I STOCKHOLM: Prinsesse Märtha ble født i Stockholm i 1901. Hennes foreldre er danske prinsesse Ingeborg (midten bak) og svenske prins Carl. Fra venstre: prinsesse Märtha (senere kronprinsesse av Norge), prinsesse Astrid (senere dronning av Belgia) og prinsesse Margaretha (senere prinsesse av Danmark). Foto: NTB Scanpix
FORLOVELSESBILDE: Dette bildet er tatt i 1929 i forbindelse med forlovelsen mellom kronprins Olav og prinsesse Märtha. Foto: NTB Scanpix
MED SVIGERFORELDRENE: Kronprins Olav fotografert med sin forlovede, prinsesse Märtha, og hennes foreldre prins Carl og prinsesse Ingeborg i deres hjem i Hovslagaregatan 5 i Stockholm i forbindelse med forlovelsen. Foto: NTB scanpix
LYKKE: Prinsesse Märtha og kronprins Olav i åpen vogn på rundtur gjennom hovedstaden før sitt bryllup. Her vinker en tydelig lykkelig prinsesse Märtha med blomsterbukett i hånden. Foto: NTB Scanpix
HILSTE PÅ FOLKET: Her er paret i en åpen vogn med to lakeier, og Märtha vinker til fotografen. Foto: NTB Scanpix
BRYLLUPET: Kronprins Olav giftet seg med prinsesse Märtha i Oslo Domkirke, som på den tiden het Vår Frelsers kirke. Foto: NTB Scanpix
PÅ BRYLLUPSREISE: Kronprins Olav og kronprinsesse Märtha vinker farvel fra togvinduet på Østbanestasjonen før de la ut på sin seks uker lange bryllupsreise. Turen gikk gjennom Europa - med bil. Året er 1929. Foto: NTB Scanpix
KRIGEN ER ET FAKTUM: Kronprinsesse Märtha flyktet med barna Ragnhild, Astrid og Harald til Sverige, over til Finland og siden til USA. Her er de på vei om bord i en båt i Petsamo i Finland, som skulle ta dem til fartøyet American Legion med destinasjon USA. Foto: NTB Scanpix
MÅTTE FLYKTE: Kronprinsesse Märtha med sine tre barn og mannskap i åpen båt på vei til fartøyet American Legion i august 1940. Foto: NTB Scanpix
I USA: Kronprinsesse Märtha og barna ankommer USA etter flukten fra Norge via Finland. Fra v: Prins Harald, kronprinsesse Märtha, prinsesse Ragnhild, Prinsesse Astrid, begge med dukker på armen. Foto: NTB scanpix
OPPDATERT: Kronprinsesse Märtha var opptatt av å følge med i tiden. Her setter hun frem en filmfremviser. Nøyaktig årstallet er ukjent, men det er tatt under krigsårene. Foto: NTB Scanpix
MED PRESIDENTEN: Kronprinsparet var nære venner av den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt og hans kone Eleanor allerede før krigen startet. Han tok imot dem med åpne armer da krigen kom til Norge og kronprinsfamilien måtte flykte. Her er Märtha og Roosevelt fotografert i Washington, USA, under krigen. Foto: NTB Scanpix
TALTE TIL FOLKET: I sin verdensbeømte tale som ble holdt i anledning overleveringsseremonien av krigsskipet KNM «Kong Haakon VII» på Washington Navy Yard ba president Franklin D. Roosevelt folket om å vende blikket mot Norge og vår kamp for selvstendigheten og demokratiet. Også kronprinsesse Märtha talte til folket. Foto: NTB Scanpix
HVERDAGSLIV: Kronprinsesse Märtha med barna ved flygelet på Pook's Hill i Maryland i USA hvor de bodde under krigen. Foto: NTB Scanpix
GJENFORENT: Etter to år fra hverandre møttes familien kronprinsparet igjen. Først i USA, så i London og siden i Canada. Her poserer kronprins Olav og kronprinsesse Märtha utenfor kongefamiliens hjem i London under annen verdenskrig. Foto: NTB Scanpix
I CANADA: Kronprinsfamilien i landflyktighet under krigen. Kronprinsesse Märtha, prinsesse Astrid, prinsesse Ragnhild og prins Harald under besøket i den norske treningsleiren for norske flygere i Canada, Little Norway. De klapper bjørnen som er maskot i leiren. Foto: NTB Scanpix
LÆRTE BORT STRIKKETIPS: Kronprinsesse Märtha hjalp en av rekruttene med å stopper sokker under sitt besøk i Toronto i Canada våren 1944. Da var kronprinsparet nemlig på besøk hos det norske flyvåpens treningsleir. Foto: NTB Scanpix
HJEMKOMSTEN: 7. juni 1945 ble kong Haakon og kronprinsfamilien møtt av en jublende folkemasse på Honnørbryggen i Oslo. Norge hadde atter sin folkekjære kongefamilie i landet. Foto: NTB Scanpix
FAMILIELYKKE: Offisielt familiebilde i Fugleværelset på Slottet tatt i forbindelse med prinsesse Astrids konfirmasjon tre år etter at freden kom til Norge. Bakerst fra venstre: Prins Harald, kong Haakon VII, prinsesse Ragnhild, kronprins Olav, Prinsesse Margaretha og prins Bertil Bernadotte. Foran fra venstre: Kronprinsesse Märtha, prinsesse Astrid og prinsesse Ingeborg. Foto: NTB Scanpix
1953: Kronprinsparets yngste barn, prins Harald, ble konfirmert alene i Slottskapellet på Akershus i 1953. Fra venstre: prinsesse Ragnhild, prins Harald og prinsesse Astrid. Foran: Kronprins Olav og hans kone kronprinsesse Märtha. Foto: NTB scanpix
KRONPRINSESSEN SOM ALDRI BLE DRONNING: Kronprinsesse Märtha fotografert i 1949. Hun døde natt til 5. april 1954, tre år før hennes ektemann ble konge av Norge. Foto: NTB Scanpix

Kronprinsesse Märtha

- Jeg vet jeg hadde et godt øye til henne fra første gang vi møttes i såkalt «voksen alder»

Vår kjære folkekonge kom aldri over tapet av sin vakre kone. Han levde som enkemann i 37 år.

Den 28. mars 1901 ble det født en liten prinsesse i Sverige som fikk navnet Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra. Ettersom Norge var i union med Sverige på dette tidspunktet (denne unionen skulle gå i oppløsning fire år senere) ble den lille også prinsesse av Norge. Men lite visste nok hennes foreldre, svenske prins Carl (1861 - 1951) og danske prinsesse Ingeborg (1878 - 1958), at deres datter nesten på dagen 28 år senere skulle bli kronprinsesse av nettopp Norge.

I disse dager portretteres kronprinsesse Märtha av svenske Tuva Novotny (36) i den kritikerroste norske filmen «Kongens nei» - og vi blir bedre kjent med den standhaftige trebarnsmoren under de dramatiske april-dagene i 1940 - da andre verdenskrig brøt ut i Norge. 

Men lenge før familien ble skilt fra hverandre på grunn av Hitlers hunger etter å erobre Europa levde familien på fem i idylliske omgivelser på Skaugum i Asker. Olav og Märtha, som var kusine og fetter - og hadde felles bestemor i dronning Louise Josefina Eugenia (1851 - 1926) - møttes flere ganger under oppveksten, men det var ikke før de ble kom over i 20-årene at amors piler skjøt fart. 

LES OGSÅ: Slik gikk det med den ikoniske «Schindlers liste»-jenta i den røde kåpen 

Ifølge boken «Med våre egne ord» utgitt på Aller Forlag har Olav åpnet opp om kjærligheten:

- Jeg vet jeg hadde et godt øye til henne fra første gang vi møttes i såkalt «voksen alder», og jeg tror det var gjensidig. Det var nok kjærlighet ved første blikk. Jeg tror jeg trygt kan si det. Saken fortsetter under bildet.

NYFORLOVET: Kronprins Olav på spasertur sammen med sin forlovede, prinsesse Märtha, kort tid etter at forlovelsen ble kjent for folket i 1929. Foto: NTB Scanpix
NYFORLOVET: Kronprins Olav på spasertur sammen med sin forlovede, prinsesse Märtha, kort tid etter at forlovelsen ble kjent for folket i 1929. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Forlovelsen mellom kronprins Olav og prinsesse Märtha ble gjort i hemmelighet under Sommer-OL i Amsterdam i 1928, og bryllupet sto den 21. mars 1929 i Oslo Domkirke - som på den tiden het Vår Frelsers kirke. Vielsen mellom Olav og Märtha var det første kongelige bryllupet holdt på norsk jord på 340 år. Den 23. november 1589, da Norge var i union med Danmark, sto nemlig bryllupet mellom den skotske kongen Jakob VI (1566- 1625) og den 15 år gamle danske prinsessen Anna (1574- 1619) i Oslo, opplyste Rune Hagen, universitetsbibliotekar i Tromsø, i en artikkel som sto på trykk i Dagbladet i 2001.

- Mor var på mange måter et midtpunkt i familien

Etter hvert kom altså de tre barna prinsesse Ragnhild (født i 1930), prinsesse Astrid (født i 1932) og prins Harald (født i 1937), og prinsesse Astrid - som i dag er 84 år - har kun gode minner om sin mor. 

- Mor var på mange måter et midtpunkt i familien. Hun var så omsorgsfull og nær, og øste rundhåndet av sin livsglede og kjærlighet. Om hun hadde det aldri så travelt, tok hun seg alltid tid til oss barna, har prinsesse Astrid uttalt i boken «Kvinne blant konger» (2007).

- Kunne mor glede en annen, var det i sannheten en dobbelt glede for henne. Hun hadde en fantastisk tålmodighet. Det eneste som gjorde henne ute av seg, var å oppleve urettferdighet. Da ble hun sint, på vegne av den eller dem det gikk ut over, har prinsesse Astrid, fru Ferner, sagt i boken «Kronprinsesse Märtha - hustru - mor - medmenneske» (1990).

LES OGSÅ: Kronprins Haakon til KK.no: - Jeg har følt meg utenfor i oppveksten

Og det er ingen tvil om at kronprinsessens tålmodighet ble satt på prøve våren 1940. Etter noen dramatiske fluktdøgn oppover i Norge, skiltes kronprins Olav og kronprinsesse Märthas veier for en stund. Hun tok med seg barna til Sverige og siden til USA, mens kronprins Olav etter hvert kom seg over til London med sin far, kong Haakon (1872 - 1957).

Da hadde han nettopp gitt sitt berømte «nei» til Hitler om norsk kapitulasjon. Ironisk nok var faktisk kronprinsesse Märthas far, prins Carl av Sverige, på listen over mulige skandinaviske prinser som på begynnelsen av 1900-tallet kunne bli konge i Norge. Men ettersom det ble ansett som umoralsk å innsette en svensk prins i Norge etter unionsoppløsningen mellom nettopp Sverige og Norge i 1905, ble den norske tronen altså tildelt danske prins Carl (som tok det tradisjonsrike kongenavnet Haakon).

- De visste ikke om de kom til å sees igjen

Det skulle gå to år før kronprinsfamilien ble gjenforent. Da på amerikansk jord. Ifølge Kongehuset.no gjennomførte nemlig kronprins Olav en stor rundreise i USA i 1942, hvor han blant annet holdt foredrag om den pågående norske frigjøringskampen. Kronprinsfamilien møttes også i London i 1942 og i Canada i 1944. 

Se kronprinsesse Märtha og den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelts berømte tale til folket som de holdt i september 1942: 

I et intervju med KK.no sier «Kongens nei»-skuespiller Anders Baasmo Christiansen (40) at det tok tid for ham å faktisk forstå konseptet med at de ble tvangsskilt fra hverandre:

- Jeg hadde ikke tatt inn over meg hvor vanvittig det egentlig var. På kort varsel måtte de ta farvel med familien sin, og de visste ikke om de kom til å sees igjen. Det var krig på kroppen. Det gikk etter hvert mer opp for meg hvor tøft det må ha vært og hvor hardt press de var under.

Märtha fikk bare ni leveår i Norge etter krigen

Men den 7. juni 1945 var det fem år lange marerittet over, og kronprinsfamilien kunne endelig sette beina på norsk jord igjen. For prins Harald, som i 1945 var åtte år og hadde bodd store deler av livet i utlandet, satte hjemkomsten sitt preg på ham.

- Jeg ble ikke kongelig i mine egne øyne før jeg kom hjem igjen til Norge i 1945. Men fordi jeg er vokst opp i en kongefamilie, så er det noe som er kommet inn med morsmelken, har han sagt i et intervju med VG som ble publisert i august 2001, ifølge boken «Med våre egne ord».

KRONPRINSFAMILIEN I EKSIL: Dette bildet er tatt i Washington i 1942 av kronprinsesse Märtha og kronprins Olav sammen med barna prinsesse Ragnhild (t.v.), prins Harald og prinsesse Astrid i hjemmet i Pook's Hill i en forstad til Washington.  Foto: NTB Scanpix
KRONPRINSFAMILIEN I EKSIL: Dette bildet er tatt i Washington i 1942 av kronprinsesse Märtha og kronprins Olav sammen med barna prinsesse Ragnhild (t.v.), prins Harald og prinsesse Astrid i hjemmet i Pook's Hill i en forstad til Washington. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Dessverre for de tre kronprinsbarna skulle de oppleve å kun ha sin elskede mor i livene sine i ni år etter at de kom hjem til Norge sommeren 1945. Etter en tid preget med mye sykdom døde kronprinsessen, som aldri rakk å bli Norges dronning, våren 1954. 

- Märtha og jeg skulle feire vårt sølvbryllup, men tre dager før ble hun innlagt på Rikshospitalet igjen. Det var leversykdommen som slo til på ny. Men hun opplevet dagen - vi hadde den ved sykesengen. Min hustru gikk bort natten mellom 4. og 5. april 1954. For meg var det et meget, meget stort tap. Ja, for oss alle. Min far, som også var hennes onkel, elsket henne. Og det var gjensidig, har Olav sagt i et intervju gjort på 80-tallet, ifølge «Med våre egne ord».

LES OGSÅ: «Kongens nei»: - En film jeg har ventet på hele livet

- Vi var «midt i livet», vi syntes vi hadde mye så ugjort - sammen, sa han i et intervju med forfatter Arvid Møller i forbindelse med boken «Kong Olav 1903-1991» (utgitt i 1991).

Den 1. april 1929 ble det opprettet et fond i kronprinsessens navn, Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsesse Märthas Fond (i dag: Kronprinsesse Märthas minnefond), som ifølge Kongehuset.no, gir økonomisk støtte til sosiale og humanitære tiltak i organisasjoner og foreninger. Dette fondet eksisterer den dag i dag, og tildeling av bidrag skjer den 28. mars hvert år - på dagen da kronprinsesse Märtha kom til verden i Arvefyrstens palass i Stockholm.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: