SÆRBO: Flere par velger særbo fremfor sambo. FOTO: Scanpix
SÆRBO: Flere par velger særbo fremfor sambo. FOTO: Scanpix
Særbo:

Flere par velger særbo fremfor sambo

- Fordeler som ofte fremheves er individuell frihet, mer egentid og kjærestetid, forteller parterapeut.

Det er ikke lenger slik at man må være gift for å bo sammen, eller bo sammen for å være gift eller kjærester. En del velger å bo adskilt. De parene som bor fra hverandre kan deles i to grupper, ifølge ekspertene; de som ville bodd sammen om de hadde mulighet og de som selv velger særboerskap, kanskje for å blant annet holde kjærestetid og hverdagsliv mer separert.

– De velger bevisst bort en del av «hverdagsstøyen», sier Kate Elin Søyland, par- og familieterapeut i privatpraksisen Åpen Dialog i Sandnes.

- Eller så velges den samlivsformen fordi det er den mest optimale paret klarer å få til, selv om de gjerne et ideal om å bo sammen hadde vært å foretrekke, fortsetter hun.

LES OGSÅ: - Vi vet at mange sover dårligere når de sover sammen med noen

Barn, stefamilier og frihet kan være årsaker

Årsaken til at man selv velger å bo et annet sted enn partneren kan ifølge Søyland være at man ønsker å holde på en større grad av individuell frihet, samtidig som tiden sammen som par altså ikke blir like «hverdagspreget». For noen handler det om at barna skal slippe å flytte fra og til steforeldre og nye søsken. Noen har prøvd et boforhold med «dine og mine» barn tidligere, uten at det har fungert så godt, og ønsker ikke å utsette hverken kjæresteforhold eller barna for det igjen.

- Fordeler som ofte fremheves er individuell frihet, mer egentid og kjærestetid, og at barna slipper å flytte og måtte tilpasse seg en ny familie, sier Søyland.

- Noen velger det på grunn av jobben, for andre er det syke foreldre eller hensynet til egne barn som avgjør valg av samlivsform. Så det trenger ikke ligge «egoistiske» grunner bak. Jeg ser at det kan være en voksende samlivsform for både kjærestepar som er i småbarnsfasen så vel som godt voksne kjærester på over 80. Det er jo flott at par i dag har flere valgmuligheter – da par er ulike og har ulike behov – enten det er i en overgangsfase eller mer på permanent basis.

LES OGSÅ: Samboerskap og ekteskap - hva lønner seg egentlig?

«jeg elsker ham så høyt at jeg vil ikke bo med ham»

- Det er to grunner til at man bor i hver sin bolig; det er de som «ville bodd sammen hvis det ikke var for at..», og de som ikke vil bo sammen selv om mulighetene er tilstede, forteller Irene Levin, som er professor ved HiOA og har skrevet boken «Særbo - et par, to hjem» om nettopp særboerskap, sammen med Jan Trost ved Uppsala Universitet.

Et særbopar er altså et par som definerer seg som et par og som oppfattes av andre som et par, og som bor i to boliger. Særboforholdet kan altså oppløses på to måter; ved at paret flytter sammen, og ved at de går fra hverandre, forteller Levin.

For noen par er det altså praktiske årsaker til at man ikke bor sammen. Det kan være unge som har studier eller jobber i forskjellige byer, og som altså gjerne vil flytte sammen etter hvert, men det kan også være at man har valgt det bort for eksempel av hensyn til barna.

- Det kan være at man for eksempel har omsorg for små barn og ikke vil utsette dem for å måtte tilpasse seg en stefamilie, det kan være at man har jobb i to forskjellige byer og det kan være at man har omsorg for gamle foreldre, fortsetter Levin. Andre par velger bort samboerskapet nettopp for parforholdets skyld.

- Da er det ingen ytre faktorer som avgjør dette, men man ønsker selv å bo i to forskjellige boliger. En vi snakket med i forbindelse med forskningen vår og arbeidet med boken sa at «jeg elsker ham så høyt at jeg vil ikke bo med ham». Hun var redd at hvis hun bodde sammen med ham ville hun bli opptatt med å gjøre masse «kvinneting», og på den måten ville hun bli en mindre spennende partner.

For noen handler det om at man ønsker å bevare spenningen i forholdet – man ønsker å skille kjærestetid og hverdagsliv, og man er redde for å falle inn i kjedelige rutiner sammen. Særboerskapet gjør det enklere å holde på det en har hatt tidligere, samtidig som man har etablert et kjæresteforhold; man opprettholder det samme nettverket og dagliglivet, og setter av egen tid til kjæresten.

- Det kan også være eldre som har levd et langt liv, og vil ta vare på det de har uten å presse på med store forandringer, som å måtte bestemme hvilken sofa en skal beholde i en felles bolig, eller hvilke bilder av barnebarna som skal stå fremme, sier Levin.

LES OGSÅ: Føles han mer som en kompis enn en kjæreste?

Kan bli et alternativ til skilsmissen

Særboerskap er en av mange samlivsformer vi har i dag. Det er langt lettere, og vanligere å leve sammen på forskjellige måter enn tidligere, og Levin er heller ikke fremmed for at særbo for mange kan være et alternativ til skilsmisser i fremtiden.

Samboere: Samboerforhold ble vanligere fra 70-tallet. I dag velger en del å leve i særboforhold.
Samboere: Samboerforhold ble vanligere fra 70-tallet. I dag velger en del å leve i særboforhold. Vis mer

- Tidligere var det fire elementer som skjedde samtidig med etableringen av et parforhold; bryllup, sammenflytting, sex og forventning om at det skulle fødes barn i nær fremtid. Samboende løste opp disse fire elementene. Siden samboerskapet kom har det vært store endringer i familietableringen. Samboene og hyppigheten av skilsmisser bidro til store endringer av samlivsformer i det forrige århundret, påpeker hun.

Denne endringen startet på 70-tallet, beskriver Levin og Trost i boken sin, som var gitt ut i 2003. Antallet par som giftet seg sank betraktelig, og giftemålene ble erstattet av samboerskap. Mange giftet seg på senere tidspunkt og da av andre grunner enn å skulle flytte sammen. Samtidig ble skilsmisser mer akseptert. På 80-tallet hadde de fleste par vært samboere før de giftet seg.

Før måtte man altså være gift for å bo sammen. Så kunne en bo sammen uten å være gift, og nå kan man være et par uten å være gift, og heller ikke bo sammen.

- For noen er særboerskap også et alternativ til en skilsmisse. Forholdet kan fortsette, men man bor bare ikke sammen, sier Levin.

Viktig med felles opplevelser

- I et samliv er det bånd som knytter en sammen. Barn, økonomi, venner og bolig er eksempler på slike bånd, sier Levin.

- I et særboforhold har man ikke felles bolig, som regel ikke felles økonomi og ofte ikke felles barn. Hva blir båndene da? Den følelsesmessige tilknytningen. Da legges det stor vekt på følelsene i forholdet. Derfor skaffer mange særboere seg en felles feriebolig eller satser på andre felles opplevelser som binder dem sammen når forholdet går over i nye faser og den første forelskelsen er over.

Kan bli mye «mitt» og «ditt» og lite «vårt»

Men ingenting er riktig for alle. Ifølge Søyland er det aller viktigste for at et særboerskap skal fungere at begge ønsker å bo fraskilt.

- Dersom en av partene syns det er en dårlig idé kan det fort gå utover kjæresteforholdet. En kan komme til å tvile på partnerens motivasjon for å være «seriøs kjæreste» - og det er ikke uvanlig at dette temaet kommer opp i terapirommet, forteller hun. For noen er særboerskap helt riktig, for andre kan det føles som man deler for lite, av alt fra ting til relasjoner, planer og hverdagen.

- Det er viktig å ha god kommunikasjon – og dersom det fungerer dårlig for den ene parten er det viktig å ta dette opp istedenfor å bare late som eller la det skure. Det kan også være en utfordring at det blir litt mye «mitt» og «ditt» istedenfor «vårt».

LES OGSÅ: Det er faktisk ikke sunt å alltid være to i et forhold

Til forsiden