ANMELDELSE «SKJELVET»: Ane Dahl Torp og Kristoffer Joner spiller hovedrollene i den norske katastrofefilmen «Skjelvet». FOTO: Fantefilm / Nordisk Film Distribusjon
ANMELDELSE «SKJELVET»: Ane Dahl Torp og Kristoffer Joner spiller hovedrollene i den norske katastrofefilmen «Skjelvet». FOTO: Fantefilm / Nordisk Film Distribusjon
Anmeldelse «Skjelvet»:

- Dette slår flere av de påkostede Hollywood-katastrofefilmene vi har sett tidligere

Terningkast: 5

At et kraftig jordskjelv kan ramme Oslo og legge hele byen i ruiner? Jeg husker at jeg lo litt da jeg første gang hørte plottet bak den nye, norske storfilmen «Skjelvet». Jaja, på film er vel alt lov, tenkte jeg.

Men, som vi lærer i filmen - og som vi kan lese mer om dersom vi googler litt - i 1904 ble begge sider av Oslofjorden, fra syd for Fredrikstad/Tønsberg til nord for Oslo, rammet av et jordskjelv som målte 5.4 på Richters skala. Så, kan det skje at et nytt skjelv rammer Oslo-området? Og, kan det ha en større styrke enn skjelvet i 1904?

Skal vi tro handlingen i kinofilmen «Skjelvet» kan det nettopp det.

Igjen møter vi geolog Kristian Eikjord (spilt av Kristoffer Joner). Han er fremdeles bosatt ved idylliske Geirangerfjorden. Det er gått tre år siden han, på mirakuløst vis, klarte å redde sin egen familie fra den gigantiske flodbølgen som slo innover Geirangerfjorden etter et ras i fjellet. Et ras han desperat prøvde å advare om at var rett rundt hjørnet. Men han snakket for døve ører. Og det er ikke bare i Geiranger at ørene er døve.

Nå har geolog Eikjord fått nyss i at et jordskjelv er like rundt hjørnet i hovedstaden - og at det kommer til å bli mye kraftigere enn skjelvet i 1904.

KREVENDE ROLLE: I «Skjelvet»spiller Kristoffer Joner geologen Kristian Eikjord - som rives mellom farsrollen og det ufrivillige oppdraget med å redde Oslo-borgerne fra det store jordskjelvet. FOTO: Fantefilm / Nordisk Film Distribusjon
KREVENDE ROLLE: I «Skjelvet»spiller Kristoffer Joner geologen Kristian Eikjord - som rives mellom farsrollen og det ufrivillige oppdraget med å redde Oslo-borgerne fra det store jordskjelvet. FOTO: Fantefilm / Nordisk Film Distribusjon Vis mer

Kona Idun (spilt av Ane Dahl Torp) og barna Sondre (spilt av Jonas Hoff Oftebro) og Julia (spilt av Edith Haagenrud-Sande) har etter flodbølgen i Geirangerfjorden flyttet til Oslo. Sondre er blitt student, Julia danser ballett i Operaen og Idun jobber som restaurantsjef på toppen av Plaza Hotel - Oslos høyeste bygning.

Ekteparet har pause i forholdet. Kristian Eikjord klarer ikke å slippe tanken på det som skjedde i Geiranger, og på alle som mistet livet fordi han ikke klarte å overbevise folk om at en katastrofe var på vei. Dette har gått utover forholdet med familien, og spesielt datteren Julia. Nå jobber han parallelt med å gjenopprette familielivet, samtidig som han prøver å overbevise ledelsen i forskningsinstituttet Norsar om at et skjelv er på vei. Igjen snakker han for døve ører - og igjen har han rett.

De første tegnene kommer mens datteren Julia har ballettoppvisning i Operaen. Men det er ikke før dagen etter, mens kona Idun er på jobb i toppetasjen på Plaza at det virkelig store skjelvet kommer. Klarer Kristian nok en gang å redde kona og barna fra naturkatastrofen?

LES OGSÅ: 19 år etter trippeldrapene kommer den omfattende dokumentarserien «Gåten Orderud»: - Vi tror ikke vi klarer å finne ut av hvem som skjøt

- Har vi ikke alle sammen lært at vi IKKE går inn i en heis når det er fare på ferde?

Filmen starter med at vi blir tatt med tilbake til vakre Geirangerfjorden. Julia skal besøke pappa, men pappa er ikke den pappaen han burde - eller ønsker - å være. Han har ikke kommet over ulykken som skjedde tre år tidligere, og det gjør ham distansert og fraværende. 13 år gamle Edith gjør en fantastisk skuespillerprestasjon som datteren Julia. Det hjelper kanskje at motspilleren er Kristoffer Joner, som har en helt egen teft for å spille en fraværende og sjuskete far.

Fra filmens første sekund sitter man med en uggen følelse og høy puls. Du vet at ting kommer til å skje, og at det ikke kommer til å bli spesielt hyggelig. For meg, som er født og oppvokst i Oslo, var det helt surrealistisk å se «Skjelvet». Min egen by. Mine gater (jeg så faktisk gaten jeg er vokst opp i kollapse på lerretet). Det kongelige slott. Fullstendig kollaps.

All heder og ære til folka i animasjonsstudioene GimpVille, Storm studios, Filmgate og Storyline som står bak de visuelle effektene. Førstnevnte har blant annet laget scenen hvor Postgirobygget raser inn i Plaza. Wow! Dette slår uten tvil flere av de påkostede Hollywood-katastrofefilmene vi har sett tidligere, og er med på å gjøre det hele så ekte at jeg mest av alt har lyst til å bare gå. Komme meg ut i Oslos (tilsynelatende) trygge gater. «Orker ikke», «orker ikke», «orker ikke», hører jeg meg selv si flere ganger. På et tidspunkt sitter jeg faktisk og biter meg i hånden. Ekteheten er for ekte.

EKTE: All heder og ære til de som står bak animasjonen i «Skjelvet» - ekteheten er for ekte! FOTO: Fantefilm / Nordisk Film Distribusjon
EKTE: All heder og ære til de som står bak animasjonen i «Skjelvet» - ekteheten er for ekte! FOTO: Fantefilm / Nordisk Film Distribusjon Vis mer

Det er spesielt to scener jeg har lyst til å trekke frem, som kombinerer både fantastisk animasjon, gode skuespillerprestasjoner og ikke minst godt manusarbeid. Den første er satt til toppen av 117 meter høye Plaza. Datteren Julia har forvillet seg inn i restauranten for å lete etter mamma og pappa. Med seg har hun pappas nye bekjentskap Marit (spilt av Kathrine Thorborg Johansen). Minutter senere kollapser Postgirobygget inn i Plaza, og restauranten henger i en tynn tråd - bokstavelig talt. Denne scenen er så berg-og-dalbane-aktig at jeg har problemer med å finne andre filmer som har gitt meg samme magesug.

Scene to er en scene i heisen mellom ekteparet Idun og Kristian. Men her må jeg stoppe opp litt - har vi ikke alle sammen lært at vi IKKE går inn i en heis når det er fare på ferde? Og, jeg trodde heisene ble stengt automatisk i det brannalarmen gikk? Uansett. I denne scenen får Kristoffer Joner og Ane Dahl Torp virkelig vist hva de er god for. De har hatt god tid til å «varme hverandre opp» ettersom de har spilt i flere filmer sammen de siste årene. I denne scenen viser de at mange års erfaring har gjort dem til enere i sitt fag, og det er en fryd (og nitrist) å se hvordan de mestrer samspillet seg i mellom i en så krevende scene.

Det som for min del trekker ned er at filmen, som til sammen varer i 1 time og 46 minutter, slutter altfor brått. Filmskaperne har brukt mye tid på å bygge opp den nervepirrende og klaustrofobiske følelsen, men vips så kutter de midt i en scene hvor man tenker: «shit, hvordan i he****e skal de klare å komme seg levende ut av de greiene der?!». Det får man dessverre aldri svar på, og det gjør at jeg føler at vi blir snytt for vesentlig informasjon om hvordan ting gikk til.

Etter at filmen var ferdig hadde jeg ironisk nok en intervjuavtale på Operaen. Jeg hev meg på sykkelen og syklet gjennom det som for bare noen minutter siden hadde ligget i ruiner. På film, riktignok. Mens jeg suste gjennom byen min klarte jeg ikke å slutte å tenke på hvordan ting kommer til å bli, om den fiktive geologen Kristian Eikjord har rett. At jordskjelvet i Oslo-området i 1904 ikke var det siste. Vi får bare krysse fingrene for at han og gjengen bak «Skjelvet» ikke trenger å si: «hva var det vi sa».

«Skjelvet» har norgespremiere fredag 31. august 2018.

LES OGSÅ: Alle mennesker kan velge å skaffe seg komplekser, mener Ane Dahl Torp. Hun vil skjerme sine barns oppvekst for «likes»

Til forsiden