Krangling:

Er det bra å smelle litt med dører?

Krangler dere så busta fyker? Det kan være sunt å få ut frustrasjonen, men det forutsetter at noen ting er på plass først.

KRANGLING: Psykolog og advokat Grethe Nordhelle forteller at noen par krangler mer eksplosivt enn andre, og at de lever greit med det. FOTO: NTB
KRANGLING: Psykolog og advokat Grethe Nordhelle forteller at noen par krangler mer eksplosivt enn andre, og at de lever greit med det. FOTO: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Vi har alle forskjellige måter å krangle og diskutere på. Noen har tilsynelatende endeløs tålmodighet, og foretrekker å ta opp uenigheter på en rolig måte, mens andre kan være eksplosive og høylytte.

Kanskje det skal lite til før du kjefter når den andre ikke har gjort sin del av husarbeidet, eller kanskje dere begge holder irritasjonen inne helt til det eksploderer, og resultatet blir en skikkelig intens krangel?

Noen par krangler mer voldsomt enn andre. Bruk av vold er overhodet ikke greit, og også stygg ordbruk kan skade parforholdet. Men hva med en skikkelig høylytt, dramatisk krangel? Bør vi helst unngå roping, skriking og smell med dører?

Noen lever greit med mer voldsom krangling

Psykolog og advokat Grethe Nordhelle forteller at noen par krangler mer eksplosivt, og at de lever greit med det.

- Noen har en sånn type stil og er vant til det. De kjefter mye på hverandre, og hos dem er toleransen for å kjefte mye større enn det er hos andre som er mer sensitive og ikke tåler så mye trøkk, sier Nordhelle til KK.

Noen er altså vant til slik krangling. Kanskje har begge vokst opp med en slik måte å uttrykke seg på, og det oppleves ikke som kraftig for dem. Men Nordhelle mener at en slik kranglestil ikke er det ideelle:

- Det er ofte når man har demmet opp litt, at det kommer eksplosjoner. Ettergivenhet fører til slutt til eksplosjon - setter man ikke grenser i tide, så blir det fyrverkeri.

Kan være usunt for noen par, og sunt for andre

Trine Huseby, som er samlivsterapeut ved Sundvolden Hotel og driver fagbloggen trinehuseby.no med teknikker og inspirasjon for par, forteller til KK at krangling eller diskusjon der begge med kroppsspråk og atferd utrykker frustrasjon, kan være usunt for noen og sunt for andre.

Det avhenger av flere faktorer, forklarer samlivsterapeuten. Det trenger for eksempel ikke være usunt hvis begge parter:

  • Samtidig som man er frustrert, klarer å holde på følelsen av at man er glad i hverandre innerst inne
  • Er trygg på at krangling ikke medfører risiko for brudd
  • Unngår å karakterisere: «Du er så sykt egoistisk!», eller krenke: «Jeg driter i hva du mener!»
  • Unngår trusler: «Hvis det skal være sånn som dette, orker jeg ikke mer»
  • Har erfaringer fra at man klarer å lande det og komme ut av det som venner
KJEFTING: Å rope og skrike i en krangel kan være sunt for noen par, og usunt for andre. Et tegn på at det er usunt, kan være at det kun er den éne som roper til den andre. FOTO: NTB
KJEFTING: Å rope og skrike i en krangel kan være sunt for noen par, og usunt for andre. Et tegn på at det er usunt, kan være at det kun er den éne som roper til den andre. FOTO: NTB Vis mer

Tenk på barn og andre i omgivelsene

Om en slik kranglestil er ugunstig for parforholdet eller ikke, kan variere fra par til par.

- Aller først vil jeg nevne barn; det er bra for barn å lære at mamma og pappa kan være uenige, ha likeverdige diskusjoner og komme til enighet, forteller Huseby.

Men, det kan derimot bli ukomfortabelt eller utrygt for de fleste barn i det øyeblikket foreldrene endrer væremåte, oppleves som «slemme» mot hverandre eller ikke klarer å regulere sine egne følelser.

- Det samme kan gjelde andre i omgivelsene; det kan være veldig utrivelig å være vitne til.

Hvis man derimot ikke har barn, og har vennet seg til en slik måte å håndtere uenighet og konflikt på, kan det for noen oppleves befriende å få utløp for reaksjoner på ting som trigger eller som har bygget seg opp over tid:

- Hvis begge parter har vokst opp i en kultur der det kan bli høy temperatur uten at noen tar skade av det, kan det hende det gjør dem begge godt å «rense luften». Noen kommer ekstra nær hverandre etter at sterke følelser har fått utløp.

SAMLIVSTERAPEUT: Trine Huseby. FOTO: Iselin Huseby Lie
SAMLIVSTERAPEUT: Trine Huseby. FOTO: Iselin Huseby Lie Vis mer

Når går kranglingen over grensen?

Men dersom det kun er den éne som roper og skriker på den andre, er det viktig å få til en endring. Huseby forteller at hun treffer mange par der den ene har en slik stil, mens den andre kan bli såret, krenket eller utrygg. I slike tilfeller hjelper hun paret med å:

  • Forstå hverandre bedre
  • Reparere følelsesmessig skade
  • Kommunikasjonsteknikker som virker
  • Nye, positive erfaringer

- Målet er et samspill som ivaretar begge to som individ, i tillegg til relasjonen.

- Når går slik krangling eventuelt over grensa for hva som er sunt og produktivt for et velfungerende parforhold?

- Når grensene krysses, handler det gjerne om utsagn/atferd som går ut over den andres selvfølelse, skaper utrygghet, og kanskje gjør varig skade. Det er ikke alltid man er klar over det selv - når man krysser den andres grense eller utsetter forholdet for fare, så alarmen bør gå hvis partnerens reaksjoner går over fra frustrasjon til tristhet eller resignasjon.

UNNGÅ KJEFTING: Generelt er det best å snakke om ting før det blir eksplosivt. FOTO: NTB
UNNGÅ KJEFTING: Generelt er det best å snakke om ting før det blir eksplosivt. FOTO: NTB Vis mer

- Best å snakke om ting uten høy temperatur

Nordhelle mener det er best om man lærer seg å snakke om ting før det blir eksplosivt.

- Generelt sett kan vi lære oss å bli mer bevisst, og ikke så spontan i konflikt. I stedet for å kjefte, kan vi si hva vi har behov for. Beskriv helt konkret hva som skjer: «Når du kommer inn og setter skoene der, så snubler jeg nesten, og jeg har bedt deg mange ganger om å ikke gjøre det. Jeg blir lei meg når du ikke lytter».

Slik beskriver vi helt konkret hva vi reagerer på, og hva vi ønsker oss - i stedet for hva vi ikke vil.

- Det handler ofte ikke om de skoene som står der, det handler om å bli respektert. Man blir egentlig såret på et mye dypere plan. Hvis man har satt skoene feil én gang, er det en bagatell. Gjøres det om og om igjen, og man har sagt ordentlig i fra, begynner det å gå på dette med verdi. Hvilken verdi opplever jeg at jeg har? Blir jeg akseptert, hørt?

Noen er mer sårbare på slikt enn andre, påpeker Nordhelle. Poenget er uansett å være konkret, og forklare hva som skjer. Forklar hvordan du selv har det, uten å gi karakteristikker. Og alt dette bør skje før temperaturen blir høy.

- Og hvis temperaturen blir høy, må du vente med å ta det opp. Da har vi koblet ut logikken, og emosjonene driver oss. Når vi snakker ut fra emosjoner, så blir det sjelden en konstruktiv samtale. Da kan vi si ting som den andre tar til seg og blir såret av.

Nordhelle understreker dermed viktigheten av kommunikasjon. En av de viktigste årsakene til skilsmisse, er dårlig kommunikasjon eller mangel på sådan, påpeker hun. Når vi er i konflikt, har vi lett for å gå inn i våre automatiserte mønstre: angrep og forsvar, eller fastfrossenhet.

- Dette er spontanreaksjonene våre. De bruker vi hvis vi ikke har lært å bremse oss. Det er lurt å bruke bremseklossen og tenke seg om før man snakker.

Dette må mange trene på, og det kan dere hjelpe hverandre med å gjøre. I stedet for å kritisere - tenk om det er en annen måte du kan si det på.

- Ikke bare buse ut med kritikk, da kan du trigge angrepsposisjonen hos den andre. Prøv å finne en annen måte å si det på: «Hva var det du mente nå?» «Hvordan tror du jeg oppfatter dette?» Gjør om beskyldningen til et spørsmål.

Hun sier at det kan være deilig å få ut aggresjonen sin gjennom krangling. Det behaget er kortvarig. Hun minner om at vi da kan sitte igjen etterpå og angre på det vi sa, for det får ubehagelige konsekvenser. Men det er viktig at vi faktisk sier i fra dersom det er noe som plager oss. Det er også viktig å ikke holde alt inni seg.

- Han som satt skoene på feil sted, drømte ikke om at det skulle bli et så stort står for henne. Det er viktig å fortelle hva som ligger bak, be om unnskyldning og forklare hva du egentlig mente - hvis du er klar over det selv.

Trine Husebys råd til å ta opp viktige temaer på en rolig måte

  • Time-out for par: Ta en pause fra diskusjonen, for å å forhindre destruktive krangler og samtidig sørge for at ikke viktige temaer glipper. Det er nok at én av dere er opprørt; be om time-out, gå fra hverandre i vennskapelighet. Den som ba om time-out, har ansvar for å ta opp tråden igjen innen 24 timer (da skal begge ha klart å regulere følelsene så man blir mer rasjonell)
  • Lær å «ramme inn en samtale»: Bli enige om hva dere skal snakke om (ett avgrenset tema), avtal tidspunkt og sted for samtalen, og snakk uten forstyrrelser. Avslutt samtalen som venner, ved at begge velger en setning å si til den andre, som vil gjøre godt i hjertet å få høre.
  • Ta pause fra problemer: Se for dere en hylle på veggen i stua. På hyllen står et ukjent antall bokser. Boksene har etiketter merket med overskriften på deres vanskelige temaer. Bli enige om hvilken boks dere skal hente ned fra hyllen og snakke om, i en «rammesamtale». Når samtalen er over, settes boksen opp på hyllen og står der til neste gang, imens har dere «pause fra problemer» og er vennlige, forståelsesfulle og kjærlige mot hverandre.
  • Lær kunsten å reparere: Gi en uforbeholden unnskyldning. Ingen forklaringer eller forsvar. «Unnskyld». Punktum. Så enkelt og så vanskelig.

Kilde: Trine Huseby / trinehuseby.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer