I en lagerbygning i en bakgård i Praha, bortgjemt bak bygninger preget av den gotiserende barokk-stilen som kjennetegner Tsjekkias hovedstad, sitter det norsk-danske radarparet Karen Fabritius Gram (54) og Charlotte Moe (58) og finpusser på rojale uniformer og klassiske 40-tallskjoler.

Norske Karen er kostymedesigner for den nye, norske TV-serien «Atlantic Crossing», som har premiere i oktober 2020, og med seg på laget har hun blant annet fått med seg den danske kostymedesigneren Charlotte - som er Karens høyre hånd i prosessen.

Antrekkene de kreerer skal blant annet bæres av Sofia Helin (48), som spiller kronprinsesse Märtha, Tobias Santelmann (40), som spiller kronprins Olav, og den amerikanske «Sex og singelliv»-skuespilleren Kyle MacLachlan (61), som har fått rollen som den tidligere amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt i den norske serien.

«Atlantic Crossing» tar for seg perioden fra 7. april 1940 til 7. juni 1945, da kongefamilien kom tilbake til Norge etter å ha vært i eksil i utlandet, som følge av andre verdenskrig.

Som tittelen tilsier krysser deler av kongefamilien Atlanteren, og dette er historien om kronprinsesse Märtha - som måtte ta aleneansvar for barna prins Harald (3 år), prinsesse Astrid (8 år) og prinsesse Ragnhild (9 år), da ektemannen kronprins Olav og svigerfar kong Haakon styrte landet fra London, sammen med eksilregjeringen.

Märtha og de tre kronprinsbarna bor på Pooks Hill utenfor Washington - som var i den daværende amerikanske presidentens eie. Franklin D. Roosvelt hadde selv invitert kronprinsessen og barna over til Amerika, for å bo på hans eiendom, mens krigen pågikk.

- Jeg vet jeg hadde et godt øye til henne fra første gang vi møttes i såkalt «voksen alder»

Video

Har gjenbrukt flere av kostymene som ble brukt i «Kongens nei»

Kostymedesigner Karen har lang fartstid i den norske filmbransjen, og startet karrieren allerede for 30 år siden. Hun har blant annet hatt kostymeansvar på serier som «Halvbroren» (2013), «Kampen om Tungtvannet» (2015) og «Lykkeland» (2018), og for filmene «Den siste revejakta» (2008), «Bølgen» (2015) og «Kongens nei» (2016).

Og Karen har brukt mye av researchen hun gjorde til «Kongens nei» i research-fasen av «Atlantic Crossing».

- Ettersom jeg gjorde «Kongens nei», så jeg hadde gjort research på de tre første krigsdagene allerede. Etter innspillingen ble jeg veldig interessert i Märthas historie, så leste jeg meg opp om det på privaten. Tiden gikk, og så fikk jeg tilbud om å gjøre dette prosjektet. Jeg hadde jo hengt meg litt opp i den tiden, så jeg ble veldig glad for det, sier Karen til KK.

Intervjuet fant sted under innspillingen vinteren 2019.

Hun har også gjenbrukt flere av kostymene som ble brukt i den populære filmen fra 2016, men akkurat antrekkene som Anders Baasmo Christiansen og Jesper Christensen brukte i «Kongens nei» er ikke gått i arv til Tobias Santelmann og Søren Pilmark (som spiller kong Haakon) i «Atlantic Crossing».

- Tobias og Anders er ganske forskjellige. De uniformene som Jesper og Anders hadde, som er helt like de som Tobias og Søren skal ha nå, de kunne ikke gjenbrukes. Så der måtte vi sy alt på nytt. Det er ikke sånn at når man har gjort det én gang, er det gratis neste gang, så der måtte jeg bare skru om hjernen. I begynnelsen var det litt vanskelig, siden jeg hadde jobbet så lenge med de to skuespillerne i «Kongens nei». Men nå er det Søren og Tobias som er kongen og kronprinsen, sier Karen med et smil.

- Det som skjer de tre april-dagene er viktig for hvem vi er i dag

Man kan ved første øyekast også tenke at kronprins Olav og Tobias Santelmann er menn med to helt forskjellige figurer. Karen strekker seg etter et bilde av Olav i uniform.

- Hvis du ser på dette bildet her; ansiktet hans minner veldig om Tobias' ansikt, men resten av kroppen gjør jo ikke det. Olav hadde en helt annen kropp enn det Tobias har, og det må man bare ta hensyn til, forklarer hun.

Ifølge Karen ønsket ikke manusforfatter Alexander Eik å bruke de samme skuespillere i «Atlantic Crossing», som ble brukt i «Kongens nei».

- Det er helt naturlig. Da tror man jo at dette er film nummer to av «Kongens nei», men det her er Alexander sin historie. Det er hans valg. Han valgte Søren Pilmark som er kortere og bredere enn kong Haakon, og han valgte Tobias Santelmann som er lengre og smalere enn kronprins Olav.

Hun påpeker at også Sofia Helin og kronprinsesse Märtha har to helt forskjellige figurer.

- De har to forskjellige kropper og to forskjellige historier, så vi må finne ut hva som kler Sofia - og lage vår Märtha ut ifra det, forklarer Karen.

- Hvordan vil du beskrive kronprinsesse Märthas stil i denne perioden?

- Hun var kanskje mer konservativ enn det vi har gjort Sofia. Hun var veldig elegant og enkel. Det finnes nesten bare sort/hvitt-bilder av henne fra den tiden vi befinner oss i, og det ser ut som hun var ikledd mye mørkeblått. Hun hadde perlekjeder og øredobber, og hadde håret på samme måte hele tiden. Vi har nok gjort henne litt annerledes, forklarer Karen, før makker Charlotte smetter inn på klingende dansk:

- Vi har nok kanskje brukt litt mer farger på henne. Som du sier, Karen, mye av materialet vi har hatt tilgang på er sort/hvitt, og dermed får man kanskje en idé om at hun ikke har brukt så mye farger. Men når man skreller av lagene, dukker fargene opp. Vi har også brukt mer blomstermønster i antrekkene som Sofia bærer i serien.

- Alt flukttøyet fra krigen er borte

Ifølge Karen er det veldig få av kronprinsesse Märthas antrekk fra tiden rundt krigen, som er blitt tatt vare på.

- Jeg tror rett og slett at det ble borte under krigen. Alt flukttøyet er for eksempel borte. Den lille genseren til prins Harald er blitt tatt vare på. Tøyet som prinsessene hadde på seg under flukten finnes heller ikke lenger, så til «Kongens nei» lagde vi to kopier hvor vi var inspirert av de originale draktene.

Nå har de derimot laget to helt nye sett til jentene som portretterer prinsesse Astrid og prinsesse Ragnhild i «Atlantic Crossing», med litt annerledes brodering og farger.

- Prinsessene gikk nesten alltid likt kledd, som man kan se på bildene som er tatt fra den tiden. Så der har vi vært nødt til å lage nesten alt fra scratch. Til lille Harald har vi både blandet med ting vi har funnet og laget nye antrekk, forklarer Karen.

På den tiden var det jo også vanlig å bruke klærne til de så å si var gjennomslitt, og slik var også tilfellet for de kongelige - og spesielt under krigsårene, da det var rasjonering både på mat og klær.

- Spesielt kong Haakon brukte tøyet sitt til det var oppbrukt, og det er jo helt fantastisk. Under krigen hadde de jo ikke tilgang til stoffer. Jeg vet at kong Haakon fikk laget en ny offiserfrakk til marineuniformen sin, en eller annen gang i løpet av krigen. Märtha på sin side var veldig opptatt av at hun ikke skulle være råflott, men likevel ble hun et slags stilikon.

Selv om de i noen scener i serien har tatt seg visse friheter hva gjelder antrekkene til kronprinsesse Märtha, er det andre scener som er mer «historisk korrekte» - hvor de har tatt utgangspunkt i de antrekkene hun faktisk gikk kledd i.

- Både flukten fra Norge, noen scener fra Pooks Hill, under «Look to Norway»-talen til Roosevelt i 1942 og når hun ankommer luksushotellet Waldorf-Astoria i New York i 1944, er ganske bra dokumentert. Det er veldig tydelig hva hun har på seg ved disse anledningene, så vi prøver ved disse anledningene å lage noe som er tilsvarende, sier Karen.

Sofia Helin spiller kronprinsesse Märtha: - Hun var en heltinne som kjempet for landet sitt

Rakk aldri å bli dronning før hun gikk bort

Historien om kronprinsesse Märtha er relativt ukjent for de fleste, og hun har nok havnet litt i skyggen av dronning Maud (1869-1938) - kong Haralds farmor - og dronning Sonja (83). Karen tror at det kan ha noe å gjøre med at hun aldri rakk å bli dronning, før hun gikk bort som følge av sykdom i 1954. Hun ble 53 år.

- Min generasjon kjente henne jo ikke. Hun hadde allerede gått bort da vi vokste opp. Hun ble som kjent aldri dronning, så jeg kan tenke meg at det kan ha noe med det å gjøre. Det er forferdelig at vi ikke vet mer om henne, for hun er jo moren til kongen vår. Kronprinsesse Märtha og prins Harald var veldig tette, spesielt fordi at de hadde disse årene i Amerika sammen.

Karen påpeker at det er mye ved historien om dronning Maud, den britiske prinsessen som ble dronning i Norge i 1905, som heller ikke er fortalt.

- Det vi forbinder med Maud er at hun var veldig tynn rundt livet, gift med kong Haakon og at hun gikk på ski med skjørt. Så det er ikke så mye folk flest vet om henne heller. Hvis man dykker ned i den historien også, så er det mye der som er veldig spennende.

- Hva er det du synes er mest spennende med Märtha-historien?

- Kanskje det at hun er litt ukjent. Man blir så nysgjerrig på hvordan det hele gikk til. Hvordan de hadde det. Hvordan flukten var. Det var jo helt grusomt, og de ante ikke når de skulle se hverandre igjen. Krigen gjorde et sterkt inntrykk på alle som opplevde den, fordi at familier ble adskilt i årevis. Det er en sterk historie.

Tiden fra idé-prosess og researchfase, til kostymeprøve, er en omstendelig prosess, og Karen forklarer at ting kan endre seg veldig i denne perioden. I tillegg til å sy egne kostymer, har også Karen og Charlotte trålet diverse kostymelagre i Norge, Sverige, Danmark, England og Tsjekkia, for å finne antrekk de kan gjenbruke både til hovedkarakterene og de godt og vel utallige statistene som er med i serien.

Det er en massiv kabal som skal gå opp, og for å gjøre det hele mer oversiktlig har Karen laget en teknikk hvor hun tar bilder av skuespillerne med antrekkene på under kostymeprøvene, som hun siden printer ut og limer på plansjer. Disse plansjene henger hun opp på veggen på kostymelageret, slik at hun til enhver tid har oversikt over antrekkene som skal brukes til de ulike scenene.

- Det er kanskje litt gammeldags, men er samtidig et utrolig viktig verktøy for oss. Man er nødt til å visualisere det, for man klarer ikke å ha alt det i hodet samtidig, og hadde vært helt umulig å oppleve på samme måte dersom det var digitalt. Vi har en Dropbox-fil full av bilder, men da får man ikke sett helheten.

- Hvis du skal trekke frem ett plagg som du er mest stolt av å ha laget, hvilket er det?

- Det klarer jeg ikke, sier hun og ler.

- Det er så forskjellig. Jeg vet hva jeg ikke er fornøyd med, heller enn det jeg er fornøyd med - og det har jeg ikke tenkt til å si. Men det er kanskje noen småting jeg kanskje er ekstra stolt av. Plutselig er det noe jeg synes er veldig pent på Sofia, men det trenger ikke være noe jeg har laget selv, men som jeg har funnet når jeg har vært på skattejakt.

Skryter av skuespillerne

Karen roser Sofia Helin og Tobias Santelmann, og beskriver dem som både åpne, positive og lette å jobbe med. Hun synes også at det var stas å jobbe med den amerikanske skuespilleren Kyle MacLachlan, og beskriver ham som jordnær og omgjengelig.

- Han er HELT fantastisk! sier hun entusiastisk.

- Du vet, de beste skuespillerne er de det er lettest å jobbe med, for de er ikke så høy på pæra. Kyle sto i en krok og skifter underbukse, og var skikkelig nedpå. Han gikk rett inn i rollen. Det er veldig forskjellig hvordan skuespillerne jobber, men Kyle fant rollen mens han prøvde klær. Han jobbet med å sitte i rullestolen med klærne på og hvordan skulle bevege - eller ikke bevege beina - siden Roosevelt var lam, forklarer hun.

Mens Karen forteller om prosessen beveger hun seg galant mellom klesstativ som bugner over av ulike antrekk hentet fra en helt annen tid. Hun finner frem en hvit kjole som henger på en kleshenger, og holder den opp foran seg.

- Her er min gudtantes gamle kjole fra 40-tallet, sydd av fallskjermsilke. Den får vi dessverre ikke brukt, men den er absolutt blitt brukt som inspirasjon!

Helt siden Karen var liten, har hun vært interessert i stoffer, og da farmoren døde arvet hun alle kniplingene hennes og de lange underbuksene til farfaren.

- Det var det ingen som ville ha! Jeg har fått knappeesker fra venninnene til mor og mormor. Jeg ville egentlig jobbe med teater, men så ble det film. Når jeg ser tilbake på det nå føler jeg meg veldig heldig, fordi jeg liker godt å jobbe med periodeoppdrag.

Det at hun har mann og barn i Oslo, samtidig som hun har pendlet mellom filmsett i utlandet og familiehjemmet i hovedstaden, har vært en av de største utfordringene.

- Men jeg reiser hjem så ofte jeg kan. Det må jeg. Jeg kan ikke drive et liv sånn. Det er en utfordring at vi må mye ut og jobbe, men det er en del av filmyrket - vi er jo som små sirkusartister, som drar av gårde med sirkusteltet.

Hun ler.

- Jeg elsker jobben min, og har det kjempegøy hver dag, men det kan jo selvfølgelig være like frustrerende som alle andre jobber, sier hun ærlig.

Til tross for at Karen har vært interessert i kongefamilien siden hun var liten, og lest seg opp om de ulike historiene, var det ikke før hun og skuespiller Anders Baasmo Christiansen snakket om det under innspillingen av «Kongens nei» at hun har «kommet ut av skapet».

- Jeg var skap-royalist og har vært det bestandig. Jeg har nesten ikke turt å si det, før Anders og jeg tulla med det på «Kongens nei», men nå er jeg «ute-av-skapet»-royalist, altså, sier hun og ler hjertelig.

- Hva tror du det er vi kommer til å lære, eller få mer kunnskap om, etter at vi har sett denne serien om kronprinsesse Märtha?

- At hun var en helt fantastisk person. Märtha var omsorgsfull og tenkte på andre, og var samtidig frustrert over den situasjonen hun var blitt satt i. Vi lærer om den utfordringen hun hadde med tanke på å det å plutselig være alenemor for tre barn, uten å vite om barna skulle være farløse resten av livet. Eller om de skulle dø, forklarer Karen.

Makker Charlotte husker at de snakket om det på settet, hvor viktig den passasjen der egentlig er.

- Märtha tar ansvar på egenhånd, samtidig som hun jo bare er et helt vanlig menneske som skal passe barna i en krigssituasjon. Hun skal gjøre noe for sitt land, men hvordan gjør man egentlig det, når man egentlig ikke er den som stikker seg frem? Det er den situasjonen hun havner i. Hun vokser veldig, både som kvinne og person.

Både Karen og Charlotte påpeker at hun var en kvinne som gikk fra å være en som egentlig ikke var så selvstendig, til å bli en kvinne som faktisk kan fungere alene.

- Det er akkurat som at hun retter seg. Valgene hun må ta og det hun blir nødt til å stå i. Hva som forventes av henne. Hun kommer veldig rakrygget ut av det. De kommer hjem, hele kongefamilien, med en stolthet. De ble mottatt som helter, og det er jo fantastisk, for det kunne jo skjedd det motsatte, sier Karen.

- En sorg når prosjektet er ferdig

Nå er Karen og Charlotte, og resten av «Atlantic Crossing»-produksjonen, midt i innspillingen, og begge forteller at de blir en svært sammensveiset gjeng ettersom de jobber så tett og intensivt sammen.

- Hvordan føles det etterpå, når en produksjon er ferdig?

- Da er man helt ferdig. Men det er en slags sorg også, når man er ferdig med et prosjekt, for vi blir jo litt som en liten familie. Man har vært samlet over en lengre periode, og man er blitt veldig glad i hverandre. Så blir man spredt for alle vinder, og vet ikke når man sees igjen. Dette er noe jeg er blitt bedre på det med årene, men jeg må innrømme at det var veldig, veldig sorgfullt da jeg var ung - at disse familiekonstellasjonene ble avbrutt, sier Karen ærlig.

«Atlantic Crossing» består av totalt åtte episoder, og har premiere på NRK 25. oktober 2020.