«Full dekning»

Agnes Kittelsen: – Med kniven på strupen, hadde jeg vist telefonen min

Agnes Kittelsen og Nicolai Cleve Broch er aktuell med ny film om det å ha hemmeligheter i ekteskapet.

LIKHETER: Agnes Kittelsen spiller rollen som Ingvild med et tilsynelatende fint liv, men fasaden slår raskt sprekker. Hun kjenner seg igjen i det menneskelige ved å være nysgjerrig. FOTO: NTB
LIKHETER: Agnes Kittelsen spiller rollen som Ingvild med et tilsynelatende fint liv, men fasaden slår raskt sprekker. Hun kjenner seg igjen i det menneskelige ved å være nysgjerrig. FOTO: NTB Vis mer
Publisert

Hva om hele vennegjengen la telefonene sine på bordet under middagen og måtte dele alt som tikket inn i løpet av kvelden? Det byr på hele følelsesspekteret når jaktlaget med partnere samles til viltmiddag i dramakomedien «Full dekning».

Filmen er regissert av Arild Andresen, mens Agnes Kittelsen (41) og Nicolai Cleve Broch (46) spiller rollene som Truls og Ingvild i den stjernespekkede filmen som har kinopremiere 25. februar.

Identifiserer seg med rollen

Ingvild, som er gift med Tor Anders, spilt av Thorbjørn Harr (47), har et tilsynelatende lykkelig liv, men fasaden slår snart sprekker.

– Dette er jo ikke et portrett av den unge, stormende kjærligheten, poengterer Kittelsen.

– Jeg føler at Ingvilds største utfordring er å se forskjellen på hvordan hun viser livet sitt utad, og til dels sånn hun overbeviser seg selv om hvordan livet hennes er – og hvordan det faktisk er. Det virker ikke som hun har klart å sette ord på det verken overfor andre eller seg selv. Heldigvis kjenner jeg meg ikke helt igjen. Jeg tror jeg har et mer «sant» bilde av hvordan livet er, forteller Kittelsen.

FULL DEKNING: Nicolai Cleve Broch (t.v.) og Agnes Kittelsen med regissør Arild Andresen. FOTO: NTB
FULL DEKNING: Nicolai Cleve Broch (t.v.) og Agnes Kittelsen med regissør Arild Andresen. FOTO: NTB Vis mer

Ingvild viser seg å være nysgjerrig på ektemannens mobilverden, og hun er mistenksom overfor han.

– Hun er litt nysgjerrig, og hun bare sier ting uten å tenke seg om. Sånn er ikke jeg, men det er kanskje ikke Nicolai enig med meg i, ler hun og ser bort på medskuespilleren.

Når hun tenker seg om, innser hun at hun er ganske lik Ingvild i det at hun bare sier ting som de er, noe kollegaen også støtter.

– Det er få jeg ler så mye av og med i middagsselskaper, bekrefter Cleve Broch.

Hvem er ikke nysgjerrig på hva vennegjengen skjuler på telefonen sin?

Kittelsen ville i utgangspunktet ikke hatt problemer med å vise venner og eller hennes svenske ektemann Lars Winnerbëck (46) hva som skjuler seg på telefonen hennes.

– I utgangspunktet tenkte jeg at jeg ikke har noe å skjule, men ved nærmere ettertanke så tenker jeg «Ja, faktisk, det har jeg noe imot». Ikke det at jeg har noen store hemmeligheter som utroskap eller store pengeproblemer, sier hun før hun blir avbrutt av medskuespilleren:

– Tenk hvis du hadde sagt sånn; «Ja, jeg er utro med en annen svenske» og det hadde kommet frem nå!

– Ja, også at jeg hadde hatt et spilleproblem, skyter Kittelsen inn før hun blir mer alvorlig.

– Nei da, men det er noe med konteksten du sier noe i. Du har en sjargong eller en tone med noen. Hvis andre skulle lest i dagboken din, så hadde det vært ubehagelig. Ikke fordi du har skrevet noe helt sånn vanvittige greier, men fordi du selv vet hvilken kontekst du har skrevet det i.

– Men hvis jeg hadde fått kniven på strupen, så hadde jeg vist telefonen min. Men helst ikke.

SENTRALT VERKTØY: - Jeg synes egentlig ikke filmen handler så mye om mobiltelefoner. Den handler mer om å finne ut av sannheten om sitt eget liv og hva slags roller man har. Telefonen er bare et middel som får dette opp i spill, sier Agnes Kittelsen til KK. FOTO: NTB
SENTRALT VERKTØY: - Jeg synes egentlig ikke filmen handler så mye om mobiltelefoner. Den handler mer om å finne ut av sannheten om sitt eget liv og hva slags roller man har. Telefonen er bare et middel som får dette opp i spill, sier Agnes Kittelsen til KK. FOTO: NTB Vis mer

– Har du blitt tatt på fersken noen gang?

– Nei, men forrige uke gikk jeg tom for strøm på flyplassen i Frankfurt, og da tenkte jeg «oi, shit». Jeg hadde plutselig ikke koronapasset og boardingkortet mitt, sier hun.

nn sett er jeg jo uhyre avhengig av telefonen, men ellers er jeg ikke så opptatt av sosiale medier og sånn. Jeg kunne vært på hytta en uke uten mobiltelefonen, men jeg opplever at omverdenen ikke tåler det så godt. Folk forventer at du er påkoblet og tilgjengelig. Det kan jeg kjenne litt på, sier Kittelsen.

Dersom de to skuespillerne hadde vært i et middagsselskap med venner og partnere, ikke ulikt filmens handling, så ville de helst ikke vært med på det.

– Jeg hadde hatt lyst til at de andre skulle gjort det, jeg blir litt fristet av tanken på å se på venners telefoner, innrømmer Kittelsen.

Kjæresten må være komfortabel med å dele

Ingen av de to er sjalu eller mistenksomme overfor ektefellene sine i det virkelige liv, og de er redde for å skulle gå over grensen når det gjelder hva partnerne deres ville vært komfortabel med å vise og ikke, i motsetning til rollene de spiller.

– Jeg tror jeg er ganske tillitsfull, og jeg er opptatt av å ikke grave i noe som jeg ikke er velkommen i. Da ville jeg bare følt meg som en inntrenger, så sånn sett kjenner jeg meg ikke så godt igjen i rollen. Men jeg tar gjerne del i det dersom jeg blir invitert, sier Cleve Broch.

Han forteller at han aldri har blitt tatt på fersken i virkeligheten.

– Jeg har vett på å holde mobilen i lomma, ler han.

Føles som et svik

I filmen får en av karakterene tilsendt nakenbilde, noe som blir vist til hele selskapet.

– Det kan være veldig utleverende, ikke bare overfor deg selv, men for andre, sier Kittelsen.

– Hvis jeg hadde lagt telefonen på bordet, så er det jo ikke bare meg selv jeg svikter, det er jo også alle vennene mine eller personen som det eventuelt skulle komme en sår melding fra, eller fra noen som trenger hjelp, og så skal det komme ut til flere enn det den meldingen egentlig er ment for. Det hadde jeg opplevd som et svik, sier Cleve Broch.

TRULS: Cleve Broch spiller rollen som en familiefar i 40-årene, og er en slags premissleverandør for hva som snakkes om i gjengen. - Han er en stødig fyr med et godt fundament, helt til han plutselig ikke står så trygt, noe som passer dårlig inn i hans selvbilde, sier han. FOTO: NTB
TRULS: Cleve Broch spiller rollen som en familiefar i 40-årene, og er en slags premissleverandør for hva som snakkes om i gjengen. - Han er en stødig fyr med et godt fundament, helt til han plutselig ikke står så trygt, noe som passer dårlig inn i hans selvbilde, sier han. FOTO: NTB Vis mer

Ikke en sann film, men gjenkjennelig

Cleve Broch opplever det som en sann film om det å være voksen i dag. Det er en virkelighet om det å være i relasjoner, ensomhet i et fellesskap, at den er morsom og sår, sier Cleve Broch.

– Hva slags liv er det vi forteller oss selv at vi lever, og som vi tror våre nærmeste venner lever, reflekterer han.

Han forteller at han ble ivrig første gang regissøren ringte og han fikk lese manuset.

– Manusets form minner om teater. Jeg synes det er gøy å gjøre teater. Lange dialoger hvor vi forteller historiene gjennom hverandre. Det er komedie og ekte mennesker, og det er så mye gøyere å gjøre komedie hvis det er noe man kan kjenne seg igjen i, og det ikke er falsk nese og parykk, sier Cleve Broch.

Spilt inn i kontinuitet

Filmen skiller seg ut ved at den krever en annen konsentrasjon enn man vanligvis trenger i film ettersom scenene går over lang tid og det skjer mye innenfor hver sekvens. Cleve Broch forklarer at en vanlig filmscene ofte er på rundt én side, men i Full dekning kunne scenene være på fem og ti sider, noe som byr på lange dialoger.

– Vi fikk skyte filmen i kontinuitet. Her spilte vi alt fra start til slutt, sier Cleve Broch.

– Det er veldig gøy fordi det er utfordrende. Man må reelt lytte til hverandre.

– For min del er det første gang å spille inn en film på den måten, sier Kittelsen.

I filmen sitter karakterene i et middagsselskap, og handlingen spiller seg ut fra denne hendelsen som varer utover kvelden. Kittelsen forteller at hun brukte samme kjolen fra start til slutt under innspillingen, og syntes derfor at det var lett å gå i surr når det gjaldt hvilken scene eller hvor i scenen de befant seg.

– Det jeg synes var mest utfordrende var å holde på egen konsentrasjon. Når du hopper i scener, så er det akkurat som at du får en ny start. Mens her var det ganske krevende å sitte rundt det bordet hele tiden. Man ble ganske kokt i hodet av det. Jeg var sliten, men jeg tror også det ga noe, avslutter hun.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer