- Hører du meg?

Stemmen er litt hesere og spakere enn sist den kom ut fra TV-apparatet. Men den er fortsatt gjenkjennelig. Tankene flyr tilbake til midten av 80-tallet - til mitt første møte med en verden fylt av moralske dilemmaer, intriger, hevn og haute couture. Ord som «bitch» og «catfight» kom plutselig ut av fjernsynet mens vi slukte krokan-isen i sjokkblandet fryd fra skinnsofaen.

De kalte det såpeopera; det var en verden der menn holdt opp bildøren og sendte gaver i små fløyels-esker. En verden der pelskledde damer klorte og lugget hverandre så det regnet i diamanter mens kjolesømmene spjæret.

Det var ikke uten grunn at «Dynastiet» ble verdens mest sette TV-serie.

Anette ble utbrent: - Jeg fant meg selv med hodet på dørmatta i gangen

- Så vidunderlig at du er fra Norge, fortsetter stemmen.

For en som tapetserte veggene med bilder fra «Dynastiet», lærte alle autografene til skuespillerne utenat - og sendte klagebrev til NRK hver gang det var serieslutt, er det vanskelig å begripe at det er stemmen til «Krystle».

- Det er mine folk, vet du. Pikenavnet mitt var egentlig Evenstad, fortsetter Linda, og deler historien om hvordan MGM Studios forkortet navnet til Evans i sin tid. De syns det ga en bedre klang, og så beholdt hun det bare.

Fant oppskriften på lykke

- Jeg reiste med bil gjennom Norge i 1968. Det var helt vanvittig vakkert. Ah, alle fjordene ... sier skuespilleren drømmende. I dag befinner seg hjemme i huset sitt i Washington State - langt borte fra det ekstravagante luksuslivet vi en gang forbandt henne med. Det er her hun fant oppskriften på et lykkelig liv – noe berømmelse og Hollywood aldri kunne gi henne.

Man kan høre at hun smiler når hun mimrer tilbake. Jeg forteller Linda at det bare var så vidt vi fikk mulighet til å se «Dynastiet» her til lads. Serien ble nemlig sett på som alt for kontroversiell for NRK. Motstanderne beskrev den som «glatt, spekulativ og kynisk», noe som førte til århundrets heftigste kulturdebatt før NRK i 1983 til slutt ga seg - to år etter at serien hadde hatt premiere i USA.

- Blir du litt nostalgisk når du ser tilbake?

- Ja, absolutt.

Jeg så mer til «Dynastiet»-familien enn min egen familie på den tiden, så det ble et sjokk da serien var over. Linda Evans

Jeg hadde ikke regnet med at jeg skulle savne dem så mye faktisk. Jeg fikk skikkelig abstinenser.

- Holdt dere kontakten?

- Ja, vi gjorde det. Selv om jeg flyttet ut av Los Angeles så holdt vi kontakten en stund, men etterhvert skled vi dessverre fra hverandre. Det er sånn livet er. John (Forsythe) døde jo også.

For Linda ble det et stort vendepunkt i livet da hun fikk tilbud om rollen som «Krystle». Hun hadde allerede fylt 38; langt over datidens pensjonistalder for kvinner i Hollywood. Men produsent Aron Spelling visste heldigvis bedre, og «Dynastiet» gjorde Linda til verdensstjerne.

- Jeg husker den tiden som om det var i går, sier hun.

Hun skal spille den onde dronningen i nyinnspillingen av «Snøhvit»

- Jeg hadde lest manus og jeg syns det var helt fantastisk. Vi hadde spilt inn en totimers pilot som vi viste til TV-stasjonene i håp om at noen skulle kjøpe inn serien. I piloten var det George Peppard som spilte «Blake Carringtons» rollefigur.

Skuespilleren som var kjent fra blant annet «Breakfast at Tiffay’s», fikk beskjed om å trekke seg fra rollen fordi Aron Spelling heller ville ha John Forsythe. Det resulterte i at Evans måtte spille inn alle scenene med «Blake» en gang til.

«Det kommer til å bli veldig lett å elske deg i denne serien»

- For meg var det som å komme til himmelen. Jeg hadde min aller første «snakkende» rolle sammen med John da jeg var 15 år i «Bachelor Father». Jeg hadde ikke sett ham siden den gang - på 23 år, og scenen vi spilte inn først var da «Blake» og «Krystle» giftet seg, så det var helt vidunderlig.

- Er det sant at du var litt forelsket i ham?

- Ha, ha. Vel, jeg spilte en ung jente som var forelsket i ham i «Bachelor Father». Hun prøvde å forføre ham, men det gikk ikke. Jeg kan innrømme at det hadde vært veldig lett å falle for ham i virkeligheten fordi han er en av de mest ...

Lindas stemme blir plutselig borte. Det går noen minutter før hun skriver i chatten at en av bakdelene med å bo på landet er dårlig internettforbindelse. Det tar noen minutter før hun er på igjen, og fortsetter.

- Hei, ja hvor var vi? John, ja! Gud, jeg husker da han så meg på settet, og ropte: «Min lille Linda Marie Evenstad, som du har vokst – og hvordan går det med moren din Arlene?» Han husket pikenavnet mitt, og mamma sitt navn, og jeg svarte ham: «John, det kommer til å bli veldig lett å elske deg i denne serien.»

«Blake» og «Krystle» forble gift i hele ni sesonger, der hennes pliktoppfyllende rolle som den perfekte hustru til stadig ble utfordret av «Blakes» ekskone og erkefiende «Alexis» og hans tre rebelske barn.

- Krystle var gammeldags, sier Linda og innrømmer at de to hadde en del til felles.

- Hun var sånn som meg da jeg vokste opp. Jeg hadde ingen ambisjoner eller drømmer om en karriere. Jeg ville bare gifte meg å få barn. Det var målet jeg hadde. Hver gang jeg giftet meg så la jeg opp karrieren, men når ekteskapet røk så begynte jeg å jobbe igjen.

Linda forteller historien om da hun som 15-åring var med en venninne på reklame-audition. Regissøren endte med å gi henne rollen i stedet for venninnen, noe som ble starten på en karriere som skuespiller.

- Pappa døde da jeg var ung, og mamma trengte penger så det ble begynnelsen på noe jeg aldri hadde drømt om. Egentlig er det veldig rart at jeg gikk den veien fordi jeg var veldig sjenert som ung. Jeg tok drama-leksjoner for å tørre å holde foredrag foran klassen.

Krystle og Alexis

- Så hvordan var ditt første møte med Joan Collins? Vi ville jo alle tro at dere hatet hverandre like mye i virkeligheten som i serien.

Linda humrer litt i andre enden, før hun svarer.

- Der tar alle feil. Joan var ofte på besøk hjemme hos oss med barna sine og mannen sin da jeg var gift med min andre ektemann, Stan Herman. Vi hadde et hus på stranden i Malibu, og de kom ofte på middag eller lunsj, så vi var venner lenge før hun ble «Alexis.»

Det var pressen som skapte et inntrykk av at vi var uvenner for å lage drama. De elsket å spekulere og finne på historier om oss. Linda Evans om Joan Collins

- Så hvordan reagerte fansen da de så deg i offentligheten på den tiden?

- Det var så utrolig mange som så på serien så det ble et sjokk. Hvor enn vi var så ropte de navnene på rollefigurene våre «Krystle!» «Krystle!» Jeg følte at jeg hadde venner over hele verden. Jeg har møtt ganske mange kvinner i mitt liv som heter Krystle, og da spør jeg ofte; hvilket år var du født? Ha, ha.

Det var først i siste episode av første sesong at Joan Collins ble introdusert i serien. «Alexis» var en hard forretningskvinne med et hav av unge elskere, noe som stod i sterk kontrast til «Krystles» verdier. Det endte ofte i fysiske basketak de to imellom. Så hvordan var det egentlig å spille inn de ville slåsskampene?

- Det foregikk alltid under kontrollerte omstendigheter. De var nøye koreograferte for man vil jo ikke skade den andre personen, sier Linda og innrømmer at enkelte ganger skjedde det uhell.

- Ja, det gikk litt skeis noen ganger, og jeg husker at Joan ikke var spesielt fornøyd med det. Men hun var sporty og kom seg alltid på beina igjen, og stilte opp i neste slåsskamp som stod i manus året etter.

Catfightene i serien ble så stor seersuksess at skuespillerne måtte fortsette å lugge og fike til hverandre i årevis. Det foregikk i alt fra andedammer til gjørmete grøftekanter og inne i brennende hus.

- De skrev historien sånn at «Krystle» på ett eller annet tidspunkt bare måtte klikke på «Alexis». Det var helt vilt, men vi måtte gi seerne det de ville ha.

15 ansatte sydde kun perler

- Fulgte du selv med på serien da den gikk på TV?

- Nei, jeg har fremdeles ikke sett alle episodene. Vi jobbet så mye at vi ikke hadde tid til å være oppe sent. John og jeg jobbet som regel tidlig morgen, fordi vi likte det best, mens Joan var på settet på kveldstid.

Linda pauser litt og innrømmer at hun aldri har sett noe særlig på TV.

- Hver gang jeg gjør intervjuer så viser de alltid scener fra serien, og det er som regel slåsskampene, så de scenene har jeg nok sett alle sammen av.

- Ok, vi må jo bare snakke litt om alle de fantastiske kostymene du hadde i «Dynastiet». Det var vel ganske surrealistisk …

- JA! Det kan vel beskrives som en hver kvinnes drøm. Jeg husker da Nolan Miller, som var sjef for kostymeavdelingen og den beste designeren i verden, sa til meg at når du leser manus og du får en idé om hva du vil ha på deg i den scenen ... og du er ute i Beverly Hills, og du ser noe i en Valentino eller Armani –butikk, så be dem sende det til studioet.

Etro: Slik får du designerstilen på budsjett!

Linda sikter til Warner Hollywood Studio, der serien ble spilt inn, selv om handlingen egentlig utspiller seg i Denver, Colorado.

- Jeg kunne gå inn i hvilken som helst butikk og be dem sende alt jeg pekte på. Det var helt uvirkelig. Nolan sa også at dersom vi følte at ingen designerklær fungerte, så kunne han bare designe noe mer spesifikt til oss, noe vi syns passet bedre til scenen.

Ingen av skuespillerne bar noen av de samme antrekkene flere ganger - og med 220 episoder og utallige ulike scener i hver av dem, ble produksjonen enorm. Det sies at Nolan hadde 15 ansatte som kun sydde perler på kjolene, og i løpet av serien designet han 3000 kreasjoner. Hans ukentlige budsjett lå på 35 000 dollar.

«Dynastiet» fikk dessuten stor innvirkning på 80-tallets motebilde og kan definitivt ta skylden for farsotten av digre skulderputer.

- De lot oss kjøpe noen av antrekkene med rabatt dersom vi likte dem, innrømmer Linda, som også fikk beholde mange av klærne Nolan lagde til henne.

- Jeg har et stort lager jeg har fylt opp med klær og memorabilia, så hvis jeg noen gang kjeder meg kan jeg dra ut dit og leke med alt. Linda Evans

- Liker du fortsatt å pynte deg?

- Vei, etter at Dynastiet var over … du vet vi jobbet så mye med kostymer. Det ble nesten for mye. Det er nesten som man føler seg ferdig med klær, smykker, vesker og sko for en stund. Akkurat som når man spiser for mye sjokolade og tenker at nå orker jeg ikke mer av det på en stund, sier Evans, som valgte å flytte nord-vestover i USA med en gang innspillingen var over.

- Det var egentlig en glede å gi slipp på alt. Jeg la på meg 12 kilo og kunne være oppe sent på kvelden. Jeg hadde ikke noen forpliktelser lenger. Det var så deilig for meg å ikke måtte se perfekt ut, kle meg perfekt og være ferdig sminket hele tiden.

- Derfor trenger vi nyversjonen av «Tre nøtter til Askepott»!

- Lengtet du ikke tilbake?

- Nei, jeg føler en frihet nå. Det er en fantastisk følelse. Når man ikke kan gå ut og spise middag og krangle med kjæresten uten at alle i rommet stirrer ... Når mann ikke kan gå på stranden og se utover havet i fred ... Det er en frihetsfølelse i det å bare være et vanlig menneske. Det var så utrolig herlig å finne tilbake til det.

- Men kunne du virkelig gå tilbake til det? Roet det seg med en gang «Dynastiet» sluttet?

- Nei, det roet seg ikke fort, men jeg flyttet til et sted der folk ikke var så opptatte av det. Det var litt oppstandelse i begynnelsen, men det gikk fort over. I starten bodde jeg i et hus ved en liten sjø, langt borte fra alle. Jeg var ikke ute så mye, og det ga meg muligheten til å søke en ny form for lykke.

Sviktet og forlatt

Linda, som til tider også har vært mye i pressen grunnet sitt turbulente kjærlighetsliv på privaten, giftet og skilte seg to ganger, og har senere hatt flere lange forhold. Det ble aldri noen barn som hun ønsket seg, men tross i kjærlighetssorg og knuste drømmer har hun valgt å omfavne tapene og snu dem til noe positivt.

Det største sviket var da hennes første ektemann John Derek valgte å forlate henne til fordel for, den gang 17-årige Bo Derek.

- Jeg leste et sted at du sa at «kjærlighet ikke trenger å vare evig» … Hva mener du med det?

- Det er sant. Det som er så fantastisk med det er at du ikke har mislykkes bare fordi at forholdet eller ekteskapet ikke varte. Du opplevde kjærlighet. Du eide den - og fra det ståstedet må du gå videre og lære deg og elske enda mer og enda dypere.

Hun forteller om bildet hun hadde over sengen da hun vokste opp.

Linda Evans

Linda var gift med John i seks år før han falt pladask for 30 år yngre Bo Derek. I dag bærer ikke skuespilleren noe nag over det som skjedde.

- Jeg forguder Bo. Hun er en av mine kjæreste venner i dag. Men ikke på den tiden så klart. Da tenkte jeg at dette er det verste som noen gang har hendt meg.

Linda blir litt sårere i stemmen når hun forteller om sjokkbeskjeden hun fikk av skuespiller Barbara Stanwyck like etter at utroskapsskandalen hadde skjedd.

- Hun sa til meg at man elsker bare på den måten en gang i livet. Min verden holdt på å rase sammen da hun sa det. Jeg var tidlig i 30-årene på den tiden og tenkte hva skal det bli av livet mitt nå? Men jeg bestemte meg etter hvert for at det ikke skulle bli min realitet - og jeg har opplevd masse kjærlighet siden den gang.

- Bo Derek har ofte uttalt seg om hvor beundringsverdig du håndterte det som skjedde. Jeg tror de fleste av oss ikke hadde klart det … Hvordan var det mulig for deg?

- Det er ikke det at man ikke blir såret eller sint. Man vil jo så inderlig beholde kjærligheten. Men man kan ikke tvinge noen til å elske en. Man kan ikke kontrollere kjærligheten, og ingen kan stjele en lykkelig ektemann fra hans kone. Det betyr at det er noe som ikke fungerer i forholdet.

- Den kjærligheten jeg delte med John, og som gjorde meg så lykkelig, kan aldri tas fra meg, fortsetter Linda.

- Jeg eier de følelsene og de opplevelsene for alltid. Jeg bestemte meg for å ikke leve i fortiden - og føle på den smerten, noe som resulterte i at livet mitt ble mye mer spennende. John ville blant annet at jeg skulle legge opp som skuespiller når vi ble sammen, sier Linda og forteller at hans tidligere kone, Ursula Andress hadde forlatt ham for en motspiller, så han ville ikke at det skulle skje igjen.

- Dersom jeg hadde forblitt gift med John så hadde jeg aldri fått være med i «Dynastiet.»

- Ja, det hadde jo vært forferdelig …

- Ja, nemlig - det hadde jo det. Så man vet aldri hva som skjer når en dør lukkes – hvordan det kan bli en velsignelse. Man må gå inn i livet med et åpent sinn og se fremover i stedet for å være sint på fortiden og dra den med seg videre. Det er oppskriften på et miserabelt liv.

- Men det at du har klart å tilgi på den måten krever utrolig mye ...

- Ja, det er ikke lett å tilgi, og derfor velger de fleste mennesker å ikke gjøre det, men det er eneste veien til lykke. Til frihet. Fra lidelsen du opplever. Hvis du ikke klarer å gi slippe på bitterheten så vil den leve i deg. Det skader ikke den andre personen, det skader kun deg selv.

Møtte veggen

I 2006 dro «Dynastiet»-stjernen på turné med teaterstykket «Legends» sammen med Joan Collins. De to spilte to eldre skuespillere som hatet hverandre, men som på slutten ender opp med å bli venner. Da jobben var over traff Linda veggen.

- Jeg sa ja til å bli med siden jeg ville utfordre sceneskrekken min, og fordi Joan inviterte meg. Vi gjorde åtte forestillinger i uken, i ni måneder, og det tok helt knekken på meg. Jeg var på randen, og da jeg kom hjem var begge mine søstre og min beste venninne alvorlig syke. Det sendte meg inn i en dyp depresjon som endte i et nervøst sammenbrudd.

Det var da ideen om boken «Recipes for Life» ble født. Den ble først utgitt i 2011. Der deler skuespilleren matoppskrifter og livslærdom om hverandre.

- En god venn av meg sa at siden mat er så stor del av livet ditt, og du har så mange fantastiske oppskrifter på lager, hvorfor kan du ikke skrive en kokebok, der du også deler tanker om livet ditt. Jeg syns det var en kjempe-spennende ide, og det fikk tankene mine over på noe positivt så jeg kunne glemme hvor trist jeg var. Det ble et viktig vendepunkt i livet mitt.

Akkurat nå er Linda ferdig med enda et prosjekt. Hun har lånt bort stemmen sin til dokumentaren; «Evolution – The Genious Equation», som du kan se på Amazon.

- Da jeg leste manus tenkte jeg at dette vil jeg være med på. Nå har jeg sett filmen 15 ganger, og jeg lærer noe nytt hver gang. Den er så interessant fordi den hjelper oss til å forstå tankene våre, og det er det viktigste vi må lære for å forstå oss selv. Vi må lære oss å bruke hjernen vår, og bevisstheten vår riktig. Der ligger nøkkelen til lykke, eller hva enn man vil oppnå.

- Så hva gjør deg lykkelig i dag?

- Jeg er så glad for at jeg tok meg tid til å finne ut hvem jeg virkelig er. At jeg ga slipp på alle de tingene som forhindret meg i å være lykkelig. At jeg fant mot til å finne min egen vei, til å forme mitt eget liv. Det at jeg fant ut at alt vi ønsker oss kan vi finne i oss selv bare vi tar oss tid til å lete.

Linda innrømmer at noe av det viktigste hun har lært, er å slutte å tro at andre mennesker skal gjøre henne lykkelig.

- Jeg lærte meg å ikke lete etter menn, venner eller andre for å finne lykke. Da jeg jobbet med «Dynastiet» visste jeg at det ikke var svaret på alt. Når du oppnår berømmelse og suksess, og får penger og makt, men fremdeles merker at det er noe som mangler, så må du finne ut hva det er, og det kan man bare finne ved å lete inni seg selv.

- Når har du vært på ditt mest lykkelige i livet?

Linda tenker seg om litt før hun svarer denne gangen.

- Jeg fyller 79 år i november, og jeg vil påstå at jeg er lykkeligere nå enn noen gang. Jeg føler meg fullstendig tilfreds. Jeg har funnet roen. Og det er kanskje spesielt interessant at jeg sier noe sånt under en pandemi, men jeg har vært så heldig at jeg har klart å forstå mitt eget sinn, mine følelser og livet generelt. Mitt syn på livet er så utvidet nå. Jeg kan selvfølgelig bli emosjonell, lei meg eller sint, men jeg har lært meg hvordan jeg skal håndtere de følelsene.

- Ja, det er utrolig interessant at du kan være lykkeligst nå ...

- Folk spør meg hvordan det er mulig. De sier, du bor jo i Washington State, og sammenliknet med LA og «Dynastiet» livet – pengene og berømmelsen, hvordan kan det ha seg? Men for meg var den tilværelsen fylt med tomhet. Dersom de materielle tingene hadde betydd alt, så ville Elvis Presley og Marilyn Monroe fortsatt vært i live.