I hvor stor grad blir vi påvirket av våre egne foreldres parforhold? Ganske mye, har eksperter tidligere uttalt til KK - for eksempel er det ikke uvanlig å bli mer lik våre foreldre jo eldre vi blir.
Vi har en tendens til å ta etter mor og far, men gjelder dette også samlivsbrudd? Hvordan påvirker våre foreldres skilsmisse hvordan vi forholder oss til brudd i eget parforhold?
- Jeg trodde lenge det var best for barna å holde sammen
KK har tidligere intervjuet Rune Zahl-Olsen, som er Familieterapeut og forsker, avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), Sørlandet Sykehus HF - og han fortalte at dersom du har opplevd at dine foreldre skiller seg, så øker også sannsynligheten for at du skiller deg selv. Flere studier har funnet at en skilsmisse kan påvirke barna, både i valg av utdanning og etableringen av eget familieliv senere.
Zahl-Olsen påpekte imidlertid at forskjellene ikke er så store, og han understrekte at de aller fleste barn klarer seg godt etter en skilsmisse mellom foreldrene.
Han tror også en skilsmisse hos foreldrene kan ha betydning for hvilke forventninger vi har til ekteskapet og hvordan vi håndterer en konflikt - men han uttalte også at trenden nå kan ha snudd:
- Hos de som har opplevd en skilsmisse så har vi sett at sannsynligheten for å skille seg øker, men nå har ganske mange opplevd dette og det kan være at det har snudd - at man vet hvor vondt det kan være og at man prøver å unngå det ved å jobbe med det forholdet man har, uttalte han.
Hvordan ser ekspertene på dette i dag? Vi har hørt med samlivsterapeutene: Har de inntrykk av at barn av skilte foreldre skiller seg oftere? Forholder man seg annerledes til et samlivsbrudd, dersom man som barn opplevde at foreldrene skilte seg?
Samlivsterapeutene avslører: Disse parene kan vi ikke redde
- Sammensatt bilde
Vi hører med Trine Huseby, som er samlivsterapeut ved Sundvolden Hotel og driver fagbloggen trinehuseby.no med teknikker og inspirasjon for par. Hun møter både de som går fra hverandre og har foreldre som har gjort det samme, og par som strekker seg langt for å unngå brudd – nettopp fordi de har vokst opp med det selv og ikke vil havne der.
Bildet er veldig sammensatt når det kommer til skilsmisse, påpeker hun. Det som slår henne mest, er kanskje dette:
- For noen av dem som har vokst opp med samlivsbrudd, kan det oppleves som en ganske vanlig ordning, det er én måte å håndtere problemer på, og det fremstår ikke som en dramatisk løsning.
Andre par som søker hjelp fordi de strever i samlivet, presiserer at det ikke er en løsning å gå fra hverandre:
- Fordi de selv har opplevd at foreldrene gikk fra hverandre, og det er ikke noe de vil utsette egne barn for.
- Ser du en sammenheng mellom å oppleve skilsmisse som barn og å senere skille seg som voksen?
- Jeg ser ikke noen åpenbare sammenhenger, kanskje man heller kan si at vi påvirkes av holdninger og valg foreldrene våre tok, men at vi påvirkes ulikt – for noen gjør det det enklere å gå til brudd, mens for andre gjør det det vanskeligere?
Hun mener det med fordel kunne vært et tydeligere skille mellom:
- Ektepar som tar ut skilsmisse.
- Samboere som flytter fra hverandre.
- Par som har fått barn og går til samlivsbrudd.
- Det er ofte i den siste kategorien kostnadene er størst og rammer flest, både på individ- og samfunnsnivå, påpeker hun.
5 faktorer går igjen hos par som skiller seg
Annerledes i dag
Parterapeut og sexolog Tone Haldorsen påpeker at vi ser helt annerledes på samlivsbrudd og skilsmisse i dagens samfunn:
- For noen generasjoner siden var ikke skilsmisse vanlig, og dermed ble det ofte vonde og bitre skilsmisseoppgjør, forteller hun.
Det kunne gå utover barna:
- Det var vanlig at far etter skilsmissen mistet mye av omsorgen for barna, som ble traumatiserende for mange barn. Mor hadde førsteretten på omsorg, om man mente barna hadde best av mest mulig samvær med henne. Dette kom av kjønnsrollene som var da.
I er det mye som er annerledes. 50/50-ordning er det vanligste, og barna ser foreldrene like mye, forklarer Haldorsen. Parterapi blir også mer og mer vanlig for å redde forholdet, og også skilsmisseterapi blir mer og mer normalt:
- Altså at man går til samtale selv om man har bestemt seg for brudd. På den måten kan man få til et godt og fint samarbeid om barna, og barna blir ikke satt i midten av en bitter strid.
Skilsmisse er vanlig i dag, og ikke minst er det sosialt akseptert - det skaper ikke særlig reaksjoner når man forteller andre at man er skilt eller har skilte foreldre.
Haldorsen ser derfor ikke at skilsmisse i dag skal ha noe å gjøre med hvem som har skilte foreldre og ikke.
- Det har mer med at vi i dag har større fokus på personlig lykke og tilfredshet i et forhold enn på å holde sammen for en hver pris. Foreldrene er også bevisst på at veldig mange barn har skilte foreldre i dag, så barna blir ikke stående som de eneste med skilte foreldre, som det ofte var før, påpeker hun, og fortsetter:
- Så jeg vil heller si at økt fokus på å ha det bra i et forhold, og mer fokus på at man kan endre seg til å ikke passe sammen i et forhold lenger, har mer å si for skilsmissestatistikken enn hvem som har skilte foreldre og ikke.
Bør man fortelle barna hvorfor man skiller seg?
Avhenger av hvordan man som barn opplevde foreldrenes skilsmisse
Vi hører med Haldorsen - har hun erfaring med at voksne barn av skilsmisse forholder seg annerledes til samlivsbrudd? Kan noen jobbe «hardere» for å få et forhold til å fungere, fordi de ikke vil gjenta de samme «feilene» som foreldrene gjorde?
- Det kan godt være noe i at skilsmissebarn prøver hardere å holde sammen for barnas skyld, særlig om man hadde en dårlig opplevelse med at foreldrene skilte seg.
Men om barna opplevde foreldrenes skilsmisse som trygg, og at foreldrene hadde en god tone både under og etter, vil ikke disse barna nødvendigvis ha vonde minner de vil beskytte sine egne barn fra, påpeker Haldorsen.
- Så her kommer det mye an på hvilke minner man har fra sine egne foreldres skilsmisse.
Ikke hold sammen for enhver pris!
Kanskje du selv er barn av foreldre som hadde en tøff skilsmisse, og kjenner deg igjen i følelsen parterapeutene beskriver: Du vil ikke at barna skal måtte gå gjennom det samme som deg.
Da vil Haldorsen understreke at det er en myte at det beste for barna er å holde sammen.
- Ja, om man greier å jobbe seg igjennom ting og får et godt forhold igjen vil det absolutt være mer stabilt for barna, men det er ikke bra for barna om foreldrene velger å bli i et forhold de egentlig ikke ønsker å være i. Foreldre går ofte alt for langt i å beskytte barna fra noe barna ikke nødvendigvis trenger beskyttelse fra.
Hun legger til at vi mennesker ikke er en monogam art som normalt knytter oss til noen hele livet. Det er helt naturlig å skille lag, selv om man egentlig trodde man skulle holde sammen resten av livet.
- Det er like normalt å være seriemonogame (flere monogame forhold i løpet av livet), som det er å bli interessert i andre mens man er i et forhold. Det er i dag veldig få som gifter seg med ungdomskjæresten og at man varer resten av livet sammen.
Mulighetene er altså mange - både for å kunne bevare forholdet, men også for å velge å hvert til sitt.
- Det viktigste man kan lære barna, er at det er voksnes ansvar å skape trygge rammer for barna, og at å ha det bra i et parforhold kommer foran å skulle leve mange år i et forhold som man ikke har det bra i, avslutter Haldorsen.
Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no
