ÅRETS STJERNESKUDD: Andrea Berntzen. Foto: Astrid Waller | Hår og makeup: Sissel Fylling | Styling: Marte Dahlgren
ÅRETS STJERNESKUDD: Andrea Berntzen. Foto: Astrid Waller | Hår og makeup: Sissel Fylling | Styling: Marte DahlgrenVis mer

Andrea Berntzen er «Årets stjerneskudd» i KK:

- Jeg har aldri følt at vi har gjort noe slemt eller dumt ved å spille inne «Utøya 22. juli»

Andrea Berntzen bærer «Utøya 22. juli» med sin troverdige tilstedeværelse gjennom hele den viktige, vonde og krevende filmen.

«Du kan bli hva du vil, så lenge du har en akademisk utdannelse», har 20 år gamle Andrea Berntzen blitt fortalt hele livet sitt. Men jenta som pleide å ta på seg mammas høye hæler og fylle bh-en med toalettpapir og lage show for familien, hadde andre planer.

Vel, det har aldri vært helt klart for Andrea akkurat hva hun skal bli.

- Jeg har alltid har hatt en litt merkelig energi. En energi ingen visste helt hva de skulle gjøre med. Det var hvert fall ingen rundt meg som tenkte at den kunne brukes på et teater.

Det var først da hun så en revy på Elvebakken skole at hun oppdaget en måte å få utløp for all den energien hun satt inne med. Her kunne hun bruke de rare fjesene hun lager og imitasjonene hun hadde lært seg til noe.

- Egentlig er jeg veldig fjasete og tullete, men det er kanskje ikke det inntrykket folk sitter igjen med etter filmen.

I mars 2018 forandret hele livet til Andrea seg. Hennes første, store rolle ble å spille hovedrollen «Kaja» i den mye omtalte Utøya-filmen til regissør Erik Poppe. Prestasjonen hennes i filmen skaffet henne Amanda-prisen «beste kvinnelig skuespiller» og nå også «Årets stjerneskudd» i KKs «Årets kvinner»-kåring.

Fram til det hadde hun spilt ulike roller i revy og på Romerike folkehøyskole. Hun trekker blant annet frem rollen som «Pumba» i «Timon og Pumba»-stykket i 9. klasse.

En allsidig skuespiller - uten tvil.

LES OGSÅ: Nå er Sonja Henie-traileren her!

Foto: Astrid Waller
Foto: Astrid Waller Vis mer

Hadde ikke troen

Da det ble kjent at det skulle lages en film om de ubegripelige timene på Utøya, ble alle unge lovende i teatermiljøet kontaktet for å delta på audition. Andrea stilte opp, men selv hadde hun mer troen på venninnene sine til hovedrollen som «Kaja». Men til slutt var det hun som sto igjen blant de tre siste.

Andrea hadde kanskje ikke troen på seg selv, men det hadde regissør Erik Poppe:

«Å beslutte at filmen skulle lages hang på om jeg klarte å finne sterke nok amatører foran kameraet. Unge, uerfarne filmskuespillere som skulle evne å gjøre det aller vanskeligste en skuespiller kan gjøre, og vise de innerste og mest komplekse følelsene som finnes i et menneske på en troverdig måte. Dødsangst, frykt og redsel. Vi lette over hele Norge og var heldige som fant veldig mange sterke, unge amatører. Jeg begynte å få mange av skuespillerne på plass, men savnet fortsatt den avgjørende brikken. Hun som skulle spille Kaja og være i bildet hvert eneste sekund av filmen», skriver Erik Poppe i en e-post til KK og fortsetter:

«En stund spøkte det for prosjektet. Men så dukket hun opp. Det var ganske åpenbart, helt fra starten av, at Andrea Berntzen var dette helt enestående talentet som man som filmskaper bare en sjelden gang i løpet av sin karriere kan si at man fant. Hun hadde en tilstedeværelse og en klok innstilling til oppgaven. Det var først nå, etter at hun bekreftet sitt talent gjennom en serie med prøveopptak at jeg innså at NÅ kan det være en mulighet for å få dette til i en eneste lang tagning. NÅ har jeg funnet det ubeskrevne men enorme talentet som kan klare å bære hele denne historien på sine skuldre.»

SKUESPILLER OG REGISSØR: Andrea Berntzen og Erik Poppe. Foto: Scanpix
SKUESPILLER OG REGISSØR: Andrea Berntzen og Erik Poppe. Foto: Scanpix Vis mer

Trygg på prosjektet

Ikke bare skulle Andrea, i sin aller første film, formidle en så stor, tung og trist historie, men det hele skulle også gjøres i én tagning. Det er vanskelig å tro at det er mulig, men det er det altså. Det skal være helt sikkert.

- Grunnen til at vi gjør det er for å beskrive tiden. For de på øya føltes det som en evighet, så man måtte finne ut den beste måten å få det fram på film, forteller Berntzen.

Det at filmen skulle filmes i én lang tagning, og at den ikke skulle portrettere gjerningsmannen, var blant grunnene til at Andrea takket ja til rollen.

- Jeg var redd for at en film om 22. juli ville gi enda mer oppmerksomhet og tilfredstillelse til ham. At det var akkurat dette han ville skulle skje. Det har vært mye fokus på gjerningsmannen. Det er på tide å ta eierskap til historien og flytte det over på ofrene.

LES OGSÅ: - Det eneste jeg husker fra Utøya er alle som gjemte seg ved vannkanten som er døde i dag

Sammen med resten av teamet bak Utøya-filmen møtte Andrea tre konsulenter. Tre mennesker som alle hadde overlevd angrepet på Utøya. En av dem sa: «dette kan bli et veldig kort møte, eller et langt et». Med en gang Erik Poppe presenterte måten det skulle gjøres på, ble møtet et langt et.

- Jeg har aldri følt at vi har gjort noe slemt eller dumt ved å spille inn denne filmen. Vi hadde så massiv støtte fra konsulentene våre og jeg hadde stor tillit til at Erik Poppe og produsentene tok hensyn i møte med støttegruppa og de overlevende. Alle hadde et felles mål om å lage filmen så sannferdig som mulig, og det føler jeg at vi har klart.

Forberedelsene mot innspillingen besto av å se på dokumentarer, research, samtale med psykolog, snakke med overlevende, og å besøke øya der hvor alt skjedde.

- Jeg ante ikke at den var så liten og hvor få steder det er å gjemme seg der. Det er så åpent og man går over øya på bare noen minutter.

Når innspillingen av filmen begynte å nærme seg, gikk de gjennom scenene hver dag i nesten to måneder og satte til slutt alt sammen til et helt løp.

- Etter første innspillingsdag dro jeg tilbake til hotellet, ringte venninnen min og gråt på telefonen. Jeg trodde at dette aldri kom til å gå. I flere måneder hadde jeg tatt til meg så mye tungt materiale, så når dagen kom og jeg skulle prestere, var jeg helt tom. Det føltes som om jeg ikke hadde noe mer å gi.

Men etter noen oppmuntrende ord fra venninnen var hun klar for å prøve igjen. Før de skulle starte innspillingen, gikk alle skuespillerne inn i rollene sine et kvarter før de begynte. De brukte navnene de hadde i filmen og pratet som om de var i karakter.

- Hvis det ikke føles ekte for meg, så kommer det ikke fram på skjermen. Jeg har aldri vært redd for å vise følelser, men det var veldig spesielt å blottlegge meg så emosjonelt som jeg gjør i denne filmen.

Foto: Astrid Waller
Foto: Astrid Waller Vis mer

Vant gjev pris

Til tross for motgang klarte skuespillertalentet å vise alt det Erik Poppe hadde sett under auditionrundene. Nå har hun en hel karriere foran seg. Enten den blir akademisk eller på scenen. Men en ting er sikkert: hun har et talent det ikke går an å gå glipp av.

For ett år siden satt hun hjemme i sofaen og så på Amanda-prisutdelingen. I år sto hun på scenen og mottok prisen for beste kvinnelige skuespiller.

Mye har skjedd siden Timon og Pumba-forestillingen i 9. klasse.

- Det var helt uvirkelig. Jeg vet at et slikt øyeblikk styres av mange tilfeldigheter og man blir ekstremt ydmyk av å være i samme rom med så mange dyktige mennesker som jeg i alle år har satt opp til. Da tenker man at bare det å være nominert i seg selv er utrolig kult.

LES OGSÅ: - En film som får oss til å tenke over de små og store valgene vi tar i livet, og hvilke konsekvenser de får for menneskene rundt en

Med strålende omtale fra utlandet og den gjeveste, norske skuespiller-prisen i boks, kan man på mange måter si at Andrea Berntzen er på toppen nå. En posisjon hun ikke tar lett på.

- Jeg vet at jeg har vært heldig som fikk en så stor mulighet i ung alder. Det krever et helt liv å si at man er ferdig utdannet skuespiller. Selv med denne prisen, anser jeg meg selv som en amatør.

Men Andrea er bare 20 år og fortsatt ny i bransjen. Det er ingen i familien hennes som jobber med noen lignende. Ingen som kan gi henne rådene hun trenger framover.

- Derfor er det veldig godt å ha Erik (Poppe) og resten av produksjonen som kan veilede meg. Det at jeg kan rådføre meg med dem er helt gull.

Til KK forteller Erik Poppe at det å sitte på et stort talent til å formidle sammensatte og spennende karakterer ikke er ensbetydende med at man lykkes i det lange løp som skuespiller.

«Det er mange som har gått seg bort underveis i usikre og dårlige beslutninger. Mye av et talent kan derfor måles i måten man forvalter sitt talent, hva man takker ja til og hva man takker nei til. Vi er naturligvis opptatt av at hun får den utviklingen og de oppgavene hun fortjener men det kan også handler om å være tålmodig.»

VANT PRIS: Andrea Berntzen vant Amanda for beste kvinnelige skuespiller. Foto: Scanpix
VANT PRIS: Andrea Berntzen vant Amanda for beste kvinnelige skuespiller. Foto: Scanpix Vis mer

- Menneske blir det av meg uansett

Selv om tankene hennes har surret rundt en akademisk utdanning, er det skuespill Andrea vil fortsette med. Men hun ser ingen grunn til å ikke ha en plan B.

- Jeg hører mange på min alder si at man «ikke vil det nok» dersom man har en plan B. Som om det skal distrahere deg fra drømmen din. For meg er det motsatt. Å ha en reserveplan skaper en trygghet som gjør at jeg tør å satse skikkelig på skuespillerkarrieren. Fungerer det ikke, har jeg et alternativ til. Menneske blir det av meg uansett. Det å ta seg tid til å utforske ting før du bestemmer deg for noe er bare en del av det å vokse opp.

Selv har Andrea vokst opp i hovedstaden. I dag tilbringer hun mye av tiden sin hos moren i Oslo og resten hos faren i Gjerdrum. I Oslo ser hun stadig på teaterstykker for lærdom, mens på Gjerdrum er hun ansatt som lærervikar på en barneskole.

- Jeg beundrer virkelig læreryrket etter å ha vært vikar. Det er som å holde en forestilling hver time, og jeg prøver faktisk å få inn noen teaterøvelser i timene. For meg handler teater om å forstå mennesket og verdenen vi lever i. Jeg mener at undervisning i følelser og hvordan vi er sammensatt er kjempeviktig, og at teater bør få en plass i lærerplanen. Jeg ser hvor inspirerte de blir og hvor gøy det er, og det er så kult å se!

Lærerjobben har i tillegg vært en fin måte for henne å få inn litt ekstra penger mens hun satser på skuespilleryrket og jobber videre med tekstene hun har begynt å skrive.

- Som skuespiller er man budbringer. Ved å lage mitt eget materiale, står jeg selv ansvarlig for budskapet. Det er noe skummelt, men samtidig befriende ved det.

-Vil du si du er politisk aktiv?

- Jeg tror man kan være politisk aktiv på mange måter. Jeg er nok ikke den som er mest partipolitisk, men jeg er engasjert i samfunnet og bevisst på min stemme. Jeg skriver ting jeg har lyst til å få ut. Jeg vil sette lys på det jeg selv mener er urettferdig. Da må jeg være våken på alt som skjer rundt meg.

Foto: Astrid Waller
Foto: Astrid Waller Vis mer

Årets stjerneskudd

Da KK-redaksjonen så Andrea Berntzen i hennes debutfilm, var ingen i tvil om at hun skulle vinne prisen «Årets stjerneskudd» under «Årets kvinner»-åring for 2018. Med dette får hun også 5000 kroner hun kan gi bort til et valgfritt, veldedig formål.

Da vi først fortalte henne om prisen vi ønsket å gi henne, svarte Andrea med enorm takknemlighet, men også med et ønske om å få noen uker på seg til å finne ut hvem hun ville gi pengene til. Valget landet på Fattighuset.

- Fattighuset er en frivillig organisasjon som hjelper rusmisbrukere og mennesker i en vanskelig situasjon. Det å se mennesket bak rusen har blitt utrolig viktig for meg etter en forestilling på Romerike folkehøgskole. Der tok vi utgangspunkt i en diktsamling skrevet av en tidligere rusmisbruker. Mange mener at det å bli narkoman er selvforskyldt, men vi må forstå at enhver rusmisbruker har sin egen historie og at vi er nødt nå ut til barn og unge om risikoen på et tidligere tidspunkt. Dette er en organisasjon som ikke bare hjelper rusmisbrukere, men også vanskeligstilte foreldre. Hvert tiende barn i Norge i dag vokser opp i fattigdom og at de bidrar med skoleutstyr, klær, julegaver og arrangering av barnebursdager synes jeg er så fint!

LES OGSÅ: Anmeldelse «Føniks»: - En fortelling om barn som ufrivillig må påta seg foreldrerollen, når de som skulle ha tatt ansvar svikter

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg:

Mest populære saker: