Da Meryl Streep hadde sin teaterdebut som 26-åring i 1975, gikk det bare ett år før hun ble nominert til sin første Tony-award. Siden har det gått slag i slag for den etter hvert verdenskjente skuespilleren.
Stjernen har spilt i nærmere 60 filmer, noe som har resultert i tre Oscar-statuetter, 21 nominasjoner, ni Golden Globe-statuetter og hele 32 nominasjoner.
Usympatisk
Streep er kjent for sin naturalistiske spillestil. Er det en flue på settet, bruker hun den, og lar rollefiguren hennes vifte den vekk.
Enkelte har kritisert henne for å ha en for mekanisk spillestil, der for eksempel bruk av aksent tar oppmerksomheten bort fra formidlingen, slik som i filmen A cry in the dark fra 1988, der hun med australsk aksent roper ut de legendariske ordene: The dingo's got my baby!
Manipulativ
Selv har stjernen sagt at hun ofte velger usympatiske karakterer, som det er vanskelig å føle sympati med. En av rollene der Meryl virkelig fikk briljere med sin spillestil, som på fagspråket kalles method acting, var i The Devil Wears Prada fra 2006.
I rollen som motemagasinredaktør Miranda Priestly, tok Streep oss med på innsiden av en motebransje som neppe kan kalles sympatisk. Karakteren hennes veksler mellom manipulativ og skruppelløs, med ørsmå blaff av menneskelighet.
Men rollen ble faktisk så krevende for Meryl Streep å leve seg inn i, at hun etter filmen bestemte seg for å legge method acting på hylla for all ettertid.
Ingen kjenner igjen superkjendisens datter
Metoden
Method acting, ofte kalt The Method, ble utviklet på 1930-tallet av Group Theatre med legendariske Lee Stasberg i spissen.
Metoden går ut på at skuespillere gjennom et knippe teknikker lever seg inn i tankene og følelsene til sine rollefigurer. Målet er å oppnå så naturtro skuespill som mulig, gjennom å ta frem følelser og minner skuespilleren selv har erfart.
I et intervju med Entertainment Weekly forteller Meryl Streep at hun under innspillingen av The Devil Wears Prada, levde som den kalde og kyniske Miranda Priestly under hele innspillingsperioden på over tre uker.
Natt og dag tenkte hun som den kalkulert og kalde Miranda Priestly. Men å leve som en kyniker, uten drag av empati, hadde sin pris:
– Det var forferdelig. Jeg satt i traileren min og følte meg helt elendig. forteller Meryl Streep i intervjuet og fortsetter:
– Jeg kunne høre de andre danset og lo. Jeg var så deprimert! Jeg sa: Vel, det er prisen du betaler for å være sjef. Det var aller siste gang jeg forsøkte meg på en method-ting.
Kjendisenes merkelige fobier
Kollega redd for henne
Heller ikke for Meryls to medskuespillere, var stjernens spillestil uproblematisk. Emily Blunt, som spiller den streberske resepsjonisten, mener det var litt synd at Streep trakk seg unna til traileren sin:
– Meryl er så selskapelig og kjempemorsom, og på mange måter var det ikke så gøy for henne å måtte fjerne seg.
Ann Hathaway, som spiller assistenten Andy, som ramler inn i motebransjen nærmest ved en tilfeldighet og raskt stiger i gradene, forteller at Streep faktisk skremte henne:
– Jeg visste at uansett hva hun gjorde for å skape den frykten i meg, så satte jeg pris på det, for samtidig visste jeg at hun passet på meg.
Men Meryl Streeps method acting-bestrebelser var uansett ikke forgjeves, den tunge tiden til tross. For rollen i The Devil Wears Prada fikk hun en Oscar-nominasjon for beste skuespiller.
Kilder: Insider, Entertainment Weekly
