13 REASONS WHY:skildrer tenåringsjenta Hannah Baker som opplever mobbing og trakassering på skolen, og deretter tar sitt eget liv. 
 Foto: Beth Dubber/Netflix
13 REASONS WHY:skildrer tenåringsjenta Hannah Baker som opplever mobbing og trakassering på skolen, og deretter tar sitt eget liv. Foto: Beth Dubber/NetflixVis mer

Selvmord

- Det er sjelden en isolert hendelse som er årsaken til selvmord

I TV-serien «13 Reasons Why» forteller hovedpersonen om hvorfor hun tok sitt eget liv. Ekspertene KK.no har snakket med har delte meninger om serien kan ha en uheldig smitteeffekt.

Netflix-serien «13 Reasons Why» har generert mye debatt de siste ukene. La oss ta det med en gang: Denne saken inneholder spoilere! Så er du advart. (Psst: Fikk du med denne om hvorfor fansen allerede vil ha en sesong 2?)

Serien skildrer livet til 17 år gamle Hannah Baker, som blir utsatt for en rekke ubehagelige hendelser.

Hun opplever at usanne rykter spres om henne på skolen, hun får uønsket seksuell oppmerksomhet fra gutter, hun blir utsatt for mobbing, hun føler seg skyldig i en klassekamerats død, hun blir vitne til en voldtekt, og ender opp selv med å bli voldtatt av samme gjerningsmann.

Alt dette fører til at hun føler seg ensom og isolert, og når hun heller ikke får den hjelpen hun trenger når hun forsøker å be om den, bestemmer hun seg for at ingen andre noensinne skal få såre henne igjen. Hun ender opp med å ta sitt eget liv.

LES OGSÅ: Derfor er det viktig med mer åpenhet rundt selvmord

HOVEDROLLENE: Dylan Minnette og Katherine Langford spiller Clay Jensen og Hannah Baker i Netflix-serien 13 Reasons Why.  Foto: Beth Dubber/Netflix
HOVEDROLLENE: Dylan Minnette og Katherine Langford spiller Clay Jensen og Hannah Baker i Netflix-serien 13 Reasons Why. Foto: Beth Dubber/Netflix Vis mer

I forkant av selvmordet spiller Hannah inn 13 kassetter med grunner til hvorfor hun gjør det. I disse kassettene drar hun fram mennesker som på et eller annet vis har bidratt – enten gjennom ting de har gjort, eller gjennom å være passive – til at hun har havnet der hun er.

LES OGSÅ: - Det er et helt år jeg ikke har levd. Ingenting har betydd noe

Sjelden enkelthendelser

Ifølge psykolog Christopher Laugsand-de Lange kan ensomhetsfølelse og traumatiske hendelser være risikofaktorer for at noen får selvmordstanker.

– Traumatiske hendelser – som voldtekt, eller at du er vitne til noe traumatisk – kan føre til diverse psykiske lidelser og problemer, i form av angst og depresjon. Uten hjelp, kan man i en depresjon grave seg langt nok ned til at selvmordstankene kommer, sier han til KK.no.

PSYKOLOG: Christopher Laugsand-de Lange mener det sjelden er enkelthendelser som fører til selvmord. Foto: Presse
PSYKOLOG: Christopher Laugsand-de Lange mener det sjelden er enkelthendelser som fører til selvmord. Foto: Presse Vis mer

– Også det at man bærer på en følelse av å være alene i verden er en risikofaktor som man må ta på alvor. 

Laugsand-de Lange forklarer at selvmord er komplekst, og at det sjelden vil være én enkelthendelse som fører til at noen tar livet sitt.

Adrian Lorentsson er kommunikasjonssjef i Mental Helse Ungdom, og kjenner godt til serien. Han er enig i disse vurderingene fra psykolog de Lange.

IKKE FARLIG Å SNAKKE OM SELVMORD: Men hvordan det gjøres er avgjørende, mener Adrian Lorentsson fra Mental Helse Ungdom. Foto:  Mental Helse
IKKE FARLIG Å SNAKKE OM SELVMORD: Men hvordan det gjøres er avgjørende, mener Adrian Lorentsson fra Mental Helse Ungdom. Foto: Mental Helse Vis mer

- Denne serien bærer preg av å ha blitt skrevet i etterpåklokskapens lys, men i realiteten er det svært vanskelig å forutse hva som kan føre til et selvmord. Å peke på én eller flere hovedfaktorer blir ikke riktig – det handler om at livet generelt har blitt for vanskelig å leve, sier han.

– Derfor er framstillingen i serien problematisk, hvor de konkret knagger selvmordet på enkeltpersoner.

Ingen skyld

Likevel, påpeker de Lange, er det viktig at man som etterlatt ikke retter pekefingeren mot seg selv og føler skyld overfor alt man burde ha gjort eller ikke burde ha gjort.

– Selvmord er en av de største tragediene man kan oppleve som pårørende, og etterlatte kan oppleve mye skyldfølelse, men det er utrolig viktig at man ikke tar på seg ansvaret, sier han.

– Vi gjør alle feil i relasjoner til folk – vi sier ting vi ikke burde ha sagt, vi gjør ting vi ikke burde ha gjort, og kanskje vi ikke tok oss tid til en samtale vi skulle ha tatt. Men det er dermed ikke sagt at det er vår feil alene at noen tar sitt liv.

Skyldfølelsen etterpå er så vond for mange, og den skal man slippe. Sorgen og savnet er mer enn nok.

LES OGSÅ: Mistet noen du er glad? Dette kan hjelpe deg gjennom sorgen

Mobbing er alltid skadelig

Likevel påpeker de Lange at det er en viktig lærdom å ta med seg fra en serie som «13 Reasons Why», nettopp det at man tenker gjennom hvordan man behandler folk rundt seg. 

– Mobbing er en stor trussel mot den menneskelige psyken. Vi er sosiale vesener, og å føle at man ikke passer inn, tolkes som en enorm trussel av hjernen, sier de Lange.

– Så hvis noe godt kan komme ut av en sånn serie, så er det at man blir bevisst på hvordan man snakker til folk. Man kan riktignok ikke gå rundt og behandle alle som aspeløv, men det handler om nestekjærlighet og respekt. Vær god mot de rundt deg – det er det minste man kan gjøre.

LES OGSÅ: Frida (21) ble offer for taus mobbing: - Jeg hadde ikke lyst til å leve

Også Lorentsson mener at dersom det skal komme noe godt ut av serien, så er det budskapet om at vi bør gode mot hverandre. Likevel er han skeptisk til om serien faktisk fungerer til det formålet.

– Man trenger ikke vise at noen tar livet av seg for å formidle det budskapet, og jeg har heller ikke så mye tro på at en så veldig rå framstilling av en menneskeskjebne fører til at det blir mindre mobbing, sier han.

Lorentsson viser til såkalte «scare them straight»-programmer som var populære i USA i en periode, hvor trøblete ungdom skulle eksponeres for den ytterste konsekvensen av sin livsførsel, og dermed skremmes til bedre oppførsel.

– Forskning viser at slike prosjekter funker mot sin hensikt – noen ser ikke sin egen rolle i det aktuelle scenarioet, mens andre igjen heller får vekket sin nysgjerrighet.

LES OGSÅ: Derfor skal du spørre rett ut om noen tenker på selvmord

 

Å skremme ungdom til å endre atferd virker ikke

Kan ha triggereffekt

En del av kritikken «13 Reasons Why» har fått er at den forherliger selvmord og kan fungere som en trigger for noen som er i risikosonen. Dette er de Lange skeptisk til.

– Det er blandet forskning på triggereffekt, og det er omdiskutert. Noen studier kan vise en svak triggereffekt, men det finnes også studier som ikke viser det. For eksempel brukte serien «MASH» på 70-tallet sangen «Suicide is painless». De fikk kritikk for at dette kunne føre til at flere kunne begå selvmord. Men til tross for at sangen var en hit, så man ingen effekt av denne, sier han.

– Når man gjør en selvmordsrisikovurdering av en person, spør man ikke om de har sett en serie med mye selvmord eller lignende – det er ikke en anerkjent risikofaktor. Hva som kan trigge en person til å begå selvmord er veldig individuelt, og har å gjøre med den øvrige livssituasjonen.

Dette er Lorentsson uenig i. Han viser til Werther-effekten, som er oppkalt etter Goethes bok «Den unge Werthers lidelser» fra 1774 – hvor et selvmord beskrevet i boken førte til en selvmordsbølge i ettertid.

– Her går serien i baret på alle punkter. Spesielt når det gjelder den siste episoden, hvor de viser selve selvmordet i detalj, sier han.

– Jo mer detaljert du beskriver et selvmord, jo større smittepotensial har det. Serieskaperne har sagt at meningen er å avskrekke, men da undervurderer de hvilken sinnstilstand noen som går med selvmordsplaner er i.

Lorentsson mener på ingen måte at det er farlig i seg selv å snakke om selvmord i media og populærkultur – tvert imot kan det være bra, men da må man være bevisst på hvordan man snakker om det. Han viser til den såkalte Papageno-effekten.

– Dette er når folk får høre fra andre som har vært i samme situasjon, og som har kommet seg gjennom det. Da tyder forskningen på at det er mindre sannsynlig at de vil ta livet sitt.

LES OGSÅ: Andrea Voll Voldum om 13 Reason Why 

Det finnes håp

At det finnes mange av de historiene som, i motsetning til Hannah Bakers tilfelle, har et mer lykkelig utfall, kan både Lorentsson og de Lange skrive under på.

– Å oppleve selvmordstanker er veldig vanlig – mange av oss vil oppleve dette i løpet av livet, sier de Lange.

– Men de aller fleste opplever å komme seg gjennom det. Det er ikke sikkert det blir bedre over natta, men det finnes likevel håp.

Både han og Lorentsson oppfordrer talle til å søke hjejp dersom slike tanker inntreffer. 

– Snakk med en venninne, foreldre, fastlegen, en psykolog, psykiatrisk hjelpetelefon eller oppsøk legevakten – avhengig av hvor alvorlig det er. Det viktigste å vite er at det er hjelp å få – det er en utvei, sier de Lange, og får støtte fra Lorentsson:

– Veldig mange som har forsøkt å ta sitt eget liv, ser i ettertid at man ikke ønsket å dø, man bare ønsket at livet skulle slutte å være som det var. Og det gjør det. Livet blir bedre.

LES OGSÅ: Derfor skal du spørre rett ut om noen tenker på selvmord

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: