PART TIME LOVERS: Det er ikke hver natt ekteparet Henrik og Gry Sinding deler seng. For å redde forholdet ble de enige om å ha noen uker på og noen uker av. FOTO: Geir Dokken
PART TIME LOVERS: Det er ikke hver natt ekteparet Henrik og Gry Sinding deler seng. For å redde forholdet ble de enige om å ha noen uker på og noen uker av. FOTO: Geir DokkenVis mer

Samliv:

Henrik og Gry kunne ikke leve sammen

Men de kunne heller ikke leve fra hverandre. Slik fant de løsningen.

Scene fra et ekteskap: Han kunne si det med blomster. Eller små gjerninger: Hver lørdag og søndag i tjue år, hadde han servert henne te på senga. En dag hadde hun skreket til ham, «Jeg trenger noe mer enn at du henter meg te!» Det var da han sluttet med det.

- Hun tok meg for gitt, og da droppet jeg det.

Henrik Sinding (51) ser på sin kone Gry Sinding (49) og smiler avvæpnede. De har, som andre par, hatt oppturer og nedturer, perioder de har kommunisert dårlig, gått hverandre på nervene, eller kranglet heftig. En gang for en kaktus igjennom rommet og traff Henrik i skrittet. Nå er de her, hjemme hos Henrik i Drøbak, og skrattler av alle episodene, som om disse stormfulle minnene har brakt dem enda tettere sammen. De ser ingen grunn til å pynte på sannheten: Dette er den ærlige historien om den vanskelige kjærligheten, og en ukuelig vilje til å redde den.

LES OGSÅ: Dette gjør lykkelige par - hver eneste dag

Turnus-ekteskap

Ved et spisestuebord med åpen utsikt mot Oslofjorden sitter mann og kone gjennom 23 år, og ser litt ertende og småforelsket på hverandre.

Gry kom fra New York samme morgen, og de har ikke sett hverandre på fire uker. Om tre dager reiser hun tilbake til metropolen. De har nesten for liten tid sammen denne gangen. De har prøvd alt for å redde forholdet og familielivet, og har endelig kommet fram til en løsning som har fungert i snart tre år:

Longdistance relationship. Noen uker på og noen uker av. Et slags turnus-samliv. Gry bor i New York, der datteren går på high school, Henrik bor delvis her på hytta i Drøbak, i nærheten av sønnen på 22 som jobber i Oslo, delvis i sommerhuset i Antibes, og delvis i leiligheten i New York. De har begge jobber som de kan putte ned i et Mac-etui, hun er coach og han er frilanskonsulent. En gang fikk de ikke nok av hverandre, nå har de funnet ut at løsningen er å ikke få for mye.

- Jeg kjenner at pausene gjør at vi ser på hverandre med andre øyne, forteller Gry.

- Vi slipper hverdagsslitasjen, fortsetter Henrik.

- Der små ting ble til store krangler. Du vet, de kranglene om hvem som gjør mest og minst.

Gry nikker:

- En fordel med å dele opp er at vi lar den andres særegenheter slippe, vi gidder ikke irritere oss over dem lenger. Vi tar hverandre ikke for gitt og setter mer pris på hverandre når vi er sammen, sier Gry som føler de har blitt kjærester igjen.

- Når jeg snakker om ham nå, sier jeg kjæresten min, hun smiler bredt mot Henrik, før øynene blir en nyanse smalere:

- Mannen min bruker jeg kun når jeg er irritert.

SAMMEN- IGJEN: Gry og Henrik har kjent hverandre siden studietiden. Båndene er så sterke at de vil prøve alt for å bevare kjærligheten. FOTO: Geir Dokken
SAMMEN- IGJEN: Gry og Henrik har kjent hverandre siden studietiden. Båndene er så sterke at de vil prøve alt for å bevare kjærligheten. FOTO: Geir Dokken Vis mer

Det beste av to verdener

Men hvorfor skal man på død og liv holde sammen, hvis man ikke takler å dele hverdagen? Begge barna er snart ute av redet. Mange ville kanskje rådet dem til å gå. Men hvem har sagt at man må bo under samme tak for å ha et godt samliv?

Psykolog og parterapeut, Eva Tryti, ønsker slike alternative løsninger velkommen:

- Man får på en måte det beste av to verdener. Man behøver ikke streve med skjevdeling av husarbeid, kan innrette eget hjem som man vil, og får generelt mindre å irritere seg over og krangle om.

- Samtidig rekker man å savne hverandre, det er viktig. Når man sees sjeldnere, anstrenger man seg gjerne mer for at treffene skal bli hyggelige.

Tryti legger til at det er visse premisser som må til for at det skal fungere: klare regler, trofasthet og tillit.

- Men barn som bor hjemme trenger begge foreldrene, så dette er en løsning vi først og fremst ser etter at barna har flyttet.

Kate Elin Søyland, parterapeut ved Åpen Dialog i Sandnes, oppfordrer også par til å tenke litt utenfor A4-boksen, hvis det kan redde forholdet. Å bevisst velge bort hverdagsstøyen kan ha god effekt:

- Det er klart at de som velger en slik form ofte blir mer bevisst på å pleie kjæresteforholdet. De har også mer egentid, og en del synes det er deilig når det ikke er så tett. Det gir mer frihet. Ulempen kan være at en mister noe av den nærheten det å dele små ting i hverdagen gir.

Søyland understreker at det må skilles mellom de som velger en «mellomløsning» før et endelig brudd, og de som velger det som den beste løsningen for å fortsette å være kjærester.

- En annen ulempe er selvsagt at å bo fra hverandre koster mer i kroner og ører. Det fordrer en god økonomi.

Ingen quick fix

Å bo fra hverandre er ikke lenger en like uvanlig samlivsform. De som velger såkalt særbo istedenfor sambo har ofte lengre forhold bak seg, og gjør det gjerne av hensyn til «mine og dine barn». Men Søyland tror også at det kan være et godt alternativ til skilsmisse:

- Det kan være en god løsning når man har viktige ting som binder en sammen, når man ikke klarer å leve med eller uten hverandre. Dersom et par fortsatt er glad i hverandre er det viktigste at de to finner en form på kjæresteforholdet som legger til rette for at hverdagen blir mer harmonisk, og som får kjærligheten igjen til å blomstre, sier Søyland.

- Rammene for det gode liv er i endring og fremstår i dag som mer fleksible enn bare for få år siden, - det merkes inne i terapirommet. Hovedpoenget er at paret finner en løsning som for dem er bedre enn det som allerede er prøvd.

Gry og Henrik hadde prøvd det meste. De innså tidlig at trengte hjelp. Første gangen det skjedde var de midt i den tøffe småbarnsperioden og kom fram til at de ikke ønsket å ha barn som vokste opp i et hjem der foreldrene ropte og skrek til hverandre. Gry er coach selv og har alltid hatt lav terskel for å be om hjelp.

– Står jeg fast i noe spør jeg noen som har vært der før meg.

De har oppsøkt familievernkontor, parterapeuter og coacher.

- Jeg kan ramse opp seks-sju forskjellige parterapeuter som vi har snakket med, bekrefter Henrik.

- Og det er et viktig poeng: Det var ingen quick fix.

TRENGER FRIHET: Gry Sinding har et stort behov for å utvilke seg og kaste seg ut i nye ting. Det ble lettere når hun fikk mere tid for seg selv. FOTO: Geir Dokken
TRENGER FRIHET: Gry Sinding har et stort behov for å utvilke seg og kaste seg ut i nye ting. Det ble lettere når hun fikk mere tid for seg selv. FOTO: Geir Dokken Vis mer

- Hun var litt «too much»

De hadde møtt hverandre i 1992, på en fest på campus da de begge studerte ved Pacific Lutheran University i Tacoma, USA. Hun hadde gått inn i rommet, og umiddelbart sett ham og fått det hun kaller en download. Hun banet seg vei fram til ham, strakte fram hånden og sa: Hei, jeg heter Gry, vi skal gifte oss og få to barn, en gutt og en jente.

- Han syntes jeg var en steingal dame, og ville ikke ha noe med meg å gjøre. Det tok meg tre år å overbevise ham, ler hun.

Henriks versjon? Han trekker litt på det.

- Hun var litt «too much». Han snur seg mot henne:

- Ja, du var jo det!

- Samtidig var hun veldig fascinerende.

Lenge holdt han henne på trygg avstand. Tre år senere ga han etter.

- Det var et helt spesielt bånd der.

Da de endelig ble et par var det «all inn». ». De flyttet sammen i Henriks leilighet på Bislet i Oslo. Bare to år senere ble de foreldre, mens de fremdeles var midt i tjueårene. Det var tøft å bli brått kastet inn i småbarnslivet. Det ble utfordrende for det unge paret.

Like barn leker best?

- Vi har ingenting felles, påstår Gry.

- Nå må du slutte å si det. Ingenting. Alltid. Aldri, irettesetter Henrik.

De elsker begge å reise, dype samtaler, god mat og LSK. Blant annet.

Men Gry var et luksusdyr. Urban. Elsket å kjenne pulsen av storbyer. Eller å la seg svøpe i velvære på fine resorter. Han var en friluftsmann, som satte pris på det enkle, naturopplevelser, ski og kortspill, en helg på hytta, uten innlagt vann og strøm, var selve definisjonen på koselig. Gry kunne ikke utstå å ha det «koselig», hun får kløe bare hun hører ordet, hun ville ha det gøy. Hun satte friheten høyest. På en hytte på fjellet hjalp det ikke å være på toppen av verden med utsyn i alle himmelretninger. Hun følte seg kneblet. Hun ville heller se verden fra en skyskraper i New York.

INGENTING TIL FELLES? Henrik og Gry Sinding har følt at deres ulikheter har skapt utfordringer for samlivet. Nå kan de dyrke sine interesser og særheter når de er fra hverandre. FOTO: Geir Dokken
INGENTING TIL FELLES? Henrik og Gry Sinding har følt at deres ulikheter har skapt utfordringer for samlivet. Nå kan de dyrke sine interesser og særheter når de er fra hverandre. FOTO: Geir Dokken Vis mer

- Jeg var en rakett som skulle ut å redde verden, Henrik ville ha ting slik de var. Slik har vi det fremdeles. Mens jeg er på et hurtiggående selvutviklingstog og sluker bøker, hører Henrik heller på podcast.

Henrik bekrefter påstandene.

- Gry kommer ofte opp ville ideer, som å flytte til Frankrike og USA. Men det var også noe av det som fascinerte meg med henne, - at hun er litt crazy og får meg ut av komfortsonen. Men noen ganger blir det litt for mye.

Problemene hopet seg fordi de hadde forskjellige behov, verdier, og drømmer, konkluderer Gry. Behovet for egentid ble en avgjørende faktor da «turnus» kom på forhandlingsbordet.

- Jeg trenger mye alenetid. Og da mener jeg at jeg må være ALENE. Da kan det ikke sitte en annen person i rommet ved siden av og venter på at jeg skal bli ferdig med det.

Henrik var skeptisk til turnus-løsningen i begynnelsen. Der hun satte frihet øverst, var familieverdiene det han verdsatte mest. Han trivdes med familielivet, med tosomheten, og var opptatt av at de skulle gjøre ting sammen i helgene.

- Men man blir også likere hverandre med årene. Man lærer av den andre. Jeg begynte etter hvert å sette pris på å kunne gjøre mine ting når vi var fra hverandre.

De er begge krystallklare på at trofasthet fremdeles er et krav, og en forutsetning for at forholdet skal fungere, selv om de er mange uker fra hverandre i strekk.

Pausene ga dem mulighet til å dyrke de ulike interessene. Mange har kanskje kjent på det samme. At man ikke er perfekt match. At man egentlig ikke passer så godt sammen som man skulle ønske? At man ikke vil det samme? Noen møtes når de er unge og opplever at de vokser fra hverandre, andre har kanskje vært blind for disse ulikhetene lenge, fordi man var forelsket. Mange velger likevel å bli i forholdet, - det kan tære, hvis man ikke godtar ulikhetene og kan leve med dem. Gry og Henrik fant ut at løsningen var å leve to liv, et sammen og et hver for seg.

- En trenger ikke være like på alt. Vi har vel et ideal om at vi skal smelte sammen, - at likhet er lik kjærlighet. Ekte kjærlighet, liksom, forteller parterapeut, Kate Elin Søyland.

. Det er ikke uvanlig å høre «vi passer ikke sammen - vi er så forskjellige». Husk at når du er forelsket er du jo langt mer positiv til forskjelligheten. Ja, kanskje du til og med velger kjæresten nettopp fordi han tilfører noe annet - noe mer, noe nytt - enn du selv står for. Da har vi en mer positiv holdning til forskjelligheten.

Søyland skiller mellom sunn og usunn forskjellighet.

- Det er sunt å ha noen forskjeller, at vi er rause med hverandre, - det betyr at du kan være deg selv og ikke bare gå på nåler for den andre.

Men hun tror at skal man leve både sammen og alene, må begge parter være ærlige.

-Slik at det ikke bare blir en moderne løsning fordi den ene selger det inn. Jobber man utenlands, er mye på reise via jobb, eller har en hobby som binder opp mye tid, unngår partneren å bare «gå på vent» og kan ha en mer meningsfull egentid.

PÅ SAMME LAG: De har ikke alltid spilt hverandre gode. Nå føler Gry og Henrik at de igjen er et team. FOTO: Geir Dokken
PÅ SAMME LAG: De har ikke alltid spilt hverandre gode. Nå føler Gry og Henrik at de igjen er et team. FOTO: Geir Dokken Vis mer

Å være gode sammen

To ganger har de tatt ut separasjon. Den siste gangen det skjedde var i 2016. Da bodde de sammen med datteren i New York. Drømmen de hadde sett for seg ble et mareritt: De bodde i en 70 kvadratmeter stor leilighet, begge hadde hjemmekontor, den ene satt på soverommet og jobbet, den andre satt i stua. De var sammen 24 timer i døgnet og havnet, ikke overraskende, i hver sin skyttergrav.

- Det verste i meg kom fram, innrømmer Gry.

- Vi fikk mange uforutsette problemer da vi flyttet til USA. Det var mye press, og istedenfor å stå sammen i presset, gikk vi imot hverandre. Men vi gjorde en klok ting, og det var å ikke trekke forhastede slutninger.

De flyttet fra hverandre, men ble enige om at de skulle gjennom stormen før de tok en eventuell avgjørelse om skilsmisse. Stormen roet seg, og etter noen måneder øynet de et nytt håp.

- Vi ble dårligere sammen. For meg er det viktigste i et forhold at vi blir bedre. Derfor tok vi ut separasjon og skulle skilles, - som heller ikke ble riktig. Vi elsket hverandre, men kunne ikke leve sammen.

Henrik nikker, de var i ferd med å ødelegge hverandre. Men samtidig har han lært dette: I 20 år har Gry jobbet med selvutvikling på profesjonelt nivå, hennes mantra har smittet over på ham:

- Hvis man vil noe, må man gå all inn og være åpen for løsninger. Og det er alltid tre løsninger på et hvert problem, som Gry sier. Og det er mye, smiler Henrik.

-Når du vet bedre, må du gjøre bedre, legger Gry til. I prosessen har det også vært mye selvransakelse.

- Jeg ble på et tidspunkt smertelig klar over hvor mye jeg hadde klaget på forholdet til venninner. Jeg hadde fokus på hva han gjorde feil. Det er selvforsterkende å holde på slik, særlig hvis du møter nikk fra venninnene og uforbeholden støtte. Nå fokuserer jeg på det han gjør som jeg liker. Det er ikke bestandig jeg får det til, men jeg prøver å se de tingene ved ham jeg setter pris på, og er det noe som skurrer tar jeg det opp med ham. Og kun ham. Man er ikke tankeleser, man må fortelle hva man trenger.

Paret mener de har blitt flinkere til å finne løsninger. De har fremdeles diskusjoner der de ikke blir enige.

-Men vi har blitt flinke til å ta time-out. Ta en tur ut, og komme tilbake med et forslag til løsning.

I dag vet de det ikke er mulig å forandre et menneske. At det eneste de kan forandre er egen reaksjon og oppførsel. At de ikke er perfekte.

- Vi har det bra nå, men vi har ikke noen garanti. Jeg har sett for mange gå i fra hverandre til at jeg tar dagen for gitt, og det tror jeg er en fordel, sier Gry.

Hvor lenge skal man gi det en sjanse? Gry og Henrik har ikke svaret. Men de vet hvorfor de etter 23 år med berg og dalbane ikke har gitt hverandre opp.

- Jeg tror Henrik alltid har følt at jeg har vært kvinnen i hans liv.

Ja, det er helt sant. Veldig bra du fikk nevnt det, smiler Henrik og gir kjæresten et kyss.

Gry har egentlig heller ikke tvilt på at det er den store kjærligheten, siden hun bestemt gikk for det hun ville ha på studentfesten på Pacific Lutheran University for over 26 år siden.

- Jeg vet vi har noe helt spesielt, og jeg vet det er verdt å kjempe for. Når vi er bra sammen er vi best, ingen kan slå oss da.

LES OGSÅ: - Mange gifter seg med en tilfeldig mann de møtte på en bar i fylla

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg:

Mest populære saker: