BIRGITTE-SAKEN: Birgitte Tengs ble bare 17 år. Natt til lørdag 6. mai 1995 ble hun funnet drept i nærheten av hjemmet sitt på Karmøy. Per i dag er det ingen som med sikkerhet vet hvem det var som drepte henne. Nå kommer ny dokumentarserie om drapet på TV2. FOTO: NTB Scanpix
BIRGITTE-SAKEN: Birgitte Tengs ble bare 17 år. Natt til lørdag 6. mai 1995 ble hun funnet drept i nærheten av hjemmet sitt på Karmøy. Per i dag er det ingen som med sikkerhet vet hvem det var som drepte henne. Nå kommer ny dokumentarserie om drapet på TV2. FOTO: NTB Scanpix
Birgitte-saken:

Hvem var egentlig Birgitte Tengs?

- Det er fort gjort at Birgitte blir litt glemt og etterforskningen er lite rettet mot hvem hun er, sier forfatter og regissør Bjørn Olav Jahr til KK.

Kvelden 5. mai 1995 var den 17 år gamle Karmøy-jenta Birgitte Tengs på en ungdomsfest på bedehuset Karmel på Avaldsnes, og da kvelden nærmet seg slutten bestemte hun seg for dra videre til Kopervik sentrum. Hun ble fulgt av en kompis til bussholdeplassen, men bussen hadde akkurat gått. Hun bestemmer seg for å haike, og som i et lykketreff møter hun på tre jenter som er på vei til sentrum i en burgunderrød boble.

I bilen sitter 18 år gamle Linn Karen Førland og to venninner. Linn Karen har akkurat fått lappen, og er ute og kjører med venninnene. Målet for kvelden er et utested i Kopervik sentrum. På radioen spilles 80-tallslåten Girls Just Want to Have Fun.

Til KK forteller Linn Karen at Birgitte smilte og var glad, men at hun også virket litt sjenert da de plukket henne opp.

- Men det kan jo ha noe med å gjøre at vi tre kjente hverandre fra før, og hun ikke kjente oss. Vi tilbød henne å kjøre henne hjem, men hun insisterte på å bli sluppet av i sentrum. Det virket ikke som hun ville være til bry.

Etter kjøreturen, som var preget av god fredagsstemning, ble Birgitte satt av i Kopervik sentrum. Hun ville se om hun traff på noen kjente før hun dro hjem til huset hun delte med foreldrene Karin og Torger Tengs på Sund. De tre venninnene som hadde gitt henne skyss til sentrum hoppet av på samme sted som Birgitte - men her skiltes deres veier.

- Hun pekte oss i retning utestedet, og så gikk vi hvert til vårt. Etter det så vi henne ikke igjen, forklarer Linn Karen.

Birgitte møtte på flere kjente i sentrum, og den siste sikre observasjonen av 17-åringen med det blonde, krøllete håret er gjort like over midnatt. Det skulle gå rundt ni timer før hun ble funnet igjen.

LES OGSÅ: Storesøsteren fra helvete? Karla voldtok og drepte tre tenåringsjenter sammen med ektemannen - blant dem, sin egen lillesøster

- Vi burde ha trumfet gjennom og kjørt henne helt hjem

Morgenen lørdag 6. mai klokken 09.20 fant en sauebonde ved Gamle Sundsveg kroppen til en ung kvinne på beiteområdet. Det ble raskt konstatert at hun var død. Birgitte Tengs rakk aldri å nå myndighetsalder, hun fikk aldri tatt lappen og hun ble aldri organist slik hun drømte om.

Når Linn Karen skal beskrive hva hun følte da hun fikk vite at jenta hun hadde kjørt kvelden i forveien var blitt drept, bruker hun ord som absurd og surrealistisk.

KJØRTE BIRGITTE: Det var Linn Karen Førland og to venninner som plukket opp Birgitte Tengs og kjørte henne til Kopervik sentrum. FOTO: Privat
KJØRTE BIRGITTE: Det var Linn Karen Førland og to venninner som plukket opp Birgitte Tengs og kjørte henne til Kopervik sentrum. FOTO: Privat Vis mer

- Det var nesten sånn at jeg ikke klarte å ta det helt innover meg. Senere har jeg tenkt mye på at vi burde ha trumfet gjennom og kjørt henne helt hjem, spesielt hvis jeg hadde visst hvor skummel og mørk den veien hun skulle gå på for å komme hjem var.

Linn Karen og venninnene var noe forsinket denne kvelden, dette er også noe hun har tenkt på i ettertid.

- Jeg lurer på hvordan ting hadde vært om vi ikke hadde vært forsinket. Sånn at vi hadde ligget foran i løypa, og dermed ikke plukket henne opp. Da hadde kanskje noen andre gjort det, og kanskje de hadde overtalt henne til å kjøre henne helt hjem. Eller kanskje hun hadde ringt foreldrene sine og så hadde de hentet henne. Timingen er noe jeg har tenkt mye på i ettertid, sier Linn Karen til KK.

Det gikk hele to år før politiet pågrep ham de antok var gjerningsmannen bak det brutale drapet.

Birgittes da 19 år gamle fetter.

8. februar 1997 ble han siktet i saken. Hele Karmøy var i sjokk. Kunne det virkelig stemme at den høyreiste og atletiske fetteren, som av mange ble beskrevet som en ordentlig og skoleflink ung mann, hadde drept sin egen kusine? Ifølge politiet, som slo i bordet med - hva de mente var - en svært detaljert tilståelse gitt av fetteren i mars 1997, var det nettopp det.

Men tekniske bevis på at fetteren hadde vært på åstedet og utført drapet - det fantes ikke. Den 27. november 1997 dømmer Karmsund herredsrett ham til 14 års fengsel for drapet på Birgitte Tengs - til tross for at fetteren trakk tilståelsen i august samme år. Senere skal han både frifinnes, dømmes til å betale erstatning til foreldrene til Birgitte og selv få medhold i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Han ble tilkjent 1,2 millioner kroner i erstatning for tort og svie.

Fokuset på fetteren har siden maidagene i 1995 vært enormt. Mange vil kanskje hevde at man har glemt drapsofferet Birgitte Tengs oppi det hele. Og kanskje har bunadsbildet av Birgitte, som er blitt brukt i så å si alle saker som er publisert i media om saken siden mai 1995, bidratt til at man har en forutinntatt mening om hvem Birgitte var.

LES OGSÅ: Jacob (11) ble kidnappet og seksuelt misbrukt: - Du hadde ikke trengt å drepe sønnen min

Konfirmasjonsbildet av Birgitte i bunad ble ikonisk

Prektig og religiøs er noen av ordene som dukker opp når bildet skal beskrives. Men Birgitte var søkende og nysgjerrig, skal vi tro forfatter, journalist og regissør Bjørn Olav Jahr - mannen bak boken Hvem drepte Birgitte Tengs? (2015).

- Det er jo fort gjort at Birgitte blir litt glemt. Jeg synes etterforskningen er lite rettet mot hvem hun er og hvem hun kjente. Det ser faktisk ikke ut til at man etterforsket så mye rundt hennes person, sier Jahr til KK.

I slutten av august kommer TV 2 med den ni episoder lange true crime-serien med samme navn som boken til Jahr. Forfatteren har hatt regi på dokumentarserien sammen med filmskaper Bjørn Eivind Aarskog. I dokumentaren har de med rundt 70 medvirkende fra saken.

Det er altså Jahr som beskriver Birgitte Tengs som en søkende og nysgjerrig 17-åring. Han har riktignok aldri møtt Birgitte personlig, men har siden 2005 lest utallige dokumenter om hendelsen, snakket med flere titalls personer i bekjentskapskretsen til Birgitte og intervjuet over hundre personer som har kjennskap til saken. Hans inntrykk av Birgitte er at hun var en sosial og grepa jente.

- Venner av Birgitte beskrev henne som fargerik. Hun haiket ofte, og man må jo kunne beskrive henne som temmelig uredd. For eksempel hadde hun vært på hyttetur med noen venninner og haiket med flere forskjellige biler på vei hjem. De fleste ville nok ikke turt det. Men generelt om haikingen, så skal vi jo noen år tilbake og til et sted med noe begrensede bussforbindelser. Hun virket veldig uredd, og hadde null problemer med å haike alene. Noe hun jo også gjorde drapsnatten, forklarer Jahr.

AKTUELL: Journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr er denne høsten aktuell med dokumentarserien «Hvem drepte Birgitte?» på TV 2. I 2015 kom boken med samme tittel. FOTO: Ida Bergersen // KK
AKTUELL: Journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr er denne høsten aktuell med dokumentarserien «Hvem drepte Birgitte?» på TV 2. I 2015 kom boken med samme tittel. FOTO: Ida Bergersen // KK Vis mer

I boken kommenterer også Jahr bunadsbildet av Birgitte:

«Det er særlig ett bilde av Birgitte som har festet seg i offentlighetens bevissthet: konfirmasjonsbildet, tatt to år før hun ble drept. Birgitte står på terskelen til voksenlivet; kanskje er det situasjonens alvor som avholder henne fra å smile? Men blikket hun vender mot verden, er åpent, nærmest drømmende. Det lange, gylne håret hadde fall, og den vakre rogalandsbunaden fremhevet en smal midje. Birgitte Tengs ser ut som en engel. Det var all grunn til å tro at hun gikk en lys fremtid i møte.».

- Jeg husker jeg snakket med en i politiet om bunadsbildet. Hun mente at dersom det kun er dét bildet som blir brukt i alle sammenhenger, så kan det bidra til å låse folks tankesett. Man vet at Birgitte hadde vært på bedehus siste kvelden og man tenker at Karmøy er en plass med mange kristne. Dermed er det veldig lett å forhåndsdømme henne som «streit». For eksempel kan et vitne i sentrum, som kanskje har sett en som ligner Birgitte haike eller lene seg inntil en bil, tenke at en slik jente ikke ville finne på det, og dermed ikke melde seg, påpeker Jahr.

Også Birgittes barndomsvenninne Kristbjørg Bjelland er av den oppfatningen av at bunadsbildet kan ha gitt allmennheten feil inntrykk av henne.

- Bunadsbildet gjenspeiler ikke Birgitte helt slik hun var. Misforstå meg rett, hun var snill som dagen var lang og ville ingen vondt, men hun likte å være med der det skjedde. Jeg ser for meg at fotografiet har fått mange til å danne seg et bilde av en jente som alltid gjorde det som var riktig, og som ikke kunne finne på noe tull - men det kunne hun.

I VG-podkasten Uløst forklarer Birgittes far, Torger Tengs, bakgrunnen for at bildet havnet i media.

- Det ble tatt i forbindelse med konfirmasjonen til Birgitte. Hos fotograf. Det ble tatt en serie bilder, og hun hadde ny bunad. Vi har nok gitt bildet til politiet, i alle fall, muligens til pressen også. Jeg vet ikke. Det første dagene er tåkete. Hva som egentlig skjedde da... det var jo en voldsom pågang fra media.

Bjørn Olav Jahr forklarer at det i dokumentarserien kommer til å bli brukt bildemateriale av Birgitte som vi ikke har sett tidligere.

- Jeg mener Birgitte er så mye mer enn det bildet som er skapt av henne i media. I dokumentarserien bruker vi blant annet en del bildemateriale som ikke er brukt før, og jeg tror da folk vil se henne på en annen måte. Jeg tror og håper vi med det yter Birgitte rettferdighet, og at vi skal klare å få frem et annet, og litt mer helhetlig bilde av henne, enn det mange kanskje sitter med nå, sier Jahr til KK.

LES OGSÅ: Neil Entwistle drepte kona og datteren - skjulte latterkrampe under rettssaken

- Det er så lett å tenke om drapsofre generelt at de bare var snille og prektige

Forfatteren beskriver et annet fotografi av Birgitte. Hun er barbeint og plasker i en fontene i Haugesund sentrum. Dette er også et bilde som har vært publisert i media, men som ikke er blitt brukt i like stor grad som bunadsbildet. Han mener dette fotografiet viser et mer sannferdig bilde av Birgitte.

- Det er så lett å tenke om drapsofre generelt at de bare var snille og prektige. En nær venninne av henne har beskrevet Birgitte som en jente som hadde elsket å dra på Øyafestivalen, for eksempel, og det synes jeg sier veldig mye mer om henne, mener han.

SPRUDLENDE: Birgitte Tengs blir av barndomsvenninnen Kristbjørg Bjelland beskrevet som en morsom og sprudlende jente, som ikke ga seg før hun hadde funnet ut av nye ting som hun ønsket å lære. Dette bildet av Birgitte er tatt ved en fontene i Haugesund sentrum. FOTO: Geir Øverland for Haugesund Avis // Gjengitt med tillatelse
SPRUDLENDE: Birgitte Tengs blir av barndomsvenninnen Kristbjørg Bjelland beskrevet som en morsom og sprudlende jente, som ikke ga seg før hun hadde funnet ut av nye ting som hun ønsket å lære. Dette bildet av Birgitte er tatt ved en fontene i Haugesund sentrum. FOTO: Geir Øverland for Haugesund Avis // Gjengitt med tillatelse Vis mer

Kristbjørg beskriver barndomsvenninnen som en kreativ og morsom jente, som det var lett å bli glad i.

- Hun var smart og lærevillig, og likte å finne ut av ting. Hun var også modig og sta. Hun hadde alle gode egenskaper som gjorde at hun var en jente det var lett å like, og ga seg ikke før hun hadde funnet ut av nye ting som hun ønsket å lære, sier hun til KK.

Forfatter Jahr forteller om en episode hvor Birgitte og en venninne låste seg inn i den lokale kirken hvor hun pleide å øve, for å spille orgel like før midnatt en kveld. Birgitte var også av den typen som satt på bussholdeplassen og spilte munnspill til de forbipasserende, og en jente som ikke hadde problemer med å dra alene på konserter. Musikk var med andre ord en svært viktig del av livet til Birgitte.

- Hun hadde alltid vært interessert i musikk. Jeg kan ikke huske hvor gammel hun var da hun begynte å spille orgel. Men jeg husker at vi fikk være med da hun begynte å øve i Kopervik kirke. Jeg syntes egentlig at det var litt nifst å gå inn i den store kirken når ingen andre var der, men jeg tror ikke hun tenkte på at det kunne være ekkelt for hun var oppslukt i musikken og orgelet, har barndomsvenninnen Kristbjørg tidligere uttalt i VG-podkasten Uløst.

Til KK supplerer hun:

- Ikke skjønte jeg at hun turte å sitte der alene. Men jeg ble uansett med henne og fikk høre mens hun øvde. Hun var dyktig. Vi hadde et godt vennskap opp gjennom barndomsårene. Vi fant på mye, og fikk utført mye av det vi fant på.

LES OGSÅ: Denne nordmannen var en av de mistenkte i den myteomspunnede Lindbergh-saken

Barndomsvenninnen ønsker svar på drapsgåten

Faren Torger Tengs, som var sjømann og stasjonert i Rotterdam i Nederland i begynnelsen av mai 1995, snakket med datteren dagen før drapet. Han hadde inntrykk av at hun var opptatt av å gjøre det bra på musikklinjen på Skeisvang videregående skole. Faren på sin side prøvde å få henne til å ikke legge så stort press på seg selv.

BARNDOMSVENNINNEN: Kristbjørg Bjelland ble kjent med Birgitte Tengs da de begge to begynte i førsteklasse på Sund skole. FOTO: Privat
BARNDOMSVENNINNEN: Kristbjørg Bjelland ble kjent med Birgitte Tengs da de begge to begynte i førsteklasse på Sund skole. FOTO: Privat Vis mer

- Hun hadde det bra. Birgitte var litt sånn at hun måtte være oppe i tetsjiktet, og jeg prøvde å roe henne ned. Det var mange flinke der, for å si det sånn. Hun jobbet som besatt. Så jeg prøvde å få henne til å roe seg litt, man så jo at jenta var stresset, sier Torger Tengs i VG-podkasten.

Birgitte fikk også gode skussmål fra Ola Steensnæs, som i mai 1995 var fungerende rektor på Skeisvang videregående skole - skolen Birgitte altså gikk på da hun ble drept.

«Birgitte Tengs var en mønsterelev, som får de aller beste skussmål. Hun var usedvanlig godt likt av såvel medelever som lærere: Oppmerksom, ivrig, nysgjerrig på oppgavene, interessert i det meste. Hun var glad og utadvendt», skrev Steensnæs i sitt minneord.

Når vi spør barndomsvenninnen Kristbjørg om hvem hun tror Birgitte hadde vært i dag, er hun overbevist om at hun hadde fått til de tingene hun hadde satt seg fore.

- Jeg tror hun hadde vært ganske lik seg selv, egentlig, og er sikker på at hun hadde vært organist. Hun var målrettet og fikk til det hun jobbet for, sier hun til KK.

Tiden etter hendelsen var naturlig nok vanskelig for Kristbjørg, som hadde mistet barndomsvenninnen sin.

- Rett etter drapet var det vanskelig for alle. Vi var redde og turde ikke å gå alene. Det var selvfølgelig vondt å miste en venn så tidlig i livet. Helt meningsløst. Vi sto igjen med en million spørsmål. De færreste kan gå gjennom en opplevelse som denne uten at det gjør noe med en. Jeg har barn selv nå, og de eldste har fått med seg dette med venninnen min som ble drept. Da de var mindre var spørsmålene omkring saken mer generelle, nå er de mer konkrete og de vil vite hva som skjedde. Jeg kunne ønske jeg hadde et svar til dem. Det er noe jeg har ønsket meg lenge... et svar.

KK gjør oppmerksom på at vi har prøvd å komme i kontakt med Birgittes foreldre, både privat og via advokat John Christian Elden, for en kommentar. De har foreløpig ikke besvart våre henvendelser.

Dokumentarserien «Hvem drepte Birgitte?» har premiere på TV 2 tirsdag 28. august.

Øvrige kilder: Domstol.no, Hnytt og Haugesunds avis

LES OGSÅ: - Jeg er han gutten som drepte foreldrene sine, og ingen tårer eller anger har forandret på det

Til forsiden