Parøkonomi:

Ny forskning: Slik bør dere fordele pengene i forholdet

- Jeg hører til stadighet om forhold hvor den ene parten nedbetaler boliglån og investerer i aksjefond, mens den andre bruker pengene på mat, blomster og turer.

FELLES ØKONOMI ELLER IKKE? - Jo flere forpliktelser, som barn, hus og bil, desto enklere kan det være med felles økonomi. Når det er sagt trenger ikke felles økonomi være ensbetydende med at alt er felles, sier eksperten. FOTO: NTB
FELLES ØKONOMI ELLER IKKE? - Jo flere forpliktelser, som barn, hus og bil, desto enklere kan det være med felles økonomi. Når det er sagt trenger ikke felles økonomi være ensbetydende med at alt er felles, sier eksperten. FOTO: NTB Vis mer
Publisert

Økonomi og fordeling av penger er noe som de aller fleste par vil stå overfor på ett eller annet tidspunkt i forholdet.

Mens noen par lever med tanken om at «alt mitt er vårt», er det andre som holder økonomien helt adskilt og privat.

Noen par velger full åpenhet og felles konto, mens andre igjen ikke en gang vil fortelle hverandre hvor mye de tjener og mener økonomi er en privatsak.

Vi er forskjellige og trives med ulike løsninger når det gjelder parøkonomi, men hva er egentlig det smarteste valget for parforholdet, felles eller separat økonomi? Har det noen betydning for hvor lykkelige vi er i forholdet?

Dette viser studie

For å vurdere om parøkonomien vår påvirker tilfredsheten i forholdet, ble det nylig publisert en artikkel bestående av seks studier med mer enn 38.000 deltakere, skriver Psychology today.

Studiene viser hva som er det aller lureste valget for de fleste par.

Den overordnede konklusjonen er at par som har helt felles økonomi er lykkeligere og har mindre sannsynlighet for å gå fra hverandre, sammenlignet med andre par som holder noe eller alle pengene sine adskilt. Felles økonomi gjør også parforholdet mer stabilt.

Ifølge studien sier personer med felles økonomi oftere «oss», «vår» og «vi», og sjeldnere «jeg», «meg» og «mitt».

Dette gjelder alle par, men er enda mer tydelig for par med lav inntekt eller pengeproblemer.

FINNES MANGE LØSNINGER: Det er mange som tror at felles økonomi er ensbetydende med at lønninger kommer inn på en felles konto. Slik er det ikke. FOTO: NTB
FINNES MANGE LØSNINGER: Det er mange som tror at felles økonomi er ensbetydende med at lønninger kommer inn på en felles konto. Slik er det ikke. FOTO: NTB Vis mer

Fornuftig å ha noe felles

Det finnes ingen fasit for hva som er rett og galt. Noen ønsker å ha felles økonomi, mens andre ønsker å ha det helt adskilt. Det viktigste er at dere blir enige.

- I utgangspunktet tenker jeg det kan være fornuftig å ha noe felles. Når dere flytter sammen vil dere automatisk få utgifter som begge parter må betale for. Eksempelvis vil husholdningsutgifter, mat, strøm og så videre være noe som blir felles. Det kan være ryddig og fornuftig å opprette en eller flere kontoer som dekker utgiftene til nettopp disse punktene, for eksempel en matkonto og en regningskonto.

Det sier Thea Olsen, som er forbrukerøkonom i Danske Bank, til KK.

Utgifter til bolig og forsikringer er også noe som fort kan være fornuftig å dele, avhengig av hvilken situasjon du står i.

- Jo flere forpliktelser, som barn, hus og bil, desto enklere kan det være med felles økonomi. Når det er sagt trenger ikke felles økonomi være ensbetydende med at alt er felles. Dere kan fint ha noe felles, og noe til privat forbruk. Dere er to forskjellige individer med forskjellige behov, sier Olsen.

Derfor er det naturlig at du ønsker å ha en privat konto som du fritt kan bruke til det du selv ønsker.

EKSPERTEN: Thea Olsen er forbrukerøkonom i Danske Bank. Foto: Danske Bank/Sturlason.
EKSPERTEN: Thea Olsen er forbrukerøkonom i Danske Bank. Foto: Danske Bank/Sturlason. Vis mer

Kan ha delvis felles økonomi

Det er mange som tror at felles økonomi er ensbetydende med at lønninger kommer inn på felles konto. Slik er det ikke.

- Dere kan få lønningene inn på deres private konto, men likevel ha felles økonomi. Dere kan eksempelvis opprette faste trekk fra de kontoene dere ønsker at utgifter til fellesskapet skal trekkes fra, forklarer Olsen.

Dersom den ene parten bruker mye penger på noe den andre synes er ufornuftig, eksempelvis tobakk, dataspill, dyre vesker og sko, kan det fort føre til irritasjon. Dette kan bli ekstra krevende dersom paret i utgangspunktet sparer til noe felles, og den ene parten bruker sparemidlene ufornuftig.

- Jeg tenker det er fornuftig at dere skriver ned, eller blir enige om, et felles sparemål. Dere må også bli enige om hvor mye dere skal spare. Da har dere satt forventningene til hva dere ønsker at lønningene i hovedsak skal brukes til, råder Olsen.

Et større spørsmål som ofte reiser seg når det snakkes om felles økonomi, er utgifter tilknyttet bolig og eiendeler som potensielt kan øke i verdi.

- Jeg hører til stadighet om forhold hvor den ene parten nedbetaler boliglån og investerer i aksjefond, mens den andre parten bruker pengene på mat, blomster, turer og så videre, sier Olsen.

Hvis dere er samboere og gjør det på den måten, ender den ene parten opp med å bruke pengene på det som skaper verdi, mens den andre parten egentlig ikke får penger igjen for det han eller hun bruker penger på. Det kan oppleves som urettferdig.

VANLIG KRANGEL: En tidligere undersøkelse viser at halvparten av alle par av og til krangler om penger. FOTO: NTB
VANLIG KRANGEL: En tidligere undersøkelse viser at halvparten av alle par av og til krangler om penger. FOTO: NTB Vis mer

Viktig med en rettferdig parøkonomi

- Mange irriterer seg over partnerens pengebruk. En tidligere undersøkelse gjennomført av Ipsos for DNB viser at halvparten av alle par av og til krangler om penger. Det er mange irritasjoner som kunne vært unngått hvis dere sørger for å ha en rettferdig parøkonomi fra dag én.

Det sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til KK. Hun er blant annet kjent fra TV-programmene «I lomma på Silje» og «Luksusfellen».

Kvinner og menn tenker ofte ulikt. En kvinne kan synes det er bortkastet å bruke penger på en motorsag, mens en mann kanskje ikke forstår hvorfor gardiner trenger å koste så mye.

Sandmæl forklarer at undersøkelser viser at kvinner og menn bruker og sparer penger veldig ulikt. Mens mannen tar seg av lån, investeringer og forsikringer, er kvinnen shoppingansvarlig. Hun tar seg av innkjøp av mat og drikke, interiør, gaver til felles kjente og klær til barna.

- Dette er et av momentene som kan føre til irritasjoner. For mens den ene tømmer kontoen sin hver måned, har den andre kanskje penger igjen. Skjevhetene i pengebruken bør derfor rettes opp, råder Sandmæl.

Hun oppfordrer til å opprette en felles konto til fellesutgiftene som regninger, mat, bensin, boutgifter, gaver til barna og felles kjente. Skaff dere hvert deres kort til kontoen. For å vite hvor mye som skal settes inn på kontoen, lag et budsjett. Da blir det som må betales prioritert først, og så har dere hver deres konto som dere kan bruke til det dere har lyst på.

EKSPERT: Silje Sandmæl er forbrukerøkonom i DNB. Foto: Heiko Junge / NTB.
EKSPERT: Silje Sandmæl er forbrukerøkonom i DNB. Foto: Heiko Junge / NTB. Vis mer

Husk samboerkontrakt

Hvis du ikke har skrevet en samboerkontrakt bør du gjøre det nå som kjærligheten blomstrer. Det er lurt å snakke om de vanskelige tingene når solen skinner.

En samboerkontrakt kan gi en trygghet både for hvordan den økonomiske situasjonen er under samlivet, men også hvordan den vil bli ved et eventuelt samlivsbrudd eller dødsfall.

- Mitt råd er å være åpen, tørre å snakke om de vanskelige tingene og få dette ned skriftlig i en samboerkontrakt. Alt som skapes av verdier i et ekteskap deles likt, men i et samboerskap er hovedregelen at du tar med deg ut det du kjøpte underveis. Derfor er det ekstra viktig i et samboerskap å bli enige om hva dere bruker penger på, sier Olsen.

I en samboerkontrakt blir du mer bevisst på hva du faktisk bruker penger på. Forslag til hva som bør inngå i en samboerkontrakt er:

  • Hvem eier hva?
  • Hvor stor andel av eventuell gjeld er din?
  • Hvem som skal dekke hvilke utgifter?
  • Hvilke forpliktelser dere har.

- Skriv samboerkontrakt mens dere fortsatt er forelsket, og oppdater den gjerne en gang i året. Uten samboerkontrakt kan det bli mye krangling ved et brudd om hva som er mitt og ditt, sier Sandmæl.

Samboere uten felles barn (eller som venter felles barn) arver heller ingenting av hverandre uten testament. Da er det «svigerforeldrene» som arver.

8 gode råd

Sandmæl kommer med følgende gode råd:

1. Sørg for en rettferdig parøkonomi.

2. Opprett kontoer til felles sparing, forbruk og regninger.

3. Sett inn i henhold til inntekt (hvis ikke forholdet er veldig ferskt).

4. Lag en samboeravtale/ektepakt.

5. Skriv testament.

6. Opprett en livsforsikring.

7. Kjøp deg inn i boligen.

8. Bli kompensert hvis du går hjemme i ulønnet permisjon.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer