Kjersti Kvam:

Kjærlighetssorg med stor K

- Jeg har gått til flere psykologer i mitt liv, men kun damer.

FOTO: Astrid Waller
FOTO: Astrid Waller Vis mer
Publisert

Dette av den enkle grunn at jeg mistenker meg selv for å kunne bli svært uanstendig og ukontrollert forelsket i en mann som redder meg, ser meg og forstår meg. Dette er jeg neppe alene om, ellers ville vel aldri legeromanen oppstått.

Et eksempel fra noen år tilbake er da jeg ble hals over hode forelsket i dykkerinstruktøren min. Han var svensk, så ut som en kringkastingssjef fra 1960-tallet, og snakket uforståelig skånsk – i bunn og grunn ikke helt min type. Men. Siden jeg på vei ned til 20 meters dyp visste at det var kun én mann som kunne redde livet mitt hvis surstofftanken gikk tom eller breiflabben satte etter meg, tok jeg hånden hans der nede på dypet for å føle meg ekstra trygg, og drømte våte drømmer om skåningen i en ukes tid etter at jeg hadde fått dykkerlappen.

Ja, jeg er lettantennelig i nærheten av redningsmenn, og har derfor valgt kvinnelige psykologer i mine behandlingsløp.

Denne gangen ville både skjebnen og kona til psykologen (jeg tok først kontakt med henne, som sendte meg videre til sin mann) at jeg skulle gå til nettopp ham, så nå tar jeg altså psykologtimer hos en av det motsatte kjønn. En ganske ung fyr, faktisk. Han er skarp, god og utfordrende, og jeg har heldigvis ingen trang til å kaste meg om halsen på ham. Altså ingen våte drømmer her til gards, men apropos…

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer