JANE GOODALL: Britiske Jane Goodall takket ja til tilbudet om å dra alene til Tanzania i 1960 for å studere sjimpansens adferd. Da var hun bare 26 år gammel. FOTO: National Geographic
JANE GOODALL: Britiske Jane Goodall takket ja til tilbudet om å dra alene til Tanzania i 1960 for å studere sjimpansens adferd. Da var hun bare 26 år gammel. FOTO: National Geographic Vis mer

Jane Goodall:

I over 50 år trodde man at de unike videoopptakene av britiske Jane var forsvunnet - så gjorde National Geographic opprydning i arkivene

Resultatet ble dokumentaren «Jane».

Da den kenyansk-fødte paleoantropologisten doktor Louis Leakey (1903-1972) lette etter en researcher på slutten av 50-tallet, var et av kravene at personen ikke skulle ha erfaring med vitenskapelig arbeid fra før, for på den måten å stille med et helt objektivt sinn. Valget falt på Leakeys 26 år gamle, britiske sekretær Jane Goodall.

Den modige 26-åringen hadde null erfaring med vitenskapelig research, men hennes iver og nysgjerrighet for dyreliv gjorde at Leakey anså Goodall som det perfekte valget. Målet med arbeidet var å studere og kartlegge sjimpansens adferd for å få større forståelse av menneskenes utvikling. Ifølge nettstedet Iberia Nature var man på dette tidspunktet inneforstått med at mennesker og sjimpanser deler over 98 prosent av samme genetiske kode, men likevel var det sider ved dette man ikke hadde grundige nok observasjoner om.

HYRET JANE GOODALL: Det var den kenyansk-fødte paleoantropologisten doktor Louis Leakey (1903-1972) som ansatte Jane Goodall som researcher i 1961. Foto: NTB Scanpix
HYRET JANE GOODALL: Det var den kenyansk-fødte paleoantropologisten doktor Louis Leakey (1903-1972) som ansatte Jane Goodall som researcher i 1961. Foto: NTB Scanpix Vis mer

I 1960 dro Jane Goodall til Gombe Stream National Park, som lå i en øde del av Tanzania, for å utforske og samle data som støttet nettopp teorien om at mennesker og sjimpanser har mye mer til felles enn det man på den tiden hadde funnet ut av. Fra morgen til kveld viet 26-åringen all sin tid på å observere sjimpansene, men det tok tid før de ble fortrolige med den nye menneskeskapningen som hadde tatt plass i jungelen.

- Jeg ble helt oppslukt av denne jungeleksistensen. Jeg nøt å være helt alene i det ulente terrenget, og jeg ble etter hvert like godt kjent med hver en krik og krok her, som jeg hadde vært da jeg lekte ved Bournemouth-klippene som barn. Det var en enestående forening, der det å være alene med seg selv ble en del av livet. Steg for steg prøvde jeg å tilnærme meg deres måte å leve på, slik at de skulle bli vant til synet av «denne merkelige hvite apen», sier Goodall i National Geographic-dokumentaren «Jane».

LES OGSÅ: Hvem drepte egentlig gorillaekspert Dian Fossey? 32 år senere er det brutale drapet fremdeles uløst

Ble møtt av motstand fordi hun var kvinne

Men det skulle ikke ta lang tid før 26-åringen forsto at den mektige jungelen i Afrika ikke var et spesielt trygt sted for en ung, singel kvinne. Hennes mor, Margaret Myfanwe Joseph, meldte seg frivillig til å holde sin datter med selskap. Morens støtte skulle bety alt for 26-åringen.

- Hun sa aldri: «siden du er kvinne så kan du ikke holde på med det du driver med. Finn deg en annen drøm som du faktisk kan oppfylle», slik alle andre sa til meg. Det var min mor som bygget opp selvfølelsen min, forklarer hun i dokumentaren.

Fem måneder inn i arbeidet kom gjennombruddet, da en av sjimpansene viste interesse for Jane, og etter flere måneder med tålmodighet og flittige observasjoner kom endelig belønningen.

- Jeg var blitt akseptert av sjimpansene. Gradvis fikk jeg muligheten til å gå dypere inn i materien, inn i en verden som ingen mennesker tidligere hadde vært vitne til. Jeg lærte blant annet at de, i likhet med oss mennesker, trenger vennskapelig kontakt og trygge rammer. Jeg forsto etter hvert at de hadde ulike personligheter, og jeg ga dem derfor navn. Jeg innså raskt at de, på så mange måter, er helt like oss mennesker.

NÆRKONTAKT: Den første tiden var Jane Goodall alene i jungelen i Tanzania. Etter hvert forsto hun at hun måtte ha noen med seg, og moren meldte seg frivillig. Sjimpanseforskningen skulle i utgangspunktet vare i seks måneder, men pågår den dag i dag. Foto: National Geographic
NÆRKONTAKT: Den første tiden var Jane Goodall alene i jungelen i Tanzania. Etter hvert forsto hun at hun måtte ha noen med seg, og moren meldte seg frivillig. Sjimpanseforskningen skulle i utgangspunktet vare i seks måneder, men pågår den dag i dag. Foto: National Geographic Vis mer

En felles holdning blant datidens vitenskapsmenn var at det kun er mennesker som hadde utviklet bevissthet og intellekt. Jane Goodall skulle gjøre de teoriene til skamme.

- De påsto at det kun var menneskene som var kapable til å ha en rasjonell tankegang. Heldigvis hadde jeg ikke gått på universitetet, og visste derfor ikke om disse teoriene. Jeg følte at jeg observerte og lærte om felles vesener, som var kapable til å føle både glede og sorg, frykt og sjalusi.

En av de tingene som Jane Goodall bemerket seg under sine observasjoner var at sjimpansene - i likhet med mennesker - tar i bruk verktøy for å sanke mat. Tidligere hadde man bare antatt at dette var noe menneskene gjorde. Da Goodall opplyste sin sjef, doktor Louis Leakey, om dette ble han henrykt over funnene - og det tok ikke lang tid før også pressen kastet seg over Jane Goodalls funn. Men det var ikke alle som var like positive til det Goodall og Leakey presenterte.

- Det var noen som betvilte mine observasjoner ettersom jeg var en ung, ulært jente, og at dette derfor måtte bli ignorert og avfeid.

LES OGSÅ: Denne videoen av en døende isbjørn vil knuse hjertet ditt... Og få deg til å tro på global oppvarming

- Jeg hadde virkelig ingen ambisjoner om å gifte meg og få barn

Men National Geographic lot seg ikke påvirke av de negative skriveriene, og bidro med økonomisk støtte slik at Jane Goodall kunne fortsette sine studier. I utgangspunktet var planen at hun skulle være i Gombe Stream National Park i seks måneder. Det eneste kravet National Geographic hadde var at en av deres fotografer skulle komme over til tanzania og fotografere arbeidet til Goodall. Valget falt på den tre år yngre filmfotografen Hugo van Lawick. Året var 1962.

- Jeg var ikke spesielt glad for at et nytt menneske skulle bli en del av vårt miljø, men slik var avtalen. Jeg ville ikke at noen ta del i mitt paradis, minnes hun.

FELTARBEID: I 1962 ble den nederlandske filmfotografen Hugo van Lawick hyret inn av National Geographic til å dokumentere Jane Goodalls arbeid. Til å begynne med var hun negativ til dette, men etter hvert blomstret kjærligheten mellom forskeren og filmfotografen. Dette bildet er tatt i 1974, samme år som de skilte seg. Foto: NTB Scanpix
FELTARBEID: I 1962 ble den nederlandske filmfotografen Hugo van Lawick hyret inn av National Geographic til å dokumentere Jane Goodalls arbeid. Til å begynne med var hun negativ til dette, men etter hvert blomstret kjærligheten mellom forskeren og filmfotografen. Dette bildet er tatt i 1974, samme år som de skilte seg. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Men det skulle ikke gå lang tid før Jane fikk bekreftet sine egne teorier - at mennesker, i likhet med sjimpanser, også trenger kjærlighet og trygghet. I den nederlandske filmfotografen Hugo van Lawick fant hun nettopp dette, og kort tid etter at han reist hjem etter å ha avsluttet filmprosjektet i Tanzania, sendte han et telegram til Jane hvor han spurte om hun ville gifte seg med ham. Bryllupet sto i London våren 1964.

SØNNEN: I 1967 ble Jane Goodall mor til sønnen Hugo. De første årene av livet sitt bodde han sammen med moren, faren og dyrene i jungelen. Foto: NTB Scanpix
SØNNEN: I 1967 ble Jane Goodall mor til sønnen Hugo. De første årene av livet sitt bodde han sammen med moren, faren og dyrene i jungelen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Det tok ikke lang tid før det nygifte paret fikk nok av den urbane tilværelsen i London, og flyttet tilbake til Gombe-parken i Tanzania. I løpet av perioden de hadde vært borte hadde en av sjimpansene fått barn, og på denne måten begynte en ny del av forskningsarbeidet. Nå kunne Goodall studere sjimpansens adferd helt fra den spede begynnelse, og igjen så hun store likheter mellom hvordan sjimpansene og menneskene oppdrar barna sine.

Tidligere hadde det å få egen familie ikke vært et ønske fra Goodalls side. For den unge kvinnen var fokuset rettet mot dyrene og vitenskapen.

- Jeg hadde virkelig ingen ambisjoner om å gifte meg og få barn. Det passet rett og slett ikke med min måte å tenke på. Jeg skulle jo til Afrika og bo sammen med dyrene. Det var det eneste som betydde noe for meg.

Men observasjonene av sjimpansemoren og hennes baby gjorde at hun etter hvert ubevisst endret holdning til det å få egen familie.

- Vi hadde ikke satt oss ned og diskutert om vi skulle få barn, men så kom plutselig «Grub» til oss. Og det var bare en av de tingene som skjedde på veien.

LES OGSÅ: Dorthe Skappel: - Hunden vår Salto kom til oss i en vond tid

Var engstelig for sønnens sikkerhet

Grub er kallenavnet på sønnen Hugo Eric Louis van Lawick, som ble født i Serengeti i Tanzania i 1967. Da hadde nemlig ekteparet avsluttet oppdraget i Gombe, og forflyttet seg til Nord-Tanzania. Planen var egentlig å følge Grubs utvikling slik hun hadde gjort med sjimpansebabyen, og notere ned og filme daglige observasjoner. Men det tok ikke lang tid før hun ga opp det prosjektet.

- Det fungerer ikke med ens eget barn, og jeg bestemte meg for å bare nyte øyeblikkene, sier hun i dokumentaren.

I tillegg ble det for farlig for familien på tre å være så tett på sjimpansene de første årene av Grubs liv. Tidligere hadde nemlig sjimpanser tatt menneskebabyer, og etter hvert som sønnen ble klar for å begynne på skolen sendte de ham til England for å bo med sin mormor. I 1974 skilte Jane Goodall og filmfotograf Hugo van Lawick seg. De forble gode venner til hans død i 2002.

INSPIRERENDE DAME: I dag er Jane Goodall 83 år, og har fremdeles et brennende engasjement for dyreliv og miljøvern. Foto: NTB Scanpix
INSPIRERENDE DAME: I dag er Jane Goodall 83 år, og har fremdeles et brennende engasjement for dyreliv og miljøvern. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Jane fortsatte å studere sjimpansene, og etter hvert lærte hun opp studenter og skrev bøker om sine erfaringer og observasjoner. I 1977 opprettet hun The Jane Goodall Institute (JGI), og hennes hjertesak har vært å øke bevisstheten rundt miljøvern og utvikling i Afrika, og da spesielt å øke bevisstheten blant barn og unge. I dag er Jane Goodall 83 år, og er fremdeles aktiv i feltet.

Lenge trodde man at over 100 timer med råopptak av sjimpanseforskeren Jane Goodall fra starten av 60-tallet, gjort av filmfotografen Hugo van Lawick, var forsvunnet, men da National Geographic gjennomførte en storopprydning i sine arkiver i 2014, fant de den helt spesiell skatten. Nå er råopptakene blitt klippet om til dokumentaren «Jane», og er regissert av den prisbelønte regissøren Brett Morgen.

I dokumentaren møter vi også nåtidens Jane, som deler sine personlige erfaringer fra de unike videoopptakene som er gjort for over 50 år siden.

Dokumentaren «Jane» sendes på National Geographic søndag 18. mars kl. 21.00.

Se flere bilder av Jane Goodalls eventyrlige liv under:

NÆRKONTAKT: I 1961 startet Jane Goodall forskningsarbeidet i Tanzania. Foto: National Geographic
TOK SIN TID: Det tok Jane Goodall fem måneder å oppnå fysisk kontakt med sjimpansene. Foto: National Geographic
DOKUMENTAR: 18. mars er det premiere på dokumentaren Jane basert på råklipp fra forskningarbeidet gjort på 60-tallet. Foto: National Geographic
BLE HYRET INN: Naturfotograf Hugo van Lawick fikk oppdraget med å dra til Tanzania for å dokumentere Jane Goodalls arbeid. Lite visste de to at amors piler skulle treffe dem under Lawicks opphold. Foto: NTB Scanpix
GIFTET SEG: Til tross for at Jane Goodall aldri hadde tenkt tanken om å gifte seg, sa hun ja til filmfotograf Hugo van Lawick i England i 1964. Foto: NTB Scanpix
SØNNEN: I 1967 ble Jane Goodall og Hugo van Lawick foreldre til sønnen Hugo - som de kalte Grub. Foto: NTB Scanpix
BRUDD: Forskjellige ønsker og mål gjorde at Jane Goodall og Hugo van Lawick gikk hvert til sitt i 1974. Han fortsatte å jobbe i Serengeti, mens Jane fulgte sjimpansene i Gombe Stream National Park. Foto: NTB Scanpix
OPPRETTET INSTITUTT: I 1977 ble The Jane Goodall Institute (JGI) etablert, og antropologen fortsatte å forske på dyr og jobbe for økt fokus på miljøvern. Foto: NTB Scanpix
DOKUMENTAR: I 2014 kom National Geographic over råopptakene gjort av Hugo van Lawick i 1962. Lenge trodde man at disse opptakene av Goodalls arbeid hadde forsvunnet. Det var regissør Brett Morgen som ble gitt opptakene, og han som har laget dokumentaren. Dette bildet ble tatt i januar 2018. Foto: NTB Scanpix
I DAG: Det er ingen tvil om at den flotte antropologen holder seg godt. 3. april fyller Jane Goodall 84 år. Foto: NTB Scanpix

LES OGSÅ: Norske Brynhild emigrerte til Amerika i 1881 - så drepte hun rundt 40 menn og flere barn

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: