I den nye biografien «Inside Out» avslører skuespiller Demi Moore (56) detaljer fra de viktigste hendelsene i Hollywood-karrieren og de mye omtalte ekteskapene til skuespillerne Bruce Willis og Ashton Kutcher.
Men hun avslører også detaljer fra det livet hun har jobbet hardt for å beskytte fra medias rampelys, nemlig den forvirrende og brått avsluttede barndommen og et nylig tilbakefall i stoffmisbruk som fikk døtrene til å vende henne ryggen.
LES OGSÅ: Derfor var nakenbildet et viktig øyeblikk for høygravide Demi Moore
«Jeg akter å være så mye av en kvinne som jeg kan uten å være en mann»
I et intervju med The New York Times forteller hun om en barndom preget av morens selvmordsforsøk. Så fulgte en tenåringstid som startet med en voldtekt og fortsatte med å forsøke å elske seg selv og elske gutter, mens hun spilte roller som sexobjekt.
«Jeg måtte stå til tjeneste, min verdi var bundet til kroppen min», sier hun i intervjuet. Hun misbrukte alkohol og kokain, overspiste og var besatt av vekten sin.
I midten av tyveårene giftet hun seg med skuespilleren Bruce Willis og vokste til å bli den mest kjente kvinnelige skuespilleren i Hollywood på 1990-tallet. Men bransjen taklet ikke kvinner som tjente multimillioner og etter filmen Striptease (1996) fikk hun et dårlig rykte og kallenavnet «Gimme Moore». Da hun brøt tausheten i et intervju med avisen The Virginian-Pilot sa hun: «Jeg føler meg naken». Hun krevde retten til å spille kommersielle roller og få lik lønn for likt arbeid.
Filmene handlet ikke om mannlige fantasier, men om kvinnelig makt. Hun bekjempet stereotypier ved å ikke være en stereotypi selv. Hun spilte ikke en stripper, men en mor.
«Du ville ikke bedt en mann om å forsvare filmrollene sine. Jeg nekter å være mer begrenset enn hva en mann er. Jeg akter å være så mye av en kvinne som jeg kan uten å være en mann».
Derfor var også favoritt heltinnen hennes som barn The Bionic Woman fra den amerikanske tv-serien, «fordi hun kunne gjøre alt».
Å passe inn i støpeskjeen av kvinne
Året etter hetsen, spilte hun rollen som den første kvinnelige marinesoldaten i G.I. Jane (1997), men militær-veteraner var ikke nådige. «De ville ikke la meg vinne. For den lille jenta i meg, det var knusende», sier hun i intervjuet med The New York Times.
Samtidig begynte Willis å klage over at konas karriere stjal tid fra familien. Paret ble separert i 2000, moren døde av kreft og hun begynte å fokusere på å oppdra døtrene. (Senere har hun og eksmannen klart å flytte hjertet i forholdet over på døtrene og fått en nærere kontakt.)
Det neste ekteskapet, med den 15 år yngre Ashton Kutcher (2005), ble en måte å ta tilbake tyveårene på. Hun fikk leve dem om igjen, bare dypere.
Men snart «gjorde hun hva hun kunne for å prøve å passe inn i den støpeskjeen av kvinne han ville at hans kone skulle være.» Det inkluderte en trekant som hun skammet seg over etterpå. Hun slet med kroppsbildet og begynte å misbruke stoff etter å ha vært avholdende i tjue år.
Dette rev nesten familien fra hverandre. Døtrene vendte henne ryggen. Hun mistet også barnet hun gikk svanger med. Helsen sviktet, organene sviktet, og hun klarte ikke engang å lese eller se på tv.
Krisen med Kutcher satte alt på vent, inkludert kontrakten hun allerede hadde signert med forlagt Harper om en memoar-bok. I den stod det at hun skulle skrive en bok om mødre og døtre.
– Moren min ble «formet til en ny form»
«My mother was not raised, she was forged.» sa datteren Talullah Willis til journalist Dave Itzkoff etter at han var hjemme hos moren og intervjuet henne for The New York Times.
Ordet “forged” er ikke normal bruk her, sier amerikaneren vi spør:
“Forged” is a metal forming metaphor. Forging is the act of heating, and pounded into a given shape while it is red hot. And repeated until formed to desired design... Then put into water to harden it. So in this application— she was “formed” by high heat and shaping into a new shape.
Vi kan si at hun aldri ble oppdratt, men «formet til en ny form».
Sterk lesning for døtrene
For døtrene har Inside Out vært sterk lesning. Alle fikk de hvert sitt eksemplar av biografien og kunne vurdere en kopi av manuskriptet og be om endringer, selv om ingen av dem forespurte revisjoner.
Rumer Willis er stolt av moren for å «gjøre det indre arbeidet hun ikke hadde tid til, i lang tid, fordi hun var i overlevelsesmodus.» Å skrive biografien «krevde nok en særlig mengde trygghet og tilfredshet med seg selv.» Samtidig vekket boken ubehagelige minner for henne og søstrene, som slet parallellt med stoffmisbruk og et negativt kroppsbilde som sin mor.
Men først og fremst er boken en anledning til å lære deres mors historie, som hun har hintet om gjennom årene, men aldri fortalt i detalj.
«Det er utfordrende fordi hun gjør denne fantastiske innsatsen for å dele de mest sårbare øyeblikkene i sitt liv», sier Scout Willis. «Det er bare det at de også kolliderer med noen av de mest utfordrende og traumatiske periodene i mitt liv.»
Moore har siden klart å holde seg edru. Hun og døtrene Rumer og Scout er nå syv måneder inn i et 10 måneders kurs i spirituell psykologi, som underviser i «soul-centered living.»
«En ekte mor-datter film»
Mitt møte med Moore var i tenåringsfilmen Now and Then (1995). En ekte mor-datter film, skriver imdb.com.
Jeg var 12 år gammel på pysjamasparty med potetgull, noe jeg visste kostet meg en kvise dagen derpå. En knopp av en kvinne.
Filmen startet med at Samantha, filmens protagonist og forteller, satt på taket av huset sitt og skrev om sin og venninnenes oppvekst i en dagbok. En spirituell og sjelfull liten jente med et stort alvor … og i løpet av filmen fikk hun en slags åndelig oppvåkning som fulgte henne inn i voksenlivet.
Da jentene møttes igjen som voksne, kunne vi knapt vente med å finne ut hvordan Samantha ville se ut nå. Og så steg Demi Moore ut av bilen! Sortkledd med oppsatt hår, sårbar og sterk, med en sigarett i munnviken.
Jeg synes dette bildet står godt sammen med hva døtrene Willis skriver om sin mors styrke, for å kunne skrive biografien «Inside Out» om det det mest sårbare hun har opplevd i livet sitt.
Det er Moore og hennes produksjonsselskap Rufglan Pictures (senere døpt Movie Pictures), som har produsert filmen.
«Jeg ville ikke være avhengig av alt som kom min vei», sier hun i intervjuet med The Virginian-Pilot på 90-tallet. «Vi har 25 filmer i ulike stadier av produksjonen. Jeg vil nok ikke spille i de fleste av dem selv. Jeg vil, spesielt, utvikle gode roller for kvinner. Det er derfor jeg likte så godt å lage Now and Then. Filmen er et coming-of-age-komediedrama med gode roller for alle.»
Boken kom ut på forlaget Harper 24.september.
