PARFORHOLD: Louise Brown (37) er leder på et frivillighetssenter, og Peter Brown (41) er salgssjef i oversetterbransjen. Sammen har de datteren Havanna (9). FOTO: Claus Boesen og Runolfur Godbjörnsson
PARFORHOLD: Louise Brown (37) er leder på et frivillighetssenter, og Peter Brown (41) er salgssjef i oversetterbransjen. Sammen har de datteren Havanna (9). FOTO: Claus Boesen og Runolfur GodbjörnssonVis mer

Parforhold:

Hvem bestemmer i forholdet?

Menn er oftere sjef og tjener mer enn kvinner. Men kvinnen har rykte på seg for å dominere på hjemmebane. Hvem bestemmer egentlig i forholdet?

Louise & Peter: Vi snakker ikke alltid samme språk

– Hvem bestemmer mest i deres parforhold?

Peter: – Det gjør vi begge to. Louise kommer med flere forslag, og vet hva jeg har lyst til før hun spør. Noen ganger overrasker jeg henne positivt ved å si ja til ting hun tror jeg vil avvise.

Louise: – Jeg tror det er meg. Eller … bestemmer er kanskje ikke riktig ord. Det er jeg som foreslår flest ting, og så kan jeg se på Peter om han synes det er en god eller dårlig idé, og om det vil kreve litt overtalelse.

– Har dere ulikt temperament – og hvordan påvirker det dere?

Peter: – Jeg snakker impulsivt uten å tenke igjennom hva det gjør med min motpart. Louise er gjennomtenkt og avbalansert. Hun er utdannet coach og har selv gått i terapi og vet hva mine reaksjoner dekker over. Den bevisstheten gir henne stor innflytelse.

Louse: – Peter er temperamentsfull og blir lett frustrert. Jeg er kjappere til å argumentere for mitt synspunkt fordi jeg ikke farer opp på samme måten. Det gir meg en fordel, men det kan jo også handle om at jeg er mest fornuftig og får ham til å forstå hva jeg mener, haha.

– Hvordan får partneren din viljen sin?

Peter: – Ved å være proaktiv. Den som kommer med forslag, har «ledertrøyen» på seg.

Louise: – Peter forteller gjerne hva han vil ha. Hvis han bruker andre strategier for å få sin vilje, har jeg ikke avslørt dem. Det handler i hvert fall ikke om å overtale meg med diamantringer eller noe.

– Hvordan får du selv viljen din?

Peter: – Ved å argumentere. Jeg forklarer hvorfor jeg vil noe, hvorfor jeg mener Louise skal si ja.

Louise: – Ved å komme med alle de gode argumentene, smile søtt og blunke litt ekstra. «Kunne det ikke være fint om vi spiste ute i kveld?» Hvis Peter nøler, tilføyer jeg: «Jeg gidder ikke å lage mat, kanskje du kan gjøre det …» Eller: «Det er så fint når vi er ute sammen.» Enten finner vi et kompromiss, eller så overbeviser jeg ham om at det jeg vil, er det rette.

– Hvem gir seg først?

Peter: – Det er nok meg. Jeg tenker av og til: Ok, dette vil hun virkelig. Så jeg lar henne få viljen sin.

Louise: – Det er nok Peter. For husfredens skyld. Kanskje er jeg en sta kone. Det er sjelden vi begge står steilt på vårt.

– Hvem er mest følsom overfor uenigheter i forholdet?

Peter: – Det er jeg. Hvis vi krangler, går det mer innpå meg. Jeg kan føle sjalusi og redsel for at forholdet skal havarere, mens Louise tar det mer som det kommer.

Louise: – Det varierer. Før tenkte jeg: «Vi skal være sammen for alltid og aldri skilles.» I dag sier jeg: «Ingen kjenner framtiden, så la oss få det beste ut av livet nå.» Den overgangen var vanskelig for Peter. Selv synes jeg at det gjør forholdet vårt sterkere. Jeg står hver dag opp og tar stilling til det jeg er i. Forholdet er en daglig kjærlighetserklæring.

– Hva kan dere bli uenige om?

Peter: – Oppdragelse. Jeg er litt gammeldags der, og ble selv oppdratt av en far som var svært direkte. Jeg kan gjerne finne på å si: «Du må da skjønne at det vil gå galt!» eller: «Det er pokker ikke godt nok.» Louise er mer empatisk.

Louise: – Vi er begge enige om retningen, men kan ha forskjellige metoder. Jeg er den som lytter og forstår. Peter er mer rett på og hard. Datteren vår, Havanna, har for eksempel sovet i sengen vår lenge, og på det blir jeg veldig mor og er mer overbærende enn han.

– Hender det at du tvinger viljen din igjennom?

Peter: – Ja. Hvis Louise har gjort en avtale på våre vegne og jeg har noe annet jeg heller vil gjøre. Noen ganger er det bare noe man så veldig gjerne vil gjøre at man bare må gjøre det.

Louise: – Ja da. I forhold til Havanna gjør jeg det jeg synes er rett, selv om Peter måtte mene noe annet.

– Hva skjer når dere har en konflikt?

Peter: – Det hender det skyldes sjalusi. Ved å vise mistillit tråkker jeg på Louises følelser. Og Louise, som har sterk rettferdighetssans, blir lei av det og skuffet. Jeg kan komme med en dum kommentar som insinuerer noe upassende.

Louise: – Peter blir stille. Det gjør ikke jeg. Jeg spør og gjetter på hva det er som tynger ham. Etter litt masing åpner han som regel opp og forteller hva det handler om. Vi kommer oss videre ved å snakke sammen når det er noe som skurrer.

– Hvem har den erotiske makten?

– Peter: – Det er jeg som legger mest opp til sex, men det er hennes valg om det blir noe. Vi snakker ikke alltid samme språk. Så sent som i forrige uke prøvde Louise å invitere til sex, men jeg skjønte det ikke da. For henne skal leiligheten se ordentlig ut, «to do»-listen skal være i orden før sex er aktuelt. For meg holder det at det ikke er noen andre i leiligheten.

Louise: – Det er nok jeg som har den. Er det ikke naturlig at det er kvinnen som har den? Hvis jeg har lyst, så har også Peter lyst. Hvis han har lyst, og jeg ikke har, så avslår jeg, og så blir det ikke noe. Så sånn sett er det vel jeg som har makten. Under selve akten kan det skifte hvem som bestemmer.

– Hva kunne du ønske var annerledes?

Peter: – Sex-delen. Jeg vil gjerne kommunisere mine invitasjoner litt bedre. Og så prøver jeg å skru ned temperamentet mitt.

Louise: – Vi har det godt som vi har det. Jeg går ikke rundt og føler meg undertrykt, men privilegert. Men Peter må gjerne ta flere initiativ når det kommer til å dra ut på ting sammen.

LES OGSÅ: Dette øker risikoen for en skilsmisse med 75 prosent

PARFORHOLD: Margrethe Østergaard (36) er student, og Christian Andersen (40) underviser dyslektikere. De har vært kjærester i et år og bor i hver sin leilighet. Margrethe er mor til Anna (9) og Anders (7). FOTO: Claus Boesen og Runolfur Godbjörnsson
PARFORHOLD: Margrethe Østergaard (36) er student, og Christian Andersen (40) underviser dyslektikere. De har vært kjærester i et år og bor i hver sin leilighet. Margrethe er mor til Anna (9) og Anders (7). FOTO: Claus Boesen og Runolfur Godbjörnsson Vis mer

Margrethe & Christian: Vi har ikke kjeftet på hverandre ennå

– Hvem bestemmer mest i deres parforhold?

Christian: – Hun bestemmer at noe skal skje, og jeg bestemmer hva. Margrethe er den som åpner samtalene, og jeg lukker dem. «Nå har vi snakket nok om det, nå må vi ha litt action.»

Margrethe: – Vi bestemmer omtrent like mye. Noen ganger tar han føringen, andre ganger gjør jeg det. Med hensyn til det praktiske i hverdagen, barn og logistikk, er det jeg som holder kontrollen, barna er jo mine.

– Har dere ulikt temperament?

Christian: – Ja, jeg søker ikke så mange kompromisser som Margrethe, som gjerne vil at det skal være fred og ro og at alle skal være glade. Jeg kan gjerne akseptere kaos. Og så har jeg, i motsetning til henne, behov for tid til å tenke før jeg vet hva jeg mener. Forskjellen gjør at beslutningsprosessene våre trekker ut. Hun har føringen følelsesmessig fordi jeg må gå en runde med meg selv.

Margrethe: – Ja. Jeg tenker mens jeg snakker. Christian tenker før han presenterer løsningen sin. Det er av og til utfordrende at han grubler så lenge. Jeg sier til gjengjeld ting mange ganger og på forskjellige måter. Det vanner ut poenget mitt, mener han, så det er litt min ulempe …

– Hvordan får partneren din viljen sin?

Christian: – Margrethe argumenterer ut fra sine følelser. Når hun for eksempel foreslår at vi skal gå ut sammen, er hennes argument: «Jeg vil gjerne være sammen med deg i helgen.»

Margrethe: – Han er svært saklig i sine argumenter, og jeg er lett å overtale.

– Hvem gir seg først når dere er uenige?

Christian: – Margrethe. Hun vil helst ha god stemning.

Margrethe: – Jeg. Jeg tar mye hensyn, og gjør hva jeg kan for å lette situasjonen. Jeg vender ofte problemene mot meg selv og ender med å kjøre i spiral. Christian er flink til å ta dramaet mitt ned.

– Hvem er mest følsom overfor uenigheter i forholdet?

Christian: – Margrethe. Hun vil helst gjenopprette harmonien, være fysisk nær og glatte ut.

Margrethe: – Helt klart jeg. Christian er flink til å være i prosesser, og han ser motstand som et skritt på veien. Selv blir jeg stresset følelsesmessig hvis det er mange utfordringer samtidig. Jeg vil gjerne løse utfordringene nå.

– Hva er dere uenige om?

Christian: – Vi har ganske ulike forventninger til hva det vil si å være i et forhold. Jeg er vant til å være fri i min bruk av tid, og jeg trives med at ting er i bevegelse. Margrethe har større behov for stabilitet. Og barneoppdragelse. Jeg har pedagogisk utdannelse og er ikke alltid enig med henne i hvordan ting løses.

Margrethe: – Vi er veldig forskjellig når det gjelder vennskap. Christian foretrekker at fellesskap er sentrert rundt en aktivitet. Mine vennskap er fra studietiden. Og så har Christian bare seg selv og hunden sin som utgangspunkt, mens jeg har både meg selv og mine to barn å ta vare på. Det gir oss ulikt fokus.

– Hender det at du tvinger viljen din igjennom?

Christian: – Hm … Jeg sier av og til ting kompromissløst, men som regel er de til forhandling.

Margrethe: – Hvis det handler om barna, er jeg vanskelig å rokke. En gang foreslo han at vi skulle flytte, noe som betød at barna måtte bytte skole. Da sto jeg fast på mitt nei.

– Hva skjer når dere har en konflikt i forholdet?

Christian: – Det starter ofte med at jeg sier at det er noe jeg ønsker å gjøre, og det ikke faller i god jord. Så snakker vi sammen. Margrethe sier flest ord. Det blir ikke ropt eller kastet servise. Det slutter med en klem.

Margrethe: – Vi har ikke kjeftet på hverandre ennå, men i en konflikt blir jeg sikkert litt taus fordi jeg er redd for å si noe på feil måte, som jeg kan komme til å angre på.

– Hvem har den erotiske makten?

Christian: – Det er nok mest jeg som bestemmer om det skal skje noe på den seksuelle fronten, men jeg merker tydelig om hun gjerne vil.

Margrethe: – Det er fifty-fifty hvem som tar initiativ og hvem som avgjør om det blir noe. Christian er dominerende i sin seksualitet, men det betyr ikke at han har makten selv om han som regel tar føringen i selve akten. Han er ikke alltid så flink til å lese når jeg gjerne vil.

– Hva kunne du ønske deg annerledes?

Christian: – Vi kunne blitt flinkere til å nyansere vårt uttrykk for kjærlighet – å vise den med handlinger. Og så er det det med parmiddager. Ofte føler jeg at jeg ikke orker å besøke enda et hjem, men jeg prøver. Det er jo hennes måte å ha vennskap på.

Margrethe: – Det hadde vært fint å ha en kjæreste som det var lettere å få med rundt. Jeg blir med når han tar initiativ til turer, men må jobbe hardt for å få ham inn i min omgangskrets. Og så har jeg et «pleaser»-gen og kunne gjerne blitt flinkere til å komme med flere ønsker og å følge dem opp. Dessuten gjør Christian mye for å pleie forholdet vårt, noe jeg ikke alltid får anerkjent fordi jeg har så mye å gjøre. Det vil jeg gjerne endre.

LES OGSÅ: Ny forskning: Det er mulig å unngå hverdagskrangling

Makt handler ikke om kjønn

Hvem som har makt i forholdet, handler ikke om kjønn, men om dynamikken dere imellom, mener par- og psykoterapeut Katrine Axholm.

Er menn eller kvinner mest toneangivende i kjærlighet?

– Oftest har kvinnen makt på noen områder og mannen på andre. Maktfordeling handler mye mer om den enkeltes personlighet og dynamikk mellom de to enn om kjønn. Ofte tar den ene mer plass enn den andre – og har mer makt. Det er imidlertid mer en følelsesmessig makt enn en bestemmende makt.

– Hvordan får man følelsesmessig makt?

– Hvis man er tydelig om sine behov og grenser og ikke er redd for å åpne munnen. Eller hvis den man er sammen med, har vanskelig for å være tydelig og åpen om det. Følelsesmessig makt kan også være å styre sin partner med humøret sitt – ofte ubevisst. Det er ofte slik at den ene er mer påvirket av det som ikke fungerer enn den andre. Jeg har mange i terapi som ikke holder ut den andres humør.

– Hvor mye ligger i måten vi kommuniserer på?

– Å kommunisere er en måte å utøve makt på. Hvis du vil noe, må du åpne munnen. Venninneforholdene fra skoletiden har gjort jenter flinke til å sette ord på følelser. Noen menn har vanskeligere for å nå inn til følelsene og mangler trening i å uttrykke seg. Hvis den ene har lett for det og den andre ikke, skaper det ofte en ubalanse som vil vokse i løpet av årene.

– Hva er den største utfordringen i forhold til innflytelse og parforhold?

– Det bekymrer meg at så mange går fra hverandre på et ikke-opplyst-grunnlag. Ofte handler konfliktene på overflaten om hvem som bestemmer og hvem som unnlater å ta initiativ. «Jeg føler meg ikke hørt. Han endrer seg ikke selv om jeg sier det …» Vi legger ansvaret over på den andre og forlater forholdet på grunn av en tolkning. Men det ligger alltid noe under, sier Katrine Axholm.

LES OGSÅ: Oppskriften på et godt samliv: Snakk mindre, elsk mer

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: