LINE ANDERSEN TV-AKSJONEN: Line Andersen tok en selfie sammen med den 11 år gamle skoleeleven John Sebastian Cavides i Colombia. Det ble et sterkt og minnerikt møte for programlederen. Foto: Privat
LINE ANDERSEN TV-AKSJONEN: Line Andersen tok en selfie sammen med den 11 år gamle skoleeleven John Sebastian Cavides i Colombia. Det ble et sterkt og minnerikt møte for programlederen. Foto: Privat
Line Andersen TV-aksjonen:

- Han så faren sin bli skutt i hjemmet deres da han selv var to år, og han har aldri fått vite hvorfor

For TV-aksjonen-profil Line Andersen gjorde møtet med den colombianske 11-åringen John Sebastian sterkt inntrykk.

Søndag 22. oktober arrangeres den årlige fellesdugnaden TV-aksjonen for 44. gang, og i år er det UNICEF som har fått tildelt aksjonen. Midlene som kommer inn skal gi barn rammet av krig og konflikt mulighet til utdanning. Det er NRK-profilene Line Andersen (44), Leo Ajkic (33), Mikkel Niva (29) og Benedicte Bendiksen (35) som skal lede TV-aksjonen.

Vi tok en prat med Line Andersen, som de fleste av oss forbinder med NRK Sporten. I slutten av april besøkte hun en skole i fylket Caquetá i Colombia, og møtet med de 12 skoleelevene skulle bli selve symbolet på at det fremdeles finnes håp, til tross for at landet i over 50 år har vært preget av en brutal borgerkrig.

- Det er først når du reiser fra Bogotá til den andre siden av Andesfjellene at du skjønner at her har noen stått i utenforskap i 50 år. Fattigdommen er mye større. Colombia er ikke fortrinnsvis et u-land, det er et i-land med veldig skjev fordeling. Det er ikke u-landsfattigdom, vi snakker om, men fattigdom målt opp mot Bogotá som er en veldig moderne storby, sier hun og legger til:

- I den lille byen Puerto Amor i Caquetá ligger det en liten skole som er laget i en gammel FARC-kaserne. Før det ble en skole bodde det altså soldater der. Nå er den malt og gjort om til en skole for 12 elever som bor på landsbygda. Her lærte vi om noe UNICEF gjør noen steder i Colombia, de har nemlig etablert faget «fred» på timeplanen. I dette faget skal alle lære seg noe nytt, for ingen av dem har sett det før.

I Puerto Amor møtte Line blant andre den 11 år gamle skoleeleven John Sebastian Cavides. Det skulle bli et sterkt møte for den populære NRK-profilen.

- John Sebastian har ikke bare har sett to så å si fremmede mennesker drepes i hagen, men han har også sett faren sin bli skutt i hjemmet deres da han selv var to år. Han har aldri fått vite hvorfor. 60 000 mennesker er forsvunnet i Colombia og 250 000 er blitt drept. Han har aldri skjønt hvorfor, og det intervjuet med ham var ikke lett. Han er jo bare 11 år. Vi hadde med oss psykolog, for å være på den sikre siden. Det er sånne ting som gjør enormt inntrykk. Da han fortalte om hendelsen var det akkurat som om han gikk inn i en slags transe, forklarer hun.

- Hvordan var det for deg å intervjue barn med slike traumer ettersom du er vant til å intervjue sportsfolk?

- Jeg benytter de samme grepene, egentlig. Jeg intervjuer jo, uten sammenligning for øvrig, i triste situasjoner ellers også. Folk som ikke har lyktes og har tapt alt de satset på. Det handler om å ha en viss varsomhet i spørsmålsstillingen. I denne situasjonen er jeg jo ikke en journalist som ønsker å presse. Men det er vanskelig og krevende, og jeg er hele tiden redd for å gå for langt. Men den andre faren er at man ikke går dit, så det er en ekstrem balansegang.

DRO TIL COLOMBIA: Line Andersen har alltid vært samfunnsengasjert, og for henne er det et høydepunkt i karrieren å få lov til å lede TV-aksjonen på NRK. Foto: Julia Marie Naglestad for NRK
DRO TIL COLOMBIA: Line Andersen har alltid vært samfunnsengasjert, og for henne er det et høydepunkt i karrieren å få lov til å lede TV-aksjonen på NRK. Foto: Julia Marie Naglestad for NRK Vis mer

Line forteller videre at hun var glad for at de hadde med en psykolog som kunne ta vare på 11-åringen og de andre barna etterpå.

- John Sebastian tok det veldig fint, men lillesøsteren hans ble veldig trist av å høre broren prate om det. Hun har ikke sett hendelsen. Så hun trengte litt ekstra kos og omsorg etterpå. For dem er det jo en annen virkelighet enn for oss; der hvor foreldre i Norge sliter med å beskrive fenomenet død. John Sebastian bor i et leid hus helt inntil skolen, og har sett geriljagruppen FARC tett på i nærmiljøet. Det har vært dagliglivet hans. Så det var veldig spesielt å høre.

LES OGSÅ: Traumatiske opplevelser kan virke inn på helsen, ikke bare i form av psykiske plager, men også fysiske

- Et barn med utdanning har mindre sjanser for å bli barnesoldat

Til tross for sterke historier ble Line overrasket over hvor reflekterte skoleelevene var.

- Det som berører deg når du snakker med dem er fortrinnsvis «herregud så reflekterte dere er!» og «så mye dere kan om verdier som vi tar for gitt!». De var så flinke til å beskrive dem: «Fred er frihet, frihet er akkurat som når vi slipper dyrene ute på beite på sommeren. Da er alle glade og kan løpe hvor de vil. Leke med hvem de vil». De er så flinke! Colombia er jo håpefullt. De vi besøkte er jo ikke en hel haug med tragiske skjebner, de er et håp for fremtiden, forklarer Line entusiastisk.

- Tror du det er håp for John Sebastian - hvordan tror du fremtiden hans kommer til å bli?

- Jeg er usikker på det. Det er griskrent, det er en liten skole med 12 elever som drives av én dame på en smellvakker høyde i Caquetá. Aldri har forskjellene på urban og rural vært så stor, og det er langt til universitetet i Bogotá. Men utdanning setter deg i stand til å ha muligheten til det. En mulighet de ikke hadde for halvannet år siden, og det er vel der håpet ligger. Fra å ikke ha en sjanse, så har de nå i alle fall en mulighet. Men det er klart, de ungene du ser på en velorganisert skole i business-kvarteret i Bogotá, som ligner på enhver annen storby du har vært i, går på private skoler. Det er jo noe helt annet enn hva John Sebastian har muligheten til for øyeblikket.

Men Line håper at den skolen John Sebastian går på nå skal sette ham i stand til å gå på en annen skole senere, som siden bidrar til at han kan ta de valgene han vil.

- Er det én ting jeg har lært om utdanning så er det jo det at det handler om en persons mulighet i livet. Men det handler også om noe som er mye større enn det - vi sier at skole ikke bare er viktig, men det er livsviktig. Et barn med utdanning har mindre sjanser for å bli barnesoldat dersom krigen skulle komme tilbake. Det er mindre fare for at de blir barnearbeidere fordi de kan mer om det, og fordi familiene gjennom skoleeleven har lært mer om det. Jentene har mindre sjanse for å bli giftet bort tidlig og de får barn senere. Det er en del sånne ting som setter de menneskene som bor på andre siden av Andesfjellene i stand til å ta helt andre valg og å få helt andre muligheter. Kanskje blir ikke John Sebastian hjernekirurg eller børsspekulant i Bogotá, men kanskje blir han noe annet enn det han hadde hatt muligheten til ellers. For eksempel veterinær da, som han drømmer om.

LES OGSÅ: Å bli skilsmissebarn i voksen alder kan være svært traumatisk

- Han er indirekte et mineoffer fordi moren hans tråkket på en mine da han lå i magen

Line besøkte også en skole som lå i et minefelt. På forhånd hadde hun vært på minekurs for å lære reglene - som hun påpeker at ikke var sånn «bare se deg for så går det bra».

- Vi kunne ikke gå noen andre steder enn der de hadde lagt asfalt eller på veiene som de lokale bruker. På ett tidspunkt mistet jeg balansen og tråkket litt utenfor en merket sti inne i regnskogen. De lokale har jo lekt langs den veien hele livet, så det er garantert ikke farlig - men det var akkurat det bitte lille sekundet hvor jeg tenkte: «smeller det nå?!». Det var guffent.

Da Line landet i Florencia, før ferden gikk videre til den lille byen Puerto Amor, møtte hun på en gutt som indirekte hadde opplevd minehelvetet tett på kroppen.

- 1100 barn er mineofre i Colombia og 11 000 er ofre totalt. De siste årene er det stadig færre på grunn av fredsavtalen. Jeg møtte en 12 år gammel gutt som het Junior Santiago i en park i nærheten. Han er indirekte et mineoffer fordi moren hans tråkket på en mine da han lå i magen, og på grunn av støt, fall og noen splinter som traff henne, så har han store problemer med den ene hofta og med hørselen. Men heldigvis har han fått hjelp, forteller hun engasjert.

- Hvorfor har du valgt å si ja til å være programleder for TV-aksjonen og arbeidet for at flere barn skal få utdanning?

- Jeg synes det er en ekstremt spennende tematikk. Utdanning for barn i krig og konflikt handler om så mye mer enn at de vil bli veterinær. Det handler om de livsviktige tingene, det handler om kvinnekamp - fordi jenter i Pakistan, i Sør-Sudan og i Mali får mindre skolegang enn gutta, rett og slett. Det handler om fredsforhandlinger, fordi utdanning i Colombia har vært en veldig viktig del av fredsforhandlingene, fordi man mener at man ikke kan skape fred hvis de ikke også har utdanning, eller at man ikke klarer å utjevne forskjellene mellom de to sidene av Andesfjellene.

Se Lines private bilder fra Colombia-turen:

 I COLOMBIA: Line Andersen tok en liten selfie under et arrangement i Bogotá da hun var på tur i forbindelse med TV-aksjonen. Foto: Privat I COLOMBIA: Line Andersen tok en liten selfie under et arrangement i Bogotá da hun var på tur i forbindelse med TV-aksjonen. Foto: Privat  STERKT MØTE: Line Andersen og 11 år gamle John Sebastian Cavides. Han gikk på en liten skole i Puerto Amor sammen med 11 andre medelever. Foto: Privat STERKT MØTE: Line Andersen og 11 år gamle John Sebastian Cavides. Han gikk på en liten skole i Puerto Amor sammen med 11 andre medelever. Foto: Privat  FIN GJENG: Gjennom UNICEF har disse søte barna fått mulighet til å gå på skole - til tross for at de bor langt unna hovedstaden Bogotá. Foto: Line Andersen/Privat FIN GJENG: Gjennom UNICEF har disse søte barna fått mulighet til å gå på skole - til tross for at de bor langt unna hovedstaden Bogotá. Foto: Line Andersen/Privat  1. MAI-FEIRING: Line Andersen forteller til KK at hun ble frarådet å delta på 1. mai-feiringen i Bogotá av sikkerhetsmessige hensyn. Hun tok allikevel sjansen, og det ble et minne for livet. Foto: Line Andersen/Privat 1. MAI-FEIRING: Line Andersen forteller til KK at hun ble frarådet å delta på 1. mai-feiringen i Bogotá av sikkerhetsmessige hensyn. Hun tok allikevel sjansen, og det ble et minne for livet. Foto: Line Andersen/Privat  FEIRING: Line Andersen med kollegene Ida Scheie, prosjektleder for TV-aksjonen, og fotograf Bjørn Frode Holmgren under 1. mai-feiringen i Bogotá. Foto: Privat FEIRING: Line Andersen med kollegene Ida Scheie, prosjektleder for TV-aksjonen, og fotograf Bjørn Frode Holmgren under 1. mai-feiringen i Bogotá. Foto: Privat  I JUNGELEN: - Her er jeg på broen som lokalmiljøet rundt skolen hadde laget. Vi ble invitert med av elevene og lokalmiljøet til å se den store stoltheten som denne brua er. Dette er det nærmeste jeg har vært Amazonas. Helt på grensen mot verdens største regnskog! sier Line entusiastisk til KK. Foto: Privat I JUNGELEN: - Her er jeg på broen som lokalmiljøet rundt skolen hadde laget. Vi ble invitert med av elevene og lokalmiljøet til å se den store stoltheten som denne brua er. Dette er det nærmeste jeg har vært Amazonas. Helt på grensen mot verdens største regnskog! sier Line entusiastisk til KK. Foto: Privat

Line forteller til KK at hun gleder seg til å samarbeide med NRK-profilene Leo Ajkic, Mikkel Niva og Benedicte Bendiksen under TV-aksjonen - og sammen håper de at de kan være med på å bidra til økt fokus på barn og unges utdanningsmuligheter.

- Det er en TV-aksjon som, dersom den slår ut i full blomst, når hvert enkelt av de nærmere en halv million barna man har tenkt til å nå, men også store samfunn, og som kanskje også kan ha noe å si for fremtiden når det gjelder utdanning. FN har som mål å gi kvalitetsutdanning til alle innen 2030, og det er lov å håpe at man kanskje kan sette tonen og engasjementet for det. Når vi nå en gang gjør en TV-aksjon sammen, Leo, Mikkel, Benedicte og jeg, så synes jeg det er en veldig spennende tematikk!

LEDER TV-AKSJONEN: Med seg på laget har Line Andersen NRK-profilene Leo Ajkic, Mikkel Niva og Benedicte Bendiksen. Foto: Julia Marie Naglestad for NRK
LEDER TV-AKSJONEN: Med seg på laget har Line Andersen NRK-profilene Leo Ajkic, Mikkel Niva og Benedicte Bendiksen. Foto: Julia Marie Naglestad for NRK Vis mer

LES OGSÅ: - Jeg var rett og slett en skikkelig bortskjemt drittunge, og gremmes over hvor lite engasjert jeg var i skolegangen!

- Jeg var et samfunnsengasjert barn, svær i kjeften og flink på skolen

Line vokste opp i drabantbyen Bøler i Oslo, og forteller til KK at hun var en skoleflink jente, som aldri var redd for å si hva hun mente, og som benyttet seg av alle de utdanningsmulighetene hun kunne.

- Jeg var hun som aldri holdt kjeft. Jeg deltok i enhver diskusjon og hadde gode karakterer. Jeg hadde stor mestring i skoletiden. Jeg har vært flink på skolen rett og slett fordi jeg er en teoretiker, jeg er ikke arbeidsom, og det er nok ikke en lærer som vil si at Line var flittig. Det må jeg bare innrømme. Men jeg var også hun som samlet klassen i kjelleren til klassekameraten min Espen for å ha fredsklubb. Jeg var samfunnsengasjert også da. Jeg solgte fredsavis til inntekt for Amnesty og lagde fredssang som vi opptrådte med på gamlehjemmet. Jeg var et samfunnsengasjert barn, svær i kjeften og flink på skolen. Det kan hende at skolen til tider ble kjedelig for meg, for vi har jo en enhetsskole, men takk og lov for enhetsskole og skole for alle - sammenlignet med hva vi ser i Colombia og andre steder, med skole for færre. Det må jeg virkelig si, at når man er der ute og ser at skolegang enten koster, ikke er tilgjengelig eller er umulig, så er fri skolegang til alle en helt ellevill gode, sier hun entusiastisk.

Line har jobbet i NRK Sporten siden 2004, og har vært en del av en kvinnerevolusjon innen TV-sporten. For det er ikke til å stikke under en stol at TV-sporten i mange år har vært preget av et overtall av menn, men de siste årene har vi heldigvis sett stadig flere kvinner som leder sportssendinger og er ute i felten.

- Hvordan har det vært å være en del av denne prosessen? Har du noen gang opplevd negative holdninger fra folk som mener at «damer ikke har peiling på sport»?

- Jeg har aldri opplevd det, og er heldigvis skånet for enhver sånn mail. Jeg vet at det helt sikkert snakkes om meg på nettet et eller annet sted, men det oppsøker jeg ikke. I løpet av 13 år har jeg opplevd én negativ kommentar på Twitter: «Hvis Line Andersen bare skal prate om pila trenger hun ikke være i et sjakkstudio». Og jeg svarte som sant var: «Da er det godt jeg ikke bare prater om pila da!». Jeg har aldri opplevd holdninger, hverken inne i NRK Sporten eller ute på jobb, som skulle være negative på noen som helst måte. Men vi vet alle at i alle historiske situasjoner hvor kvinner har vært nødt til å bryte gjennom så har vi vært nødt til å jakte det spesielt, og det kan godt hende at mine sjefer gjør det, og at vi ikke har den ennå, men jeg synes for eksempel at det burde vært vi i NRK som hadde hatt den første kvinnelige hovedkommentatoren i fotball - som var Anne Sturød i Viasat. Den burde vi hatt for mange år siden, synes jeg! Det var bittert at det var noen andre som rappet den historiske begivenheten der, det må jeg si.

Til tross for at NRK har flere kvinnelige profiler i NRK Sporten, gleder Line seg til kanalen hyrer inn flere kvinner i andre deler av sporten enn kun i programledelsen.

- Vi har en økende andel kvinner, men jeg synes fortsatt at vi mangler kvinner i viktige deler av sportsjournalistikken. Vi har altfor få kvinnelige sportskommentatorer! Det er langt færre kvinner enn menn som er ute på reise på de store mesterskapene. Men vi har sett en økning i programledelse, som ikke helt representerer situasjonen generelt. Nå er det fint at det er en økning i programledelse, men jeg bare gleder meg til resten følger etter. Vi har mye å gå på! For meg som kvinne er det forskjell å være på et mesterskap med 19 gutter og menn, som jeg var i 2015, og noen flere kvinner som jeg var nå i vinter.

LES OGSÅ: - Det har liksom ikke vært «in» å være feminist, men nå ser det ut til at det har snudd litt

- Har opplevd fordommer fordi Kamal er fra Marokko

Når Line ikke dekker store og små sportslige begivenheter hygger hun seg sammen med den seks år yngre samboeren Kamal Saaliti (38). Sammen har de kjøpt et hus på Ullevål i nærheten av NRK, og etter mange år med avstandsforhold får de to endelig se mer til hverandre nå som Kamal har lagt opp som fotballspiller.

- Etter 15 år har vi endelig helger fri, og det er helt nydelig! Før hadde vi vel en syv, åtte helger sammen. Men nå jobber han i skoleverket med integrering, forklarer hun.

- Merker du selv noe til aldersforskjellen?

- Skulle jeg ha valgt, så ville jeg jo selvfølgelig ha gått for en som var like gammel som meg. Som har helt de samme referanserammene, og som hadde lest og vært engasjert i de samme politiske sakene i 1992 som meg, som hadde hørt på den samme musikken som meg, og som ikke var nødt til å bli introdusert for Bon Jovi fra 1987. Men det gjelder jo også en fyr som hadde vært seks år eldre. Men så ble det ikke sånn, det ble annerledes. Så får man utarbeide seg et system for det, og så får man tvinge Kamal til å høre litt på Bon Jovi, og så tvinger det meg til å være sammen med yngre folk i kretsen rundt. Vi får heller juble for bredden i stedet! sier hun med et smil, og legger til:

SAMBOEREN: Line Andersen er samboer med den tidligere fotballspilleren Kamal Saaliti. Etter at han la opp har de to fått mer tid til hverandre. Foto: NTB Scanpix
SAMBOEREN: Line Andersen er samboer med den tidligere fotballspilleren Kamal Saaliti. Etter at han la opp har de to fått mer tid til hverandre. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Men hadde Kamal vært født i 73, så hadde jo det vært gøy! Men så er han ikke det da. I det daglige så merker man ikke alder, selvfølgelig. Alt er som om vi skulle ha vært like gamle. Det er mennesket Kamal som gir positive effekter, og det ville det jo ha vært om han var født i 73 eller 53. Han er ekstremt omtenksom, har ekstrem empati, har med seg noe fra sin marokkanske kultur som vi verdsetter høyt i vår familie. Hans perspektiv på familie, for eksempel. Alt fra niesen og nevøen vår, som er barna til min søster, til moren og faren min som han henger med på fritiden uten at jeg er der. Og dette handler jo ikke om alderen hans, men om mennesket Kamal.

Når vi spør Line om hun har møtt på noen fordommer med tanke på aldersforskjellen svarer hun blankt nei. Men derimot har hun og Kamal opplevd fordommer fordi han er fra Marokko.

- I det daglige opplever vi ingen verdens ting. Kamal er hundre prosent integrert. Men om vi skulle oppleve fordommer er det ikke på grunn av alder, men det er i så fall knyttet til kultur. Og ikke direkte, men mer at det er trist at noen har så tydelige sterke meninger om folk fra annet land, forklarer hun.

LES OGSÅ: Meninger: - Bryllupskjøret har tatt helt av. Det skal være stort, tradisjonelt og klisjéfylt

- Giftemål har aldri vært drømmen

Kamal og Line møttes på en fest på begynnelsen av 2000-tallet og det var spesielt én ting hun la merke til ved fotballspilleren.

- Han er jævla pen, vet du!, sier hun og ler.

- Jeg møtte ham på en fest, så jeg falt ikke der og da, men så begynte han å tekste meg. Han sendte noen utrolig kleine dikt, som faktisk er skrevet av den tidligere landslagsspilleren Pa-Modou Kah. Det var definitivt ikke de jeg falt for, men det er en morsom historie. Det er Kamals perspektiv på livet og verden som gjør han til et flott menneske. Han er et menneske som folk fester seg ved, og som man legger når han kommer inn i et rom eller snakker med noen. I sin noe mer ydmyke stil enn dama hans da, så tar han like mye oppmerksomhet, men bare på sin mer stillferdige måte.

- Dere har vært sammen i over 15 år, hva er hemmeligheten?

- Jeg tror at mye av hemmeligheten er at vi knapt så hverandre de første 10 årene. Han var opptatt med fotballen, og spilte i utlandet, mens jeg reiste mye med jobben. Vi bodde hver for oss de syv første årene, og det tror jeg er smart. Det prøver jeg å si til de som flytter sammen etter 14 dager, liksom. Det kunne ha gått i alle retninger, men vi har bare ikke kommet til det punktet hvor andre faktisk går. Men det har vært like ræva hos oss, som det har vært hos andre, og det har vært like bra hos oss som det har vært hos de som mener at de har vært nyforelsket hele livet. Jeg kan ikke helt finne hemmeligheten, det er bare blitt sånn. Kanskje det er det som er hemmeligheten da, at man er fornøyd med det man har, sier hun en smule filosofisk, og legger til:

- Det er veldig fint at vi flyttet i nytt hus for to år siden med to stuer, nå som vi ser hverandre hele tiden. Skulle vi nå ha sittet i samme stue hver eneste kveld så tror jeg kanskje vi hadde gått fra hverandre!, sier hun ler.

To stuer gjør nemlig at de har mulighet til å se på de TV-programmene som interesserer dem mest - og her snakker vi fotballkamper og interiørprogrammer.

- Vi har helt forskjellige interesser når det kommer til å se på TV, skjønner du! Som gammel fotballspiller så kan Kamal sluke enhver fotballkamp, mens jeg tar jo opp og ser alle mulige interiør- og arkitekturprogrammer. Da tror jeg han hadde gått, faktisk, hvis han måtte ha sett på alt det der sammen med meg. To stuer tror jeg faktisk er det beste trikset, altså! Men også en kjempegrad av frihet. Vi har ikke et fritt forhold, det er ikke det, men vi lar hverandre få realisere det vi ønsker. Vi står ikke i veien for hverandre.

Line har ofte fått spørsmålet: «dere skal ikke gifte dere snart da?», men paret står fremdeles fast ved at giftemål ikke er noe de higer etter.

- Til manges fortvilelse, selvfølgelig! Men jeg har ikke det behovet. Hvis jeg skulle ha giftet meg så skulle jeg gjerne ha gjort det det første halvåret hvor alt var rosenrødt, nå trenger vi ikke gifte oss. Nå har jeg så mange andre ting jeg heller vil bruke de pengene på. Hvis et bryllup skal koste 100 000 kroner, så er det den turen jeg ikke har hatt til Oseania, Australia og New Zealand. Det ligger ikke helt for meg altså, det gifte-seg-greiene. Det var perioder i livet jeg tenkte på hvordan jeg skulle ha gjort det om jeg skulle ha giftet meg, men nå har ikke det behovet, rett og slett. Kamal og jeg har kanskje snakket om det én gang, men det trengs ikke, rett og slett. Det er jo egentlig bare en praktisk ordning, og hos oss trenger vi det ikke. Det har litt med frihetsfølelsen også. Jeg finner mer sjarme i å ha en sterk grad av frihet, enn jeg gjør i å etablere, og kanskje derfor flyttet vi sammen sent også. Hverdagen er jo helt splitter lik alle andres hverdag, så er det bare den her tingen som er forskjellig. Jeg skjønner at folk spør, men for meg har det aldri vært en drøm. Å bruke pengene på en reise stappfull av opplevelser og minner, som vi kan prate om i 10 år etterpå, er mye mer romantisk, synes jeg! sier hun med et stort smil.

I JUNGELEN: - Her er jeg på broen som lokalmiljøet rundt skolen hadde laget. Vi ble invitert med av elevene og lokalmiljøet for å se den store stoltheten som denne brua er. Dette er det nærmeste jeg har vært Amazonas. Helt på grensen mot verdens største regnskog! sier Line entusiastisk til KK. Foto: Privat
I JUNGELEN: - Her er jeg på broen som lokalmiljøet rundt skolen hadde laget. Vi ble invitert med av elevene og lokalmiljøet for å se den store stoltheten som denne brua er. Dette er det nærmeste jeg har vært Amazonas. Helt på grensen mot verdens største regnskog! sier Line entusiastisk til KK. Foto: Privat Vis mer

Nå er det gått et halvt år siden hun var med TV-aksjonen til Colombia og møtte John Sebastian og de andre skoleelevene. For Line ble det en reise som har satt spor for livet, og når hun skal beskrive det øyeblikket hun husker aller best fra turen omhandler det de store kontrastene.

- Man skulle ha svart John Sebastian eller noen av de andre fantastiske barna som var der, men for meg så var det da jeg satt i bilen og vi kjørte innover mot Amazonas. Vi hadde fjellene og Amazonas på hver side av bilen, og det er det vakreste landskapet jeg har sett! Det å kjøre innover der, og tenke at her, bak dette grønne så skjuler det seg en geriljakrig. Bak de vakre omgivelsene ligger det miner, har kanskje en geriljagruppe sitt tilholdssted og befinner det seg tanks fra regjeringen. Disse kontrastene er det jeg husker aller best - at det er det vakreste jeg har sett, samtidig med at det er det nærmeste jeg har vært krig.

TV-aksjonen sendes på NRK 22. oktober.

LES OGSÅ: 16-åringene Shelia og Rachel drepte bestevenninnen og holdt det skjult i et halvt år

Til forsiden