I 1994 rullet de første scenene av TV2s God morgen Norge ut på norske TV-skjermer. Helt fra start ble vi kjent med Wenche Andersen- den trivelige og dyktige kokken. Nå, nesten 30 år etter, er hun fortsatt i full sving i samme program, og forteller at hun ikke har angret et sekund på at hun takket ja til jobben.
– Jeg hadde akkurat sluttet i en annen jobb da jeg fikk tilbud om å være med i en reklame for kasseroller og stekepanner på TV3. Det var kjempegodt betalt, men jeg takket likevel nei.
– Damer på førti pluss er kjempepopulære, men de glemmer noe viktig
Wenche ville ikke bli hun kasserolle- og stekepannedama. Og det var kanskje lurt av henne. For ikke lenge etter ringte de fra TV2.
De skulle lage et nytt program, God morgen Norge, og lurte på om hun kunne tenke seg å være kokk der.
– Da sa jeg ja med en gang, og har ikke angret ett sekund siden.
Under første opptak, forteller Wenche at hun var veldig nervøs, men at hun jobbet med veldig fine fotografer. Med en gang hun sto klar med kniven og råvarene sine, var hun i sonen og ikke lenger nervøs.
- Jeg må vaske klær om natten for å spare strøm
Endte på sykehus
Det er lett å se for seg at når man jobber omtrent hver dag på direktesendt TV, at det kan oppstå et og annet uhell eller en uforutsett hendelse. Spesielt når man håndterer varme panner og skarpe kniver. Men kokken selv avviser det. Hun forteller likevel om en gang hun endte opp på Bærum sykehus etter opptak:
– Jeg hadde fått en kniv fra Asia som var slipt på en annen måte enn det jeg var vant med. Plutselig hadde jeg skjært av meg neglen på pekefingeren. Jeg husker bare jeg tenkte at «nå besvimer jeg for dette er ille». Og jeg tok et håndkle og surret rundt fingeren, og tenkte at fotografene måtte jo tro at jeg ikke visste hva jeg drev med. Det gjorde fryktelig vondt, nå vet jeg hva tortur vil si når de river av neglene på folk. For der er det mye nerver!
Men Wenche visste i aller høyeste grad hva hun drev med. Hun var kanskje ny i opptak, men var godt vant med å lage mat foran og til andre. Hun er faglært kokk og kostholdsøkonom.
Hun jobbet både som husmor på et hjem for enslige mødre, på sykehjem og i det som het Opplysningskontoret for kjøtt (nå Matprat). Hun var vant med å holde foredrag om mat og ernæring, og det å lage mat foran andre. Hun har også jobbet som freelance matjournalist for en rekke magasiner, deriblant KK.
- Noen av venninnene mine kan ikke eksistere uten en mann
Maten hun ikke liker
Wenche er heldig som har en jobb hun stortrives i, men trives hun like godt med å lage all mat? Eller er det noe hun ikke vil lage?
- Blodmat har jeg enda til gode å lage, forteller hun.
Blodpølse, blodpudding, blodklubb: Det er mat hun selv er vant med at hennes egen mor pleide å lage. Wenche er nemlig oppvokst på gård og alt det innebærer med slakt og tilberedning av den mat som følger av det. Men hun forteller at blodmat ikke er noe hun liker spesielt godt, og derfor ikke lager selv, hverken hjemme eller på jobb.
– Også er det vanskelig med tanke på kamera, å få blodmat til å se pent ut. Jeg har heller aldri laget lungemos eller nyrer. Og jeg tror veldig mange seere hadde reagert om jeg hadde laget det, for det er mat folk ikke har noe forhold til lengre. Det var annerledes for 30 år siden, sier hun.
8 retter som er i ferd med å forsvinne
På den andre siden er hun opptatt av at folk skal spise sunn og næringsrik norsk tradisjonsmat og hun koser seg masse med å vise seerne hvordan de skal kunne lage det selv fra bunnen av. På neste dags meny står enten lapskaus eller betasuppe, begge disse er gamle norske klassikere. Og Wenche sier at tradisjonsmat er i vinden om dagen.
– Det er retrostil som gjelder i klær, servise og innredning, men også når det kommer til mat. Jeg tror at for mange handler det mye om det å kjenne på røttene sine. Det er blitt in igjen å ta tilbake bestemors kjøkken.
(Matoma på besøk i Wenches kjøkken og lærer å lage kjøttkaker, foto: Instagram: @gmnwenche)
Bytter på å kokke
Hun sier at retter som for eksempel lapskaus er enkel og sunn mat å lage fra bunnen av. Og hun håper flere vil gjøre det i stedet for å kjøpe halvfabrikat. Råvarene man trenger til en lapskaus er også billigere fordi man kan bruke høyrygg eller annet kjøtt, som gir mye mer smak enn for eksempel indrefilet.
Våren står for døren og Wenche sier at det gjør at folk spiser annerledes; Mer salat, pasta og andre lette matretter blir vanligere utover nå. Men først er det påske og den skal hun tilbringe med sønnen og svigerdatteren sin. Da bytter de på hvem som er kokk, for de er også er veldig dyktige på kjøkkenet, forteller hun.
– Da pleier vi å ha lammestek, det er tradisjon. Også har vi en dag med Bacalao. Jeg har spart på en pakke pinnekjøtt fra jul som vi skal ha en dag i påsken, og hvis været holder seg, blir det grilling, avslutter Wenche.
«Drikker du ofte alene?», sa legen da Fanny kom inn med 3,2 i promille
Elisabeth (21) fikk varige brannskader etter laserbehandling
