fortsette forholdet etter utroskapen.

- Det gjør veldig vondt for mange, men man kan likevel komme seg videre sammen. Mange tror kanskje ikke at begge parter trenger å jobbe etter dette, men om vedkommende som har syndet kommer med «vi har jo sagt unnskyld, bli ferdig med det», da er ikke forholdet lagt til rette for at den som har blitt såret kan forsone seg med det.

Utroskap kan strekke seg fra å være forelsket i en annen, uten å gjøre noe ut av det, det kan være en tilfeldig situasjon som har oppstått i fylla og det kan være en som har som vane for å være utro - med enten én fast eller flere personer.

- Det er uansett et stort problem for alle forhold - både med og uten barn involvert. Dette er noe parterapeuter jobber mye med.

Slutter å ha sex

Sextørke er også et viktig punkt, og en sentral bruddårsak blant mange par. Ifølge Tryti er det en økende tendens til at par etter en stund, og særlig etter at de har fått barn, slutter helt eller delvis å ha sex.

Dette er komplisert i terapirommet, da det kan være vanskelig å påvirke begge parter i et parforhold til å ta dette på alvor.

- Det er en stor trussel og kan faktisk bidra til utroskap og forelskelser i andre. Man må ta vare på sexlivet.

Mangel på sex henger ofte sammen med skjev arbeidsfordeling i hjemmet - som også er et problem. Det handler stort sett om hvem som har ansvar for hva når det kommer til hus og barn. Ifølge Tryti har dette problemet flere følgekonsekvenser enn man kanskje tror:

- Det går jo egentlig også på fordeling av hvile og fritid. Den som gjør mest hjemme får mindre tid til å gjøre ting som er gøy - være med venner, trene, ta fri. Det kan gå utover det psykiske og kan igjen være en sentral bruddårsak.

- Jeg råder: Ta ordentlig tak og gjør noe med det. Som parterapeuter må vi jobbe praktisk med dette - ikke bare snakke, men finne en konkret løsning.

Begge må ville det

Begge parterapeutene er enige i at det meste kan løses hos en terapeut, men uansett hva slags problemer man kommer med, er det en forutsetning at begge har et ønske om å redde forholdet.

Og du kan faktisk redde forholdet selv om du ikke har lyst. Det blir ifølge Søyland litt som å gå på trening, selv om du heller ønsker å sitte hjemme i sofaen.

- Fordommer, feil terapeut og/eller feil tidspunkt kan felle et par, alene eller i en kombinasjon, sier hun.

- Dette er de tre vanskelige F'ene. Dersom din partner er skeptisk og har fordommer mot parterapi, kan det være kroken på døra. Dere kan rett og slett komme for sent.

- Hvordan merker man at den ene parten er umotivert?

- Er man emosjonelt utilgjengelig, er det typiske signaler at man finner på unnskyldninger for å ikke søke profesjonell hjelp, at han/hun sier at troen på hele kjæresteprosjektet er borte eller at vedkommende lar være å møte opp til avtalt time, sier Søyland.

Tryti er enig:

- De jeg ikke klarer å hjelpe er de som ikke vil gjøre en innsats, sånn er det alltid. Motivasjon handler om å erkjenne at det er et problem, ta din del av ansvaret og gjør noe med det. Hvis man har litt motivasjon, kan en terapeut hjelpe til med å skape mer motivasjon.

- Forresten så kan et dårlig forhold til svigerforeldre, samt sosiale medier også være trusler for et parforhold!

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer