MARTYREN: Det evige offer? Det ser kanskje ut som martyren legger seg flat, men det er form for hersketeknikk. FOTO: NTB Scanpix
MARTYREN: Det evige offer? Det ser kanskje ut som martyren legger seg flat, men det er form for hersketeknikk. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Martyr i parforholdet:

Spiller du ofte martyr i krangler?

Det kan se ut som du ofrer deg og legger deg flat, men ofte er det nettopp martyren som faktisk sitter med makta.

Hvis du noen gang har sett Parterapi på NRK vet du sikkert hva jeg snakker om. Karakteren Ulrik, den suksessrike businessmannen som har litt vanskelig for å ta imot kritikk, er nemlig et kroneksempel på martyren. Når kona, utsultet på kjærlighet, sier hun skulle ønske mannen hadde mer tid til henne, reagerer han demonstrativt selvoppofrende og begynner å skrive oppsigelsen sin.

Herregud… det var jo ikke det hun mente.

– Hvis jeg hadde møtt en mann som var akkurat som Ulrik, så er det ikke sikkert at jeg hadde orket å kjempe meg igjennom hele forholdet, sier Bianca Schmidt, sexolog og gestaltterapeut, til KK.

På jobben er han i lederposisjon – en «top dog», men med det samme han får kritikk av kona gjør han seg til underdog. Han går til et ytterpunkt som blir helt skivebom.

– Det er en offermentalitet der han tilsynelatende legger seg flat for kona. Men underdogen er noen ganger den som faktisk sitter med makta. Det eksploderer ut i et ekstremt resultat som ikke er det kona egentlig er ute etter, forteller hun.

Ja, for martyrer er utrolig gode på å få viljen sin, uten å si hva de vil og ønsker. I stedet plasserer de gjerne dårlig samvittighet hos andre. (Som er en form for hersketeknikk).

– I den norske kulturen er det én følelse som kan oppleves sterkere enn både seksualdriften og misunnelsen, og det er å synes synd på noen som blir tråkka på. Ofte tør vi å si ifra når vi ser andre blir tråkket på, selv om vi ikke ville turt det om vi selv ble tråkket på. Dette sitter sterkt i oss, og nettopp derfor klarer martyrene å komme seg ganske langt med denne strategien, sier Bente-Marie Ihlen, som er psykolog ved Ihlenspykologene, til KK.

LES OGSÅ: Å alltid gi kjæresten skylden kan ødelegge for forholdet

HAR MAKTA: Martyrer spiller offer-rollen og får viljen sin ved å gi partneren dårlig samvittighet. FOTO: NTB Scanpix
HAR MAKTA: Martyrer spiller offer-rollen og får viljen sin ved å gi partneren dårlig samvittighet. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Alle kan vi oppføre oss som en femåring av og til

Hvis du føler deg truffet kan du trøste deg med at det ikke er uvanlig. Alle kan vi havne i martyr-fella en gang i blant, men noen gjør det mer enn andre. Og vanligvis er vi ikke engang klar over det.

– Du må ikke tro at folk er martyrer med vilje, det er fullt mulig å være uskyldig ekkel. Folk vet omtrent aldri at det er dette de gjør. De føler seg gjerne overkjørt og hjelpeløs. Det er en ubevisst strategi man tyr til fordi man føler seg krenket, forklarer Ihlen.

– Mønstrene våre er ofte nedarvet, vi gjør det vi har lært. Derfor vil du repetere adferden din på godt og vondt, legger hun til.

Vi blir barnslige innimellom, og vi blir urimelige når vi krangler med kjæresten. Og da er det viktig at vi kan le av det, sånn som vi ler av Parterapi. (Psst... visste du at TV-serier har blitt den nye parterapien for par?)

– Det er dessverre ofte kvinnen som tar denne rollen som furten og snurt. Der vi sier «greit» eller «da får det bare være sånn da», når det egentlig ikke er det vi mener. Det er en litt barnlig reaksjon. Vi har jo alle gamle triggerpunkter fra barndom av, og når vi er i en krangel og disse punktene trykkes på så oppfører vi oss plutselig som femåringer igjen. Det kan skje med den beste av oss, sier Schmidt.

LES OGSÅ: Derfor er det viktig at du lærer deg å si nei

Dårlig på å si «nei» og sette grenser

Martyrrollen bunner i en mangel på to ferdigheter – ferdigheter man kanskje trenger å øve litt på.

– Den ene ferdigheten er å kunne si nei, og å kunne gi kritikk. Dette handler hovedsakelig om vår egen redsel for å bli forlatt. Og å ta ansvar for den effekten som det har å sette grenser, sier Ihlen og legger til:

– Den andre er at man ikke engang har lært seg å kjenne etter i seg selv hva man ønsker. Du må komme i kontakt med egen magefølelse, og oppdage at du har lyst til å si nei. Hvis man ikke har trent på dette så ender man kanskje opp som offeret.

Det handler rett og slett om grensesetting. Man kan ødelegge relasjonen hvis man ikke klarer å sette grenser for seg selv. For hvis du lever med en frykt for at partneren skal forlate deg, så vil du automatisk godta langt mer enn du burde, og det går på bekostning av deg selv og forholdet ditt.

– Det som kan få et menneske til å tørre å si nei, er at du tror du ville klart deg bra selv om du mistet partneren. Hvis du ser på skilsmisser: Jo flere ekteskap man har vært igjennom, jo større er risikoen for skilsmisse igjen. Det er ikke nødvendigvis bare en dårlig ting – det kan også tyde på at man er et selvstendig menneske som ikke er så redd for å bli alene som man kanskje var tidligere.

Schmidt tror at den demonstrative selvoppofrende reaksjonen også kan handle om at man treffer et svakt punkt.

– Dette blir spekulasjon, men hvis man har en så kraftig reaksjon på kritikk er det kanskje fordi det er noe man selv føler er litt sant. Kanskje har man fått kritikk for dette før, slik at man er veldig sensitiv på akkurat det området. Derfor går man i forsvar i stedet for å møte samtalen, sier Schmidt.

LES OGSÅ: Er du redd for å ikke være «bra nok» for kjæresten din?

SETT GRENSER: Martyrrollen bunner ofte i en redsel for å bli forlatt, og manglende evne til å sette grenser - dette er noe du bør jobbe med. FOTO: NTB Scanpix
SETT GRENSER: Martyrrollen bunner ofte i en redsel for å bli forlatt, og manglende evne til å sette grenser - dette er noe du bør jobbe med. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Kan hjelpe å øke selvtilliten og lære seg grensesetting

Hvis du forsøker å kommunisere ordentlig med partneren din og du hele tiden blir møtt med en atombombe tilbake, så vil det sette spor i både deg og i relasjonen.

– Etter hvert vil man bli forsiktig med å si noe som helst. Da begynner man å gå på eggeskall og blir redd for hva som skal skje, sier Schmidt.

Men kan vi selv gjøre noe hvis partneren reagerer som en martyr?

– Hvis du er i en relasjon der du opplever at partneren tar av i rasjonalitet, så får man fryktelig lyst til å ta frem pekefingeren og si «du blir sånn og sånn». Men da blir det ofte verre. Ta pekefingeren mot deg selv først og fremst, er det noe du gjør for at vedkommende reagerer slik? Forteller hun.

For det er hovedsakelig bare oss selv vi kan endre på, ikke partneren. Partneren må selv ønske å endre seg. Derfor er det heller ikke sikkert at noe vil bedre seg, uansett hva du gjør.

– Det er ingenting som er verre enn å underkaste seg helt, det ødelegger for både deg selv og partneren din. Man gjør seg selv til et offer, og planter derfor dårlig samvittighet hos den andre, forteller Ihlen.

Hun mener det mest effektive vil være å prøve å øke martyrens selvfølelse, og hjelpe dem med å sette grenser for seg selv. Men det er klart at det tar lang tid og egenvilje for å endre dette.

– For å ta et eksempel, hvis Ulrik heller sa: «Jeg vet at jeg er mye borte, men jeg foretrekker det slik nå. Jobben jeg gjør er viktig. Men er det noe annet jeg kan gjøre for deg i stedet?» Da ville jo det paret fått en helt annen dialog, forklarer hun.

LES OGSÅ: Mange søker parterapi etter jula - men er det en idé å heller ta det før?

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg:

Mest populære saker: