Parforhold:

«Jeg har mistet følelsene, er det mulig å få dem tilbake?»

11 vanlige spørsmål samlivsterapeutene får fra par.

MISTET FØLELSENE: Er det normalt å miste følelsene for kjæresten sin? Og kan de komme tilbake? Samlivsekspertene svarer på spørsmål de ofte får i terapirommet. FOTO: NTB
MISTET FØLELSENE: Er det normalt å miste følelsene for kjæresten sin? Og kan de komme tilbake? Samlivsekspertene svarer på spørsmål de ofte får i terapirommet. FOTO: NTB Vis mer
Publisert

Parforhold er hard jobb - det bekrefter samlivsekspertene stadig vekk i KKs sex- og samlivssaker.

Likevel er det ikke så uvanlig at par kjenner litt på følelsen av å ha mislykkes når de velger å oppsøke parterapi. Og kanskje sitter de med spørsmål de synes det er vanskelig å stille.

Men samlivsterapeutene har hørt det meste. Vi har tatt kontakt med to erfarne eksperter, og spurt dem: Hva er de vanligste spørsmålene du får fra par - og er det noen spørsmål par synes det er spesielt vanskelig å stille?

Aller først hører vi med samlivsterapeut Trine Huseby, som driver fagbloggen trinehuseby.no med teknikker og inspirasjon for par. Hun lister opp følgende spørsmål, og hva hun pleier å svare:

1.« Jeg har mistet følelsene, er det mulig å få dem tilbake?»

Hvis du noen gang har kjent på dette, vit at du ikke er alene. Dette er et av de vanligste spørsmålene Huseby får.

Husebys svar:

– Det kan være mulig. Men det er ingen garanti. Noen vet innerst inne at det ikke vil gå. Andre har et oppriktig ønske, men vet ikke hvordan. Det som kan være til hjelp, er å innse at jo mer man leter, jo vanskeligere kan det være.

Hun lister opp flere faktorer som kan bidra til økte muligheter for at følelsene kommer tilbake:

  • Tid
  • Fravær av forventninger og press
  • Fokus på andre ting
  • Tilrettelegging for å ha det fint sammen, f.eks morsomme aktiviteter, felles prosjekter (her snakker vi ikke oppussing), samtaler om andre ting enn «oss»
  • Variasjon i form av nye opplevelser eller ting man ikke har gjort på lenge
  • Profesjonell hjelp for kommunikasjonsteknikker og inspirasjon for par
  • Nye, positive erfaringer

2. «Vi er så forskjellige, er det mulig å få det bra?»

Er en av dere opptatt av spenning og moro, mens den andre foretrekker en stille kveld i sofaen? Er dere på hver deres side i politikken, eller totalt uenige om barneoppdragelsen?

Kanskje er personlighetene deres så ulike at dere lurer på om dere kan få et bra samliv.

Husebys svar:

– Der det er oppriktig kjærlighet og høy motivasjon, er det gode muligheter, understreker Huseby.

Men det vil kreve ekstra innsats, for eksempel i form av kontinuerlig innsats, øvelse på kommunikasjonsteknikker og reparasjon når det går galt.

SAMLIVSTERAPEUT: Trine Huseby. FOTO: Iselin Huseby Lie
SAMLIVSTERAPEUT: Trine Huseby. FOTO: Iselin Huseby Lie Vis mer

3. «Er det hun/han eller jeg som er urimelig?»

Noen ganger kan en vedvarende konflikt låse seg helt fast. Kanskje krangler dere stadig om det samme, og ingen av dere klarer å se den andres perspektiv. Da kan spørsmålet etter hvert dukke opp: Hvem er egentlig den urimelige her?

Husebys svar:

– Som nøytral fagperson og engasjert medmenneske er det nesten alltid mulig å forstå begge parter, og da fremstår ikke ting så urimelig - det fremstår som viktig og hensiktsmessig for den det gjelder, sier Huseby, og fortsetter:

– Hvis begge parter får tillit til en profesjonell, kan de få hjelp til å flytte fokus til samspillet mellom de to og hvilke følelser som ligger bak - noe som kan forklare og berøre på en helt annen måte – vi kaller det for å «snakke fra et sårbart sted».

Slik kan paret få hjelp til å ha fokus på å forstå fremfor å forklare, og erfare at det som tidligere fremsto som «urimelig», kanskje er høyst «rimelig».

4. Hans opplevelse av at «uansett hva jeg gjør, er det feil» - og hennes opplevelse av at han ikke tar ansvar

Dette er ikke en ukjent problemstilling i Husebys terapirom. Klager hun for mye, eller er det han som ikke tar nok ansvar?

Husebys svar til mannen som føler at alt han gjør er feil:

– Den følelsen er fryktelig vond. Det er slitsomt, og over tid vil det ofte gå ut over selvfølelsen. Alt han gjør er ikke feil, og der det er det som kjennetegner dynamikken, går vi inn og ser på forventninger, ulike standarder og ikke minst: hennes måte å behandle ham på. Ofte handler det om respekt.

Når det gjelder kvinnens opplevelse av at han ikke tar ansvar, er Husebys svar:

– Hvis hun startet med å appellere og spørre vennlig om hans bidrag - uten resultater, kan det ha gått over til en grunnleggende kritisk innstilling og mangel på respekt. Det kommer gjerne til uttrykk i form av «sur», «negativ», «masete», sier hun, og understreker:

– Innerst inne viser det seg ofte å handle om følelse av svik, skuffelse og ensomhet.

5. «Vi har ikke hatt sex på flere måneder/år, er det vanlig?»

Vi kan nok slå fast at: Ja, det er vanlig - i hvert fall er dette et spørsmål Huseby hører rett som det er.

Husebys svar:

– Paret opplever det gjerne som et stort nederlag og skamfullt og vanskelig å være åpen om. Mange er usikre på om det er mulig å komme på sporet igjen, sier Huseby, og understreker:

– Dersom begge to ønsker det, er det grunn til optimisme.

6. «Jeg synes ikke hun/han er attraktiv, men jeg kan jo ikke si det?»

Vi endrer oss i løpet av et langt liv - personlighetsmessig og utseendemessig. Hva gjør vi hvis vi kjenner at vi ikke lenger synes partneren er attraktiv? Vi kan vel ikke si det rett ut?

Husebys svar:

– I vår kultur er det en vanlig oppfatning at man ikke kan si det; at det er respektløst og ekstremt sårende. I tillegg vil de fleste oppleve det som veldig vanskelig å sette ord på, og frykt for reaksjoner.

Husebys erfaring er imidlertid at det er særdeles relevant. Problemet blir ikke mindre av å ikke bli håndtert, og den det gjelder er gjerne smertelig klar over det. Samlivsterapeuten minner om at å gjøre noe til et «ikke-tema» reduserer muligheter for endring.

– De fleste har opplevd partneren som attraktiv - i tidlig fase. Og ja - det blir sannsynligvis sterke reaksjoner. Noen par får positive erfaringer ved å ta tak i det; det gir begge mulighet for flørt, kjærtegn, lyst, begjær og nytelse. Like fullt er det en risiko for at den det gjelder, blir fryktelig såret og beskytter seg ved å ta avstand.

Det er heller ikke sikkert at den det gjelder ønsker, klarer eller velger å ta grep, og da kan det være et spørsmål om tid før forholdet ryker.

«Jeg har mistet følelsene, er det mulig å få dem tilbake?»

Hva ligger bak spørsmålene?

Vi hører også med familieterapeut og parterapeut hos Åpen Dialog i Sandnes, Kate Elin Søyland. Daglig treffer hun alle mulige typer par:

– Unge, eldre, nyetablerte, godt etablerte, hetero, samme kjønn - noen lever i nye typer samlivsformer, mens andre foretrekker mer tradisjonelle former og valg, som for eksempel barn og ekteskap.

Søyland påpeker at til tross for at det er et naturlig mangfold av par, kan temaene som tas opp i terapirommet ofte ha flere likhetstrekk. Når vi spør henne om hvilke spørsmål hun hører oftest fra par, tar hun opp hva som gjerne ligger under spørsmålene hun får.

1. Verdier versus idealer

«Alt hjemme handler jo om jobb, barn og husarbeid! Hvordan skal vi få tid til å være kjærester?»

Det er ikke uvanlig å kjenne på press fra alle kanter: Vi skal være gode på jobben, gode foreldre, god kjæreste og holde huset i orden.

– Er du opptatt av å være en god forelder? Har du familie som en viktig verdi kan en kjenne på skam eller dårlig samvittighet over å jobbe fullt for å dekke alle kostnader. Idealet er kanskje at én er hjemmeværende som var vanlig før i tiden.

Få heller skikk på det tredje skiftet - da går stresset ned, råder Søyland.

– Prioriter også kjærestetid. Det trenger ikke være ut av huset. Dere bestemmer selv hva som er kvalitetstid. Se muligheter og ikke drasse på skam eller dårlig samvittighet som ikke passer til dagens samfunn.

2. Mislykka meg versus alle de andre «perfekte»

«Alle andre par har det så fint! Det virker ikke som om andre krangler om de samme tingene vi gjør.»

– Ja, det er det mange tror - men jeg lover at vi alle til tider «baler med» den viktige livskvaliteten uavhengig av sivilstatus og samlivsform. Dessuten finnes det «noe» i alle familier. Du er ikke alene - alle har noe å ta tak i, men det er ikke sikkert alle er så modige og bevisste som deg som har tatt tak.

Husk at mange kriser i hvert fall har positive bieffekter også! Og kanskje er det dine venner som misunner deg ditt liv?

– Vær heller takknemlig og skill mellom hva er mulig å ta tak i og hva må du kanskje akseptere. Vi kan ikke endre barndommen, men du kan starte i dag å vokse og glede deg over livet. Åpne deg opp, da er det mange som får mye åpenhet i retur - da kommer du bak fasaden til folk og der er vi ofte like. Husk det er det uperfekte som er det perfekte. Lev i dag!

PARTERAPEUT: Kate Elin Søyland. FOTO: Liubov Mikheeva
PARTERAPEUT: Kate Elin Søyland. FOTO: Liubov Mikheeva Vis mer

3. Fare versus mulighet

«Partneren min vil ikke i terapi - hva gjør jeg?»

Søyland treffer mange par der én kan være skeptisk til parterapi. Kanskje kommer kona drassende med en litt mer uvillig mann - det er i hvert fall et stereotypisk bilde mange har på parterapi:

Dersom din partner er negativ til parterapi er det slett ikke uvanlig. Det kan handle om fordommer og redsel for å miste deg. Den klassiske varianten er at den ene er positiv og den andre litt skeptisk - det kan også handle om erfaring med en terapeut som ikke forstod hva det handlet om eller at dere ga opp etter første timen.

– Gi parterapi er reell sjanse. Det viktige er ikke hvem som tar initiativet, men at dere kommer i gang.

Hun anbefaler at dere tenker på terapi som å starte med trening. Vær åpen om det med terapeuten - og plutselig er dere over i flytsonen.

– Rådet her er åpenhet og finne riktig terapeut - alle har rett og slett ikke kjemi - det er en ærlig sak. Hold fokus på de positive endringene dere ønsker. Parterapi er en positiv prosess dere kan se frem til, sier Søyland, og legger til:

– En annen mulighet er solo-parterapi eller forebyggende parterapi, som mange par benytter seg av i dag. Da er det ikke noe stort som står på spill, skuldrene er lave fra starten og du kan til og med få parterapeuten hjem via Zoom. Tryggere blir det ikke.

4. «Det går feil vei» versus «dette er bra»!

«Det virker som om det går feil vei, selv om vi har begynt med parterapi! Gjør vi noe galt?»

En helingsprosess går som regel ikke i én rett linje. Ekte endringsprosesser går både opp og ned, understreker Søyland, og dét kan det være lett å glemme.

– Og dersom dere er i en krise, vil dere reagere annerledes enn om alt var OK. Ikke ta jobben fra parterapeuten. Spør heller: Er dette normalt? Hva betyr dette?

– Parterapeuten er en fagperson som kjenner igjen slike naturlige mønster som bare er en naturlig del av en utviklingsprosess, forsikrer Søyland.

5. Utvikle eller avvikle

«Dette går jo ikke - kanskje vi bare skal gi opp?»

Ikke gi opp prosessen for tidlig, råder Søyland. Dersom det ikke er snakk om vold og krenkelser, anbefaler hun at dere ikke tar en så alvorlig avgjørelse tidlig i terapiprosessen.

– Jobb intensivt minst 1-3 måneder før du mener noe om slike alvorlige store spørsmål. Det kan bare gjøre parterapien enda tyngre og dere får gjerne heller ikke sjekket ut potensialet, forklarer Søyland.

Når dere har brukt flere år i en negativ spiral, må dere huske å gi dere selv litt slakk for å forsøke å snu skuta!

– Våren trenger ikke være så langt unna, avslutter Søyland.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer