KRANGLING: Mange av oss møter våre nærmeste på en tankeløs måte, og kan få en mye hyggeligere hverdag med noen små justeringer, mener samlivsguru John M. Gottmann. FOTO: NTB Scanpix
KRANGLING: Mange av oss møter våre nærmeste på en tankeløs måte, og kan få en mye hyggeligere hverdag med noen små justeringer, mener samlivsguru John M. Gottmann. FOTO: NTB Scanpix
Krangling:

Ny forskning viser at det er mulig å unngå hverdagskrangling

De første mikrosekundene i møte med dine nærmeste er avgjørende for hvordan dagen blir, hevder samlivsguru. Det fikk KKs journalist til å gå i seg selv.

Ny dag, nye muligheter for å kjefte og smelle, klage og mase. Sånn er det altså blitt. Hadde bare alle gjort som de skulle, burde og lovet, hadde jeg sluppet å mase. Noen som kjenner seg igjen?

Det er en evig runddans, som starter med at jeg må be mann og barn igjen og igjen om å henge opp jakka (vi har knagger til sånt, trenger ikke bygge hauger i gangen), gå ut med søppel eller mate gullfisken. Oppgavene er delegert, det burde vært så enkelt, og likevel er det jeg som er den slitsomme når jeg maaaaser.

Trodde jeg.

Helt til jeg leste samlivsguru John M. Gottmanns siste bok «Snu deg til meg», som handler om hvordan vi innbyr til relasjoner med andre mennesker. Gottmanns forskning har avslørt at de første mikrosekundene er helt avgjørende for hvordan vår relasjon med andre mennesker ender opp.

Det gjelder første gang vi møter et nytt bekjentskap - og hver gang vi møter dem vi omgås til vanlig. Hvordan møter du folka dine? Jeg møter dem med mas. Som ikke akkurat er kjent som en stor motivasjonsfaktor.

LES OGSÅ: Dette kjennetegner lykkelige par.

Innby til kommunikasjon

På den ene side: Hvorfor tok det meg førti år å skjønne det som nå fremstår som så opplagt; møt verden med et smil og den smiler tilbake? På den andre side: Hvorfor er det JEG som må endre meg? Hvorfor skal JEG gjøre meg til og snakke med pusestemme når jeg ber pent om noen kan gjøre noe de skulle ha gjort i forgårs?

- Jeg skjønner godt den ambivalensen, trøster psykologiprofessor og samlivsterapeut Frode Thuen ved Høgskolen på Vestlandet.

- Det er jo ikke slik at den ene bare skal strekke seg, for at dette skal fungere må begge parter snu seg til hverandre. Du kan stille de samme kravene til partneren din som deg selv. Når det gjelder barn har de voksne i større grad ansvar for hvordan relasjonen og kommunikasjonen blir. Og hvordan du innbyr til kommunikasjon er da avgjørende, sier Thuen.

LES OGSÅ: Dette gjør lykkelige par - hver dag.

SNAKK SAMMEN: Snu deg til meg, er tittelen på Gottmanns siste bok. Det handler nok en gang om kommunikasjon. FOTO: NTB Scanpix
SNAKK SAMMEN: Snu deg til meg, er tittelen på Gottmanns siste bok. Det handler nok en gang om kommunikasjon. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Monstermor eller mor Teresa?

Det høres jo så enkelt ut, men tro meg: Når irritasjonsnivået har tårnet seg opp på høyde med oppvasken som INGEN ANDRE setter i maskinen, er veien kortere til lettantennelig monstermor enn tålmodig Mor Teresa.

- Du er nok ikke alene om å føle deg alene, sur og irritert i blant. Det er ikke sånne følelser som får fram de mest rasjonelle sidene i oss, beroliger Thuen.

Hans råd er likevel å prøve å telle til ti, finne fram smilet og snakke rolig og rasjonelt heller enn å gå rett i masemodus.

- Dette er ingen mirakelkur, men det øker sannsynligheten for at man får til en bedre stemning og en god dialog. Det betinger selvsagt at responsen står i stil, lever man sammen med en som ikke bryr seg, vil det ikke gjøre noen stor forskjell. Men noen ganger kan den ene parten klare å snu en dårlig prosess og et dårlig mønster.

Så, hva er det jeg gjør feil? Gottmann har delt det inn i seks nøkkelpunkt:

1. Når du er tankeløs i stedet for tilstedeværende.

Ingen mener å ta folk rundt seg for gitt, men så er vi så opptatt med vårt at vi kanskje tenker på neste post på programmet mens vi snakker med andre. Lager middag mens du lytter med et halvt øre til en venninne, svarer på en jobbmail mens du kaster et halvt blikk på et barns hjemmelekser, hører på mannens jobbutfordringer mens du tenker mest på hva du skal si i neste omgang - kort sagt: Du er der, men du er ikke helt med.

Det du går glipp av da, ifølge Gottmann, er de usagte invitasjonene den andre kommer med. Guttungen svarer kanskje aldri utfyllende på spørsmål om hva han har gjort på skolen (sannsynligvis svarer han bare «husker ikke» eller «lekt»), men kanskje han kunne fortalt mer over leksene? Hvis du bare ikke hadde vært så opptatt med den jobbmailen ...

Gottmanns oppskrift er denne: Når du er til stede i situasjonen, legger du merke til folks uuttalte innbydelser og gir tilbakemeldinger. På sikt vil det være avgjørende for å skape stabile, tilfredsstillende forhold. Og det er kanskje verdt din fulle oppmerksomhet?

LES OGSÅ: Lær deg å leve i nåtid

2. En dårlig start.

Jepp, jeg maser. Beskylder. Er irritabel. «Hvorfor kan du aldri sette skoene på hylla, den er jo rett ved siden av døra! Kan du ikke se opp fra telefonen når jeg snakker til deg, du hører jo ikke etter!»Brå oppstart, kaller Gottmann det, og det er en drepen for alle potensielt konstruktive samtaler.

Begynn med noe positivt, sier Gottmann da. Jeg kunne for eksempel ha åpnet med et «hei!» (og her blir jeg litt flau, for ofte rekker jeg ikke å si det engang før jeg kjefter).

Jeg kunne ha gått videre med å fortelle at jeg synes det er kjekt at barna tar med venner hjem, jeg synes det er koselig at de vil henge her, liker å kjenne vennene deres. Og så kunne jeg gått over på det jeg egentlig vil si: Men jeg vil bli veldig glad om alle kan henge opp jakkene sine og sette skoene i hylla.

Ja, jeg gremmes. For vanskeligere er det ikke.

ALLE MÅ BIDRA: Hvis alle bidro litt i heimen, ville mors humør stige noen hakk, men hvordan sie rhun fra?Foto: Scanpix
ALLE MÅ BIDRA: Hvis alle bidro litt i heimen, ville mors humør stige noen hakk, men hvordan sie rhun fra?Foto: Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Dette kan du forvente at barnet klarer i ulike aldre

3. Du bruker sårende kritikk i stedet for hjelpsom klaging

Klag når du må, men ikke kritiser, messer Gottmann. Forskjellen? En klage retter seg mot en persons oppførsel, kritikk er mer dømmende og generell. Kritikk fordeler skyld, og starter ofte med «alltid må du» eller «aldri kan du». Mens en klage kan løse et problem, vil kritikk ifølge Gottmann virke motsatt.

Altså: Ikke si «Hvor vanskelig kan det være å lære seg å henge opp den jakken?» Si heller «Jeg vil at du skal henge opp jakken uten å få beskjed om det. Det vil gjøre det ryddigere i gangen, og vi slipper masing, begge to».

LES OGSÅ: Dette øker risikoen for skilsmisse med 75 prosent

4. Oversvømmelse

Du vet den følelsen når det bare renner over? Når du er i en diskusjon og du kjenner at hjertet banker, håndflatene blir svette og du vil bare vekk? I stedet for å diskutere rasjonelt blir du defensiv og klarer ikke helt å høre etter. Det kan skje med alle, men rammer oftere menn, ifølge Gottmann.

Løsningen? Ta en pause og gjør noe som kan roe deg ned i tjue minutter, så lang tid tar det nemlig for kroppen å hente seg inn etter emosjonelle påkjenninger. Ikke tenk på konflikten i disse tjue minuttene, men avtal å komme tilbake til den så den kan få en avklaring snart.

Det beste er selvsagt å unngå oversvømmelse i opphetede situasjoner. Det gjør du best ved å tenke over hva som skjer når du bringes ut av fatning. Hva pleier å skje rett før? Hva er det som vipper deg av pinnen, ord eller handlinger? Hva ville gjort det mulig å bli værende i samtalen uten å bli oversvømt?

LES OGSÅ: Hvorfor er kvinner og menn så ulike?

OVERVELDET: Noen ganger blir det bare for mye, både av rot og av indre stress. FOTO: NTB Scanpix
OVERVELDET: Noen ganger blir det bare for mye, både av rot og av indre stress. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

5. Når du er en grinebiter

Det er forskjell på å være irritabel, og å være konstant negativt innstilt. Er du generelt negativ, vil du hele tiden se etter bevis for å rettferdiggjøre humøret ditt, og bli overdrevent opptatt av andre menneskers feil, ifølge Gottmann.

Med mindre negativiteten skyldes en kjemisk ubalanse i hjernen som kan behandles med antidepressiva, er løsningen enkel: Se etter ting og mennesker å sette pris på i stedet for å kritisere. På den måten skaper du nytt klima for ros og takknemlighet i livet generelt, og i forhold spesielt.

Her kan det nevnes at selv en av verdens mest anerkjente terapeuter kan gå på en grinebitersmell: Gottmann forteller nemlig at han selv har vært rask til å kritisere andre; han så på forsangeren i sin nye synagoge som en posør helt til han innså at det var en litt vel bitter ting å tenke om noen. Mannen var jo bare flink til å synge. Så da sa han heller det. Og fikk et helt annet forhold til både sangeren og seg selv.

«Hver for seg er ikke slike enkelthendelser så imponerende» skriver Gottmann. «Men når du har bestemt deg for å gjøre ros og anerkjennelse til en vane i livet, kan det få en dyp virkning på forholdet til andre mennesker.»

Par som uttrykker anerkjennelse for hverandre har sterkere, lykkeligere forhold, og foreldre som fokuserer på hva barna gjør riktig, ikke det de gjør galt, forbedrer barnas prestasjoner, ifølge Gottmanns laboratoriestudier.

Og jeg noterer: «Så FLINK du var til å henge opp jakka i dag!»

LES OGSÅ: Fokuser på de små tingene.

6. Når du unngår en samtale du burde ta

Det er ikke det du sier, men det du IKKE sier som er mest skadelig i et forhold, ifølge psykolog Dan Wile. Når det oppstår en konflikt er det oftere fordi folk skulle ha snakket sammen, men ikke har gjort det. Resultatet er spenninger og forvirring.

Som når du har hatt en ekstra tung dag på jobb, men ikke orker å snakke om det. Eller jeg biter i meg irritasjonen over oppvask på benken og rot i gangen. Og blir gående rundt som en lettantennelig furie.

Løsningen: Snakk sammen! Og gjør det før du er irritert. Så lett, og så vanskelig.

LES OGSÅ: Parterapeutens beste råd

Til forsiden