Etter 20 eller til og med 30 år som foreldre med hjemmeboende barn kan den første tiden etter at de har flyttet bli vanskelig. For noen blir savnet stort, og man kan slite litt med å omstille seg. For noen er dette en tid der man må bli kjent med partneren litt på nytt. 

- Mange kan begynne å stille litt spørsmål ved parforholdet i denne fasen, og man ser kanskje at man har parkert forholdet litt til fordel for foreldrerollen. Noen er flinke til å pleie parforholdet også når de er foreldre, mens andre går helt opp i foreldreprosjektet. Man har kanskje heller ikke kjent på det samme behovet for nærhet til partneren når barna har vært der og trengt en, sier familiepsykolog og parterapeut, Dimitrij Samoilow. 

Så når poden da plutselig er ute av huset og det bare er dere to igjen, kan dere ende opp med å tenke «hva nå?». Ifølge Samilow er tiden når barna flytter ut, sammen med småbarns-fasen og tenåringsfasen, et typisk tidspunkt for parterapi. 

- Det er en stor forandring som skjer når barna flytter ut. Det kan sees på som en omorganisering i hjemmet der roller, oppgaver og ansvarsområder endres. Reaksjoner hos de voksne er veldig forskjellig, men det er ofte snakk om mange blandede følelser som man bør finne ut av, mener familieterapeut Elisabeth Meyer Lugg.