I romjulen kommer det som mange allerede beskriver som årets aller viktigste film; nemlig dramatiseringen av Marte Michelet-boken Den største forbrytelsen.
Boken kom ut i 2014, og skildringene av den jødiske familien Braude, bosatt på Grünerløkka i Oslo, som ble deportert med skipet Donau til Tyskland i 1942 med endestasjon dødsleiren Auschwitz, ble en umiddelbar suksess. Kanskje også fordi dette var en del av den norske krigshistorien som ikke var belyst godt nok tidligere.
Hovedpersonen i boken, bokseren Charles Samuel Braude som var 25 år da krigen brøt ut i Norge, spilles av den anerkjente skuespilleren Jakob Oftebro (34).
Til KK forteller han at han ikke hadde noe kjennskap til den norske Holocaust-historien, før han leste boken, og at han ble sjokkert over det som kom fram.
- Det er ikke noe jeg lærte om på skolen. Vi lærte om tall og konsentrasjonsleirene, men jeg visste ikke hvordan tilstanden var i Norge, forklarer Jakob når vi møter han på arrangementet Filmhøsten på Cinemateket i Oslo i august.
- Jeg fikk sjokk etter å ha lest boken. Jeg ble sjokkert over at det hadde gått så lett for seg, at politiet var velvillige og at mange i motstandsmiljøet visste at jødene kom til å bli deportert, uten at de gjorde noe for å sabotere eller stoppe det.
Det Jakob snakker om, som hadde gått lett for seg, var at det norske politiet høsten 1942 fikk beskjed om at alle norske jøder skulle rives ut av sine hjem og deporteres til dødsleirene i Tyskland og Polen. Det norske politiet organsierte deportasjonene. Ikke tyske nazister som hadde okkupert landet.
- Det er mange ting som har gått meg hus forbi, og det skammer jeg meg virkelig over. Derfor er det desto viktigere å fortelle historien.
Det var ikke før «jøderanet», at moren begynte å snakke
Ubehagelig å gå forbi snublesteinene
Til KK sier Jakob, som er samboer med filmklipper Hannah Chocron Foldøy (27) som han har en datter på halvannet år med, at han nå etter researchen og innspillingen har hatt mer tid til å tenke over situasjonen.
- Jeg har absolutt reflektert over at det var helt vanlige familier akkurat som oss, som ble revet ut av hjemmene sine og drept.
For å minnes de som ble deportert for snart åtte tiår siden, er det blitt lagt ned firkantede gullsteiner - såkalte snublesteiner - utenfor de hjemmene der de jødiske familiene bodde.
- De steinene synes jeg fortsatt er ubehagelig å gå forbi. Veldig ofte også fordi man kanskje ikke har tid nok til å stoppe opp og reflektere over dem, før man haster videre, sier Jakob ærlig til KK.
Leif var 12 år da han måtte flykte unna nazistene
Om pappalivet: - Nå er det en helt annen tid
Jakob Oftebro har med årene blitt en svært anerkjent skuespiller i Danmark, etter at han studerte ved Statens Scenekunstskole i København og var ansatt ved teateret Mungo Park utenfor København i tre år.
Dette førte til at han fikk flere roller i danske storsatsinger, deriblant TV-serien Broen, og filmene Skammerens datter, Flaskepost fra P og Guldkysten. Jakob og kjæresten bodde en periode i den livlige storbyen København, men etter at datteren kom til verden i februar 2019, har familien på tre valgt å ha base i Oslo.
- Nå har vi det helt supert. Nå er det en helt annen tid. Straks er det innkjøring i barnehage, så det er helt andre prioriteringer.
- Har papparollen endret deg på noe vis?
- Nei, det vil jeg ikke si. Ikke som person, men kanskje mer når det kommer til prioriteringer. Men det er jo også en nødvendighet. Jeg har mye mer tid hjemme, og det er veldig, veldig hyggelig, sier han og drar hånden gjennom sine mørke lokker.
Det er umulig å ikke legge merke til den skinnende ringen Jakob har på sin venstre ringfinger, men når vi spør hva den symboliserer svarer han diplomatisk og med et lurt smil:
- Det går bra, men ingen kommentar!
Den største forbrytelsen har premiere første juledag, og det Jakob håper at titteren skal sitte igjen med etter å ha sett filmen, er at de har vært vitne til en rørende kjærlighetshistorie.
- Dette er en historie om helt alminnelige mennesker. Og om drømmene deres. Kanskje man går hjem fra kinoen og er ekstra takknemlig for at man har det så bra som man har det? Og at man kysser litt ekstra på kjæresten sin.
