Hormonell Prevensjon

- P-stav er det sikreste prevensjonsmiddelet vi har på markedet i dag

Likevel bruker flertallet av norske kvinner p-piller. Jeg byttet og slik fungerer egentlig p-staven.

I dag finnes det veldig mange ulike typer prevensjon for kvinner på markedet, noe som kan gjøre det vanskelig å velge. På listen finner vi alt fra p-piller, p-plaster, p-ring, p-sprøyte, p-stav og spiral med hormoner eller kobber, til angrepiller, kondom, sæddrepende middel og pessar.

Ja, det er ikke rart det er vanskelig å velge. Hva passer ditt behov best, hvilken er egentlig den beste og er den ene mer sikkert enn den andre? 

Jeg, som veldig mange andre damer, har gått på p-piller i mange år. Da jeg som 16-åring skulle begynne på prevensjon var det liksom det jeg ble anbefalt. Enkelt og greit, mente helsesøster. Men hvorfor er det sånn at alle jenter blir «prakket» på p-piller og ikke en annen type prevensjon? 

Etter å ha hørt (og trodd på!) mange rykter om både p-piller og spiral, tok vi en prat med Sex og samfunn, som kunne fortelle at om du er på jakt etter den sikreste prevensjonen er det p-staven som gjelder. 

- Hvis man ser på pearl index, et mål på hvor effektiv en prevensjonsmetode er, ser man at p-stav er det sikreste prevensjonsmiddelet vi har på markedet i dag, forteller Mariann Olsvik, som er helsesøster hos Sex og samfunn. 

LES OGSÅ: Alt om p-stav: Et meget sikkert prevensjonsmiddel som gir lite bivirkninger og virker i 3 år

P-staven varer inntil tre år

Derfor bestemte jeg meg i en alder av 27 år at jeg skulle teste ut et nytt prevensjonsmiddel: p-staven. Ifølge Lommelegen er nemlig p-staven det prevensjonsmiddelet med best beskyttelse mot graviditet, samt at den varer i inntil tre år. 

(Se video av da jeg fikk satt inn p-stav øverst i saken!

Det vil si: du slipper å huske at du må ta en pille eller bytte plaster - denne bare er der - helt til du vil ta den ut. 

Ifølge Mette Haase Moen, som er overlege ved kvinneklinikken på St. Olavs hospital, er de beste prevensjonsmidlene de vi kvinner ikke styrer selv. For det er ofte sånn at mange av oss er noen skikkelige surrekopper.

– Prevensjonsmidler, som p-piller og kondomer, er lett å glemme fordi man må holde styr på det selv. I tillegg er det fare for at kondomet sprekker, blir tatt på for sent eller faller av når man trekker seg tilbake. 

– Jeg mener de sikreste metodene er langtidsbehandlinger som kvinner ikke selv rår over. Dette kan for eksempel være spiral, p-stav eller p-sprøyte, har hun tidligere fortalt til KK.no.

Moen får også støtte fra Mariann Olsvik, helsesøster hos Sex og samfunn. Hun forteller at p-stav er for alle kvinner, uansett alder, og mener det er viktig at jenter og kvinner får informasjonen de trenger om alle tilgjengelige hormonelle prevensjonsmidler.

- For oss er det viktig at jenter og kvinner får velge selv, det sikrer bruken av prevensjonsmiddelet. Det er lettere å følge opp noe du har lyst til å bruke selv enn noe du er «tvunget» til å bruke. Samtidig er det viktig at de får informasjon om alle tilgjengelige hormonelle prevensjonsmidler, samt får vite om positive og negative bivirkninger, og eventuelle farlige bivirkninger, forteller hun og legger til: 

- Så er det viktig å kartlegge hva som er viktig for den som skal starte med prevensjon. Er det viktig med blødningskontroll, synlig/usynlig prevensjon, tror de at de kommer til å glemme å ta pillen, vil de ha prevensjon med eller uten hormoner og så videre.

P-PILLER: P-piller inneholder både gestagen og østrogen. Det er vanlig at man opplever ufarlige bivirkninger, spesielt de tre første månedene. Foto: Shutterstock / areeya_ann
P-PILLER: P-piller inneholder både gestagen og østrogen. Det er vanlig at man opplever ufarlige bivirkninger, spesielt de tre første månedene. Foto: Shutterstock / areeya_ann Vis mer

P-piller kan gi ubehagelige bivirkninger 

Og for oss kvinner som har brukt prevensjon i flere år, har nok de fleste av oss opplevd noen bivirkninger, enten det er uregelmessig mensen, uren hud eller kanskje humørsvingninger. P-piller er kanskje det mest populære prevensjonsmiddelet, og selv om pillene kan redusere sterke mensblødninger og menssmerter, kan det likevel gi noen bivirkninger som kan være plagsomme. 

Sigurd Hortemo, som er overlege i Legemiddelverket, har tidligere fortalt til KK.no at det ikke er uvanlig å merke litt ubehag de første månedene man går på p-piller.

- Småblødninger, svimmelhet, kvalme og ømme bryster er eksempler på plager som er ganske vanlig når man starter på p-piller. Det kan også føre til nedstemthet, humørsvingninger, nedsatt sexlyst og tørrhet i slimhinnene.

Men er det sånn at alle typer prevensjon gir oss en eller annen form for bivirkninger? Mariann Olsvik fra Sex og samfunn forteller at uansett bruk av hormonell prevensjon kan man oppleve plagsomme, men ufarlige bivirkninger. 

- Det er fordi at alle prevensjonsmidler inneholder gestagen (gestagenet er det som gjør at man ikke blir gravid). Plagene vil for de fleste gå over av seg selv etter tre måneder bruk, sier hun. 

De ufarlige, men plagsomme bivirkningene kan være:

  • Blødningsforstyrrelser
  • Magesmerter
  • Kvalme
  • Hudplager og hodepine. 
  • Tørrhet i skjedeslimhinnene
  • Humørforandringer
  • Akne, fet hud og fett hår

​Dersom plagene vedvarer i lengre tid, kan man prøve å bytte merke. 

Er det egentlig en sammenheng mellom prevensjon og depresjon? 

Men for noen kan kanskje bivirkningene være mer alvorlig enn som så. Ifølge en dansk studie så danske forskere på sammenhengen mellom bruk av hormonelle prevensjonsmidler og diagnostisering av depresjon.

BIVIRKNINGER: Marius Johansen, medisinskfaglig ansvarlig lege hos Sex og samfunn forteller at vi ikke kan si noe sikkert ut ifra forskning når det kommer til å oppleve alvorlige bivirkninger.
BIVIRKNINGER: Marius Johansen, medisinskfaglig ansvarlig lege hos Sex og samfunn forteller at vi ikke kan si noe sikkert ut ifra forskning når det kommer til å oppleve alvorlige bivirkninger. Vis mer

I resultatet kom det fram at p-piller, minipiller og langtidsvirkende prevensjon kan medføre økt risiko for at brukeren blir diagnostisert med depresjon eller får skrevet ut resept på antidepressiva. Likevel mener Marius Johansen, medisinskfaglig ansvarlig lege hos Sex og samfunn, at vi kan ta det med ro. 

- Når det gjelder å oppleve alvorlige bivirkninger kan vi ikke si noe sikkert ut ifra forskning, men studien fra Danmark sier noe om den observerte økningen på å hente ut antidepressiva på resept for kvinner som bruker alle typer hormonell prevensjon. Den sier ingenting om panikkanfall og tvangstanker. Og selv om det kan være mulig, så er det ikke forsket på, sier han til KK.no. 

For selv om den prosentvise økningen kan se veldig skremmende ut, utgjør den en veldig liten forskjell i risikoen for å utvikle depresjon mellom de som går på hormonell prevensjon, og de som ikke gjør det.​

- Det man så i studien fra Danmark var en observert økning på antall kvinner som hadde tatt ut antidepressiva, og denne økningen var størst hos de yngste kvinnene. For kvinner mellom 15-19 år så man en økning på 80 prosent, noe som høres veldig mye ut. Samtidig var det få, cirka 1 prosent av alle kvinner mellom 15-19 år, som ikke hadde hentet resept på prevensjon og som brukte antidepressiva.

- Av dem som gikk på prevensjon i samme aldersgruppe (hadde hentet resept på prevensjon) var det 1,8 prosent, altså en økning. Men det er fortsatt over 98 prosent som ikke hadde tatt ut antidepressiva. 

Johansen forklarer videre at om depresjon kommer av hormonell prevensjon kan ikke en slik studie si noe om, nettopp for det kan være flere faktorer som spiller inn. Men den kan gi en pekepinn, men til syvende og sist kan ikke forskningen konkludere med en klokkeklar sammenheng. Dette er fordi studien ikke sier noe som forskjellen i sammenheng mellom depresjon og de ulike prevensjonsmidlene, og fordi de ulike prevensjonsmidlene ikke er satt opp mot hverandre.

- Bivirkninger må tas på alvor

Han påpeker likevel at det som er bra med den danske studien er at de setter fokus på at det kan forekomme mer alvorlige bivirkninger.

- Vi har hørt om mange kvinner som har slitt med ulike bivirkninger, som nedsatt sexlyst, en depresjonsfølelse eller nedsatt livskvalitet. Dette kan komme av at de har gått på feil prevensjon eller ikke har byttet. Alle kvinner bør bytte prevensjon som de mistenker at de har fått en bivirkning som påvirker livskvaliteten og her er det viktig at helsepersonellet er behjelpelig og tar kvinnene på alvor.

- Hos de få som opplever disse bivirkningene er det jo alvorlig. Jeg har hatt kvinner som har opplevd å bli deprimert, som kan være en kombinasjon av flere faktorer, men det er ikke vanlig, men kan skje en gang i blant. Da må det tas på alvor, sier Johansen og legger til at helsepersonell må bli flinkere til å informere om de ulike bivirkningene som kan forekomme, og gi sin anbefaling til kvinnen.

Det er nemlig sånn at kvinner reagerer forskjellig på prevensjon, og det er ikke alle prevensjonsmidler som passer for alle kvinner. Noen får større bivirkninger enn andre, og da er det ifølge Johansen lurt å slutte på prevensjon for en stund eller prøve et annet merke.

- Dette er det viktig at vi setter fokus på. Men fra det vi vet har det ikke blitt rapportert om nedsatt sexlyst, depresjon eller angst av bruk av hormonell prevensjon.

- Selv om over 98 prosent ikke bruker antidepressiva, så er det noen som gjør det. Jeg tror vi bare må være mer åpen enn det man har vært til nå og informere kvinnen som skal ha prevensjon at ulike bivirkninger kan oppstå, sier han og fortsetter: 

- Bivirkninger kan forekomme, men i ulik grad. Enkelte får ikke økt forekomst av kviser eller uren hud, mens andre kvinner får det. Da er det viktig at de kan bytte og teste andre merker.

Slik fungerer p-staven 

Alt i alt så finnes det flere prevensjonsmidler der ute og vi står fritt i å velge det som passer oss best. Alt fra plaster, kondom og piller til spiral og p-stav, for å nevne noen. Men hvordan fungerer egentlig p-staven? 

- P-staven er omtrent på størrelsen med en fyrstikk, 4 centimeter lang. Hormonet er innbakt i staven og små mengder tas kontinuerlig opp i blodsirkulasjonen. Den settes inn rett under huden, med lokalbedøvelse. Den fungerer i tre år, men kan tas ut når som helst, hvis man opplever uholdbare bivirkninger eller ønsker å bli gravid. Virkestoffet går også fort ut av kroppen når den er fjernet, forteller Mariann Olsvik. 

P-STAV: Slik ser en p-stav ut. Se video av hvordan den settes inn i artikkelen. Foto: Foto: Nina Hansen / Dagbladet
P-STAV: Slik ser en p-stav ut. Se video av hvordan den settes inn i artikkelen. Foto: Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

De aller fleste som bruker prevensjon i Norge bruker p-piller. Grunnen til dette tror Olsvik er at dette er det mest kjente prevensjonsmiddelet. I tillegg er det endel myter som ulike prevensjoner, som at unge jenter ikke kan bruke spiral - noe som er feil

- P-pillen er et godt og sikkert prevensjonsmiddel for de fleste kvinner (hvis de kan bruke østrogen). Men det er menneskelig å feile og mange glemmer en eller flere piller titt og ofte og da er ikke pillen et sikkert prevensjonsmiddel mot uønsket graviditet, sier Olsvik og legger til: 

- Vi ønsker at flere bruker det vi kaller for LARC, langtidsvirkende reversibel prevensjon, som p-stav, hormon- og kobberspiral. Dette er prevensjonsmidler som er sikrere enn kombinasjonspreparatene, gestagenpillen og minipillen, fordi man ikke risikerer brukerfeil og de virker i mange år. Det er også metoder som inneholder mindre eller ingen hormoner som kobberspiral, noe som forhåpentlig vis fører til mindre av de ufarlige, men plagsomme bivirkningene. 

Johansen er også enig og påpeker at spiral er ganske lurt for de fleste kvinner. Særlig om man nærmer seg overgangsalderen. 

- Av langtidsvarende prevensjon er det ofte de yngste som bruker p-stav og når man nærmer seg overgangsalderen er det flere som går over til spiral. Det er også ganske lurt: for har man en hormonspiral vil den beskytte mot kreft. Mange kvinner i overgangsalderen bruker østrogen mot plager som hetetokter, svetting, uregelmessige blødninger og tørre slimhinner. Hvis disse kvinnene har en hormonspiral, vil denne beskytte mot økt risiko for livmorkreft, sier Johansen. 

Til forsiden