PARTERAPI: Ifølge nye studier er det å se TV-serier sammen med kjæresten bra for forholdet. Foto: Shutterstock / bbernard
PARTERAPI: Ifølge nye studier er det å se TV-serier sammen med kjæresten bra for forholdet. Foto: Shutterstock / bbernardVis mer

Parterapi

- TV-serier er den nye parterapien

Å trekke på seg kosebuksa og krype opp i sofaen sammen med kjæresten for et realt seriemaraton er ikke bare herlig, det kan også løfte forholdet.

En til? Samboeren min tittet på meg idet kjenningsmelodien satte i gang. Var det begynt å lysne ute? Jeg så ikke på klokka, bare nikket og la hodet mitt godt inntil hans, mens vi sammen på nytt kunne se Tony Soprano kjøre bilen inn i oppkjørselen sin og stige ut i hele sin fulle størrelse. Yess! Enda en time med Tony.

Vi hadde falt pladask. Vi var «in love». Vi var «lovesick». Det var han og jeg og Tony, så fort vi fikk sjansen. Om jeg var ute med venninner, kunne han sende en melding og spørre: «Du vil ikke komme hjem litt tidligere, da, så kan vi …» Og jeg gjespet foran venninnene og sa «Nei, jeg får nesten begynne å tenke på …» før jeg uten skrupler skyndte meg hjemover til vår hellige treenighet langt ut i morgen­timene: Han og jeg – og Tony.

Det er mange år siden nå, og vi har datet Tony flere ganger etter det. Ikke bare han, det har vært McNaulty, Dexter, Nancy Botwin, Frank Underwood. Og alltid er disse forholdene blitt innledet med en forsiktig nysgjerrighet (kunne dette være noe for oss, tro?), før en sitring spredte seg (full klaff!) til velbehag (treenighet) i en intens periode før vi igjen dro på jakt etter et nytt bytte.

LES OGSÅ: 5 TV-serier som passer ditt stjernetegn

Jeg snakker selvfølgelig om serietitting. Binge watching. Av den typen du helst gjør sammen med den du er glad i. Nå er det blitt forsket på.

To nye studier foretatt ved University of Aberdeen, som er publisert i Journal of Social and Personal Relationships, antyder nemlig at det jeg og samboeren opplever sammen med våre felles seriefigurer, er bra for forholdet vårt.

- TV-serier er den nye parterapien

- Den nye parterapien

På samme måte som det å lese samme roman, for underveis og etterpå å kunne dele oppfatninger om hendelser og personligheter, knytter oss sammen, slik vil det å dele seks sesonger av «Sopranos» lage et bånd mellom meg og samboeren, og kjennes viktig fordi det er noe vi gjør sammen. Og det er særlig par som ikke har så mange felles sosiale nettverk som får denne effekten, sier studiene.

– TV-serier er mest sannsynlig den nye parterapien, forteller Cecilie Asker.

I høst sto TV-anmelderen og kommentatoren i Aftenposten i bresjen for Nordiske Seriedager, en todagers bransje- og nerdefestival om TV-serier som Aftenposten arrangerte sammen med NRK og TV 2.

– Jeg er selv veldig interessert i kultur, men det er krevende å få det til å klaffe med hverdagen. Familien AS har alltid førsteprioritet. Og da blir man innimellom litt ... lei, sier hun, og understreker at hun ikke snakker om par med dype problemer.

– Men det å gjøre ting sammen som par er viktig. Det er det fine med seriene, de gir oss et frikort til å snakke om noe annet enn bleier. Vi får brukt hodet, kunnskapene våre, populærkulturtriviaen. Og det innenfor hjemmets fire vegger, uten å planlegge en hel masse, bare sørge for at ungene er lagt. Er det en god dag, kan vi til og med åpne en flaske vin, du trenger ikke å pynte deg engang, bare slenge deg i kosebuksa i din egen sofa, poengterer hun fornøyd.

LES OGSÅ: Så viktig er alenetid for forholdet

- TV-serier er den nye parterapien

- Fellesskap styrker forholdet

Det er et stort serieunivers der ute for par. For der kinofilmer ofte henvender seg til mer mannlige publikum på den ene siden, og kvinnelig på den andre, henvender de store TV-dramaene og dybdeseriene seg til begge kjønn og flere generasjoner.

– Det beste med dette er jo at hvis vi ser mye sammen, så er det jo også fordi vi har mye til felles. Og fellesskap styrker jo som kjent forholdet. 99 kroner måneden for Netflix-medlemskap, det er billig parterapi, det, konstaterer Aftenposten-anmelderen.

Ikke bare er seriene et deilig par-lim i hverdagen, de får også i gang samtalene om de litt mindre hverdagslige ting. For du vet når samtalene du og din bedre halvdel tar om døden stort sett går slik:

– Jeg vil ikke at du skal dø.

– Jeg vil ikke at du heller skal dø.

Eller om du innerst inne lurer på hva han hadde gjort om du i desperasjon hadde måttet gjøre noe litt, tja … kriminelt …? Fordi du trodde det ville redde familien?

Løsning: Serier. Må jeg få foreslå «Six feet under» og «Breaking Bad» til nevnte tema.
For deg som nå griner litt på nesen, og heller synes vi bør gå til verdenslitteraturen for å finne referanser – i dag henter man kulturell kapital også innenfor serielandskapet.

Det kan Helle Kannik Haastrup bekrefte. Hun er lektor på Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab på Københavns Universitet, og forteller at da HBO, som første aktør innførte TV-serier som henvendte seg til nisjer av befolkningen, foretok de også en kulturell oppgradering av universet: Karakterene ble mer sammensatte, manus ble mer komplekse, gjerne med samfunnskritiske temaer, og når handlingene fikk utspille seg over tid, fordelt over mange episoder og sesonger og med handlingstråder som gikk i ulike retninger, kunne de legge direkte opp til at vi trykket «neste» etter hver episode, og binge-watche.

– Det gir rett og slett mest mening om vi ser hele sesongen i ett og kan huske det som skjer. Det gir en større pay-off enn om vi venter en uke på neste episode, forklarer Kannik Haastrup til KK.

TV-SERIER: Det å se TV-serier sammen med kjæresten er bra for forholdet. Finn en god serie dere begge liker og se den kun sammen. Foto: Shutterstock
TV-SERIER: Det å se TV-serier sammen med kjæresten er bra for forholdet. Finn en god serie dere begge liker og se den kun sammen. Foto: Shutterstock Vis mer

Vi snakker om det vi ser på

Dermed satte også kultureliten seg til bords. TV-serier ble noe man skulle se.

– I dag er det sånn at det er en del TV-serier du må se for å kunne være oppdatert. Jeg tror du sleit litt på middagsselskaper i vår hvis du verken hadde sett «House of Cards», «Game of Thrones» eller «SKAM», samtykker Cecilie Asker.

Er det skjedd noe?! Den godt over førti-årige kollegaen min var smått desperat i stemmen. Hadde jo «refreshet» nettleseren sin hele veien til jobb – nå måtte det skje noe snart! En annen hadde funnet tidenes kuleste genser på nett, og var i ferd med å bestille: Noora + William = sant.

Pinlig, morsomt eller bare enormt fascinerende: I vår fikk vi altså se en hel nasjon snakke sammen over lunsjbord og i buss-skur om to tenåringer som aldri kunne bestemme seg for om de ville eller ikke ville ha hverandre. Det var som å være tilbake på 80- og 90-tallet, da alle hadde sett den samme «Dynasti»-episoden på NRK, og der fascinasjonen over såpeserien gjorde at drøyt mange småjenter vokste opp med ulike versjoner av navnet Krystle.

– Jeg så nylig om igjen «Seinfeld», og i en episode snakker de om samtalene alle hadde før, der folk sto på jobben og snakket sammen om det man så på TV kvelden før. Selv husker jeg godt «Twin Peaks» som en sånn serie som alle så. Den gikk på TV fredag kveld, så i dobbelttimen med sløyd og håndarbeid på slutten av fredagen på ungdomsskolen snakket vi om den hele tiden – og så fortsatte vi mandag morgen når vi kom tilbake på skolen igjen. «SKAM» er blitt det samme, der alle er oppdaterte, sier Cecilie Asker.

LES OGSÅ: - SKAM er lidenskap, mykporno og samlivsterapi i en og samme suppe

- Bruker TV-serier til å skape et fellesskap

Lenge var det såpeoperaer som hadde den rollen for svært dediserte publikummere, forklarer Margrethe Bruun Vaage. Fra sin posisjon som førsteamanuensis i film ved School of Arts ved University of Kent har hun har fått med seg effekten «SKAM»-serien hadde på samtalen i det offentlige rom: Hvordan den forente generasjoner, og hvordan den løftet fram temaer som blant annet voldtekt og spiseforstyrrelser i den offentlige samtalen. Men der var altså såpeoperaenes publikum først ute.

– Kjernepublikummet fant en emosjonell realisme i seriene, og kunne i høy grad bruke seriene som utgangspunkt for refleksjon over eget liv. Serier har helt klart en tendens til å føre til et lojalt publikum som i høy grad engasjerer seg i serien, også i form av samtaler mellom enkeltepisoder.

Det er interessant, synes førsteamanuensisen.

– Selv i et medielandskap der vi har nært sagt uendelige valgmuligheter, bruker vi TV-serier til å skape et slikt felleskap. Hver og en av oss kunne ha sett på (hver vår) serie i fullstendig isolasjon. Men vi velger faktisk å følge med på en eller flere serier som vi vet at andre rundt oss også følger med på, sier Bruun Vaage og fortsetter:

- Mennesker er sosiale, så det burde jo ikke forbause oss, men likevel er det stadig en tendens til å bekymre oss for at mediene gjør oss asosiale. TV-serier erstatter ikke vårt sosiale nettverk i det virkelige liv, men integreres som en naturlig del av det i samtaler og refleksjoner, påpeker hun, og spår:

– Fordi seriene har en slik sosial funksjon, er det god grunn til å tro at vi kommer til å fortsette å velge å se mange av de samme seriene som andre i den gruppen vi tilhører.

LES OGSÅ: Sarah Jessica Parker (51) vender endelig tilbake til TV-skjermen i ny serie

Sladder

Den sosiale tilhørigheten er også forklaringen den danske forskeren i mediepsykologi, Andreas Lieberoth ved Aarhus Universitet, gir til Videnskap.dk. Han kaller det rett og slett for sladder. Mennesket har et evolusjonært behov for å sladre om andre – og det er det vi gjør når vi skravler om Clare og Frank Underwood, eller Noora og William.

- Det ser ut til at hele vår intelligens er bygget opp rundt evnen til å sladre om andre. Motsatt fra alle andre dyr er vi enormt avhengige av å være en flokk som kan agere strategisk og ærlig sammen. Hvis noen ligger med en annens kone i stammesamfunnet, eller hvis noen ikke bidrar nok til jakten og med det setter andre i fare, har det vært viktig at slik informasjon har kunnet bli spredt videre, sier Lieberoth.

Sladder, altså. Er det kanskje derfor det kjennes så godt? For vi elsker jo å prate om seriene våre. Margrethe Bruun Vaage forteller at TV-serien «Lost» i sin tid hadde et eget wikipedia med over 3 millioner brukere.

LOST: Husker du tv-serien? Foto: Produsenten
LOST: Husker du tv-serien? Foto: Produsenten Vis mer

– Serieskaperen Shonda Rhymes har også skapt et enormt engasjement rundt sine serier ved bruk av live-tweeting, der både hun og andre i teamet bak «Scandal» og «How to Get Away With Murder» følger med på og svarer på twittermeldinger fra publikum under sending av hver enkelt episode, sier hun.

Her hjemme tok «SKAM» sladdertrangen vår på alvor og lot oss få bli med inn i Nooras Iphone-samtaler. Og det var ikke bare folk under myndighetsalder som var i kommentarfeltet der, for å si det sånn. Hele Norge ventet åndeløst på den tredje sesongen. Spørsmålet er om vi nok en gang kan klare å glemme det faktum at det er noen tiår siden vi selv var fjortiser.

– Kan vi komme til å få en variant av «SKAM» fra et mer voksent landskap?

– Å ja, det kommer nok. Serien om alle som er i 30–40-årene, men som fremdeles løper rundt på kulturarrangementer og oppfører seg som om de var i tjue-årene. Den kommer nok. Det må bare være nok selvironi. Og det gjør jo som kjent litt vondt, sier Asker.

redaksjonen@kk.no Denne saken står også i KK nr 42, 2016

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: