ABORT: Flere velger i dag langtidsvirkende prevensjon, og det kan være noe av grunnen til at færre tar abort.  Foto: Shutterstock / Image Point Fr
ABORT: Flere velger i dag langtidsvirkende prevensjon, og det kan være noe av grunnen til at færre tar abort. Foto: Shutterstock / Image Point Fr
Prevensjon

- I 2016 hadde vi det laveste aborttallet siden 1979

Sannsynligvis er endringer i prevensjonsbruken mye av årsaken. I dag velger flere langtidsvirkende prevensjon.

Det er fortsatt p-pilla som blir mest brukt som prevensjonsmiddel, men flere og flere går for andre alternativer, og det kan være mye av grunnen til at det utføres færre aborter i dag. 

- I 2016 hadde vi det laveste aborttallet siden 1979, forteller Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket. 

Loven om selvbestemt abort ble innført i Norge i 1978, og året etter ble det utført 14 224 aborter. I fjor ble det utført 13 169 aborter, til tross for at det også bor omkring 300 000 flere kvinner i Norge i dag, ifølge Folkehelseinstituttet. Nedgangen fra 1979 er altså på 1055, og den er størst blant unge. 

Madsen tror mye av grunnen er at bruken av langtidsprevensjon øker, mens p-piller lenge har vært et åpenbart førstevalg for mange. Antall solgte kobberspiraler har sunket, mens det ble solgt 49 304 hormonspiraler og 23 030 p-staver i 2016, mot henholdsvis 36 596 og 4 940 fem år tidligere.

- Det er mer bruk av spiral og p-stav i dag. Det har nok tidligere vært vanligere å skrive ut p-piller uten å snakke så veldig om det, mener han. 

LES OGSÅ: Abortpillen: Dette bør du vite

Større muligheter for brukerfeil med p-piller

- Av alle som søkte om abort i årene mellom 2007 og 2011 brukte 36,5 prosent av dem prevensjon, og 16 prosent av dem brukte p-piller, forteller Madsen. 

P-PILLER: P-piller er i utgangspunktet er et sikkert prevensjonsmiddel, men de gir større muligheter for brukerfeil enn de langtidsvirkende alternativene. Foto: NTB scanpix
P-PILLER: P-piller er i utgangspunktet er et sikkert prevensjonsmiddel, men de gir større muligheter for brukerfeil enn de langtidsvirkende alternativene. Foto: NTB scanpix Vis mer

11 prosent av kvinnene som søkte om abort hadde brukt kondom, mens 1 prosent hadde brukt langtidsvirkende prevensjon. 

For selv om p-piller i utgangspunktet er et sikkert prevensjonsmiddel, gir de større muligheter for brukerfeil enn de langtidsvirkende alternativene. Går du på p-piller må du huske å ta pillen til rett tid hver dag, og du bør for eksempel heller ikke ta pauser før du skal slutte på dem. 

- Prevensjonssikkerheten er lavere enn folk tror. Det å starte og stoppe på pillene øker risikoen for å gjøre feil, sier Madsen. 

Samtidig er også risikoen for farlige bivirkninger størst de første seks månedene du går på et hormonbasert prevensjonsmiddel, og dermed vil du få økt risiko for blodpropp hver gang du starter på p-pillene på nytt. 

LES OGSÅ: Advarer mot omstridt prevensjonsmiddel

- Flere ønsker å begynne på langtidsprevensjon 

- Felles for all prevensjon er at den er veldig sikker, men jo større sjanse for å bruke prevensjonen feil, jo lavere vil sikkerheten være, sier Stine Solli, sykepleier ved Sex og samfunn. 

Det betyr at langtidsprevensjon, som kobberspiral, hormonspiral, samt p-stav er prevensjonsmidlene som hindrer flest uønskede graviditeter. P-pillene er derimot svært sikker prevensjon for de som er nøye med bruken, men mindre sikker for de som slurver eller har lett for å glemme å ta en pille. 

Likevel er p-piller stadig den vanligste prevensjonsformen blant norske kvinner.

- Men vi ser at flere ønsker å begynne på langtidsprevensjon, også som førstegangsprevensjon, sier Solli. 

Ifølge Solli vil bruk av kondom som eneste prevensjonsmiddel gi graviditet hos 15 eller mer av 100 kvinner. Ved normal bruk av p-piller, p-plaster, p-ring, og p-sprøyte vil mellom tre og åtte av 100 kvinner bli gravide. Ved bruk av p-stav eller spiral blir mindre enn én av hundre kvinner gravide. 

- Hvilket prevensjonsmiddel er det du som bestemmer, og du skal finne et som passer for deg, men vi anbefaler bruk av langtidsprevensjon. Den prevensjonen som er sikrest er den der du ikke har mulighet til å påvirke selv.

Det er imidlertid fordeler og ulemper med alle metodene for prevensjon, og Solli har hjulpet oss med å få en oversikt. 

LES OGSÅ: Husk å sjekke datostemplingen på kondomet

Kobberspiral: 

Kobberspiralen er altså et av de sikreste prevensjonsmidlene. Det settes inn av jordmor eller lege og kan brukes i fem år av gangen. 

- Ulempene er at en kan få kraftigere og lengre mensblødninger, så om du allerede er sterkt plaget med det, er det kanskje ikke førstevalget. Men om man av ulike grunner ikke ønsker å bruke hormonell prevensjon, er kobberspiral et veldig godt og sikkert prevensjonsmiddel.

LES OGSÅ: - En myte at kvinner som ikke har født ikke kan bruke spiral

Hormonspiral: 

- Hormonspiralen trenger du heller ikke å huske på å ta eller bytte ofte. Den setter du inn én gang og har den i tre eller fem år. 

Det er ingen farlige bivirkninger ved bruk av hormonspiral, men mange merker at mensen endrer seg etter å ha satt inn spiralen, og du har heller ingen mulighet til å kontrollere blødningene. De fleste får imidlertid mindre eller ingen blødninger. Andre kan få uregelmessige blødninger, mens noen ikke opplever noen forskjell. 

Kondom: 

Kondom er et sikkert prevensjonsmiddel mot graviditet, sett at det brukes riktig. Kondom er også det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter mot kjønnssykdommer. 

- Bruk av kondom gir ingen bivirkninger, og har fordelen at det kan redusere følsomheten i penis litt, slik at man kan forlenge samleiet. Kondomet kommer dessuten med glidemiddel. 

En ulempe er dog for noen den samme som for andre er en fordel – at følsomheten kan reduseres. Dessuten synes noen det er litt slitsomt å måtte stoppe og opp kludre med kondom midt i nattens hete. 

LES OGSÅ: Stealthing: - Det kan gi følelsesmessige arr og det kan oppleves som en form for voldtekt

P-stav: 

P-staven settes inn av helsepersonell og du kan ha den i inntil tre år av gangen. Denne gir heller ingen farlige bivirkninger, men kan gi noe blødningsforandringer, litt større enn ved bruk av hormonspiral. 

LES OGSÅ: - P-stav er det sikreste prevensjonsmiddelet vi har på markedet i dag

P-sprøyte: 

P-sprøyten anbefales ikke til jenter under 18.

- P-sprøyten ha du i 12 uker av gangen. Den anbefales ikke til jenter under 18 år med mindre annen prevensjon er uaktuell. Den har ingen farlige bivirkninger, men anbefales ikke til de som ikke er ferdig utvokst, da det kan være en sammenheng mellom bruk av p-sprøyter og benskjørhet senere i livet, forklarer Solli. 

Ulempen med bruken av p-sprøyten er at du må oppsøke helsepersonell hver tredje måned for å få satt ny sprøyte. 

P-ring:

Med p-ring har du god kontroll over blødningsmønsteret, og du har mulighet til å utsette mensen. 

- Ulempen er at du må huske å skifte ringen hver tredje uke, sier Solli. 

P-ringen inneholder også østrogen, og kan i sjeldne tilfeller gi alvorlige bivirkninger, som blodpropp. Når du skal få prevensjon vil du bli spurt om noen i nær familie har hatt blodpropp eller om du har andre risikofaktorer. 

LES OGSÅ: Dette visste du kanskje ikke om p-piller

P-plaster: 

Med p-plasteret har du også god kontroll på blødningene, men du må huske å ta plasteret hver uke. Noen liker heller ikke at plasteret er synlig. Også p-plasteret inneholder østrogen. 

Gestagen p-pille:

Gestagenpillene inneholder ikke østrogen og er derfor et alternativ til de som ønsker å bruke p-piller, men som ikke skal bruke piller med østrogen på grunn av faren for bivirkninger. Ulempen er at den må tas hver dag. 

P- piller: 

- Ved bruk av p-piller har du god kontroll på blødningsmønsteret og du kan velge å utsette mensen ved å hoppe over pillefri periode. Ulempen er at du må huske å ta pillen hver dag, sier Solli. 

Noen skal heller ikke bruke p-piller, da de øker risikoen for blodpropp. Har du eller noen i nær familie hatt blodpropp før de fylte 45 år, skal man ikke bruke p-piller med østrogen. P-piller anbefales heller ikke til de som for eksempel har migrene med aura. 

LES OGSÅ: Tar du ofte pause fra p-pillene for å «sjekke at kroppen fungerer»?

Til forsiden