Stadig flere menn velger å skaffe seg bunad, og det er ikke utenkelig at årets 17. mai-feiring kommer til å slå alle rekorder hva gjelder bunadskledde menn i bybildet.
En av dem som skal gå med bunad i år, er Matias Alegria (26) kjent fra NRK Super.
Han er nemlig utegående reporter under NRKs 17. mai-stemning, og skal ta tempen på Oslo og komme med stemningsrapport fra sentrum.
Er du «den single» i venninnegjengen? – Jeg kan kjenne på presset
Ærefrykt
KK møtte ham i forkant av 17. mai-sendingen, og da var den staute 26-åringen ikledd en bunad fra Vest-Telemark, som han hadde fått låne fra NRKs systue.
- Hvordan føles det å ha fått det ærefulle oppdraget med å være utegående reporter i den tradisjonsrike, direktesendte TV-sendingen?
- Jeg merker en ærefrykt, det gjør jeg! sier Matias til KK og ler.
- Da jeg først ble spurt merket jeg at jeg ble litt stressa, for det er jo en dag man føler at man må levere litt ekstra. En dag som betyr så mye for så mange. Da står det mye på spill, og man har ikke lyst til å være den som ødelegger noen andres feiring.
Men det skal nok godt gjøres å bidra til sure miner og dårlig stemning under årets nasjonaldag.
- Hva er ditt forhold til bunad?
- Jeg har dessverre ikke egen bunad, og har egentlig ikke et sterkt forhold til bunad. Ingen av vennene mine har det, og vi har alltid gått i dress.
Mathias er likevel ikke fremmed for å skaffe seg en egen bunad i fremtiden.
- Jo eldre jeg er blitt, jo mer har jeg merket at jeg har lyst til å kunne representere Norge også. Jeg er blitt veldig stolt av å være en del av det norske samfunnet, og da er det gøy å en dag kunne eie en bunad som kan representere nettopp det.
Matias er oppvokst på Holmlia i Oslo, og har røtter fra Chile. For han blir det naturlig å velge Oslobunad.
- Jeg har lyst på Oslobunad, fordi jeg er en skikkelig Oslogutt! Men kanskje den kan få et lite preg fra Holmlia også?
- Hva føler du når du har på deg bunaden?
- Jeg føler meg veldig fin, men også litt ukomfortabel, erkjenner han.
- Jeg er ikke så glad i å pynte meg. Jeg liker å se fin ut, men trives best i joggebukse og hettegenser. Samtidig merker jeg at det er mye mer behagelig med bunad enn med dress, og jeg føler meg mye mer lett på tå.
Matias merker også at det skjer noe med kroppsholdningen når han har på seg bunaden.
- Jeg blir på en måte automatisk litt mer rett, og ekstra påpasselig på at jeg skal se fin ut!
Slik lager du hårbånd til bunaden på 1-2-3!
Herrebunad er blitt mer status med årene
Matias er ikke den eneste mannen som drømmer om å gå til anskaffelse av egen bunad. Ifølge butikksjef Hege Andresen, ved Heimen Husfliden i Arbeidergaten i Oslo er hele 55 prosent av bunadene de selger nettopp herrebunader.
- Jeg tror det kommer av at det er flere damebunader i omløp. Tradisjonelt sett ble mange kvinnebunader kjøpt på 60-, 70-, 80- og 90-tallet, før det ble ordentlig populært.
- Da jeg begynte å jobbe her i 2008 var det populært med bunad til menn, og slik har det egentlig bare fortsatt, sier butikksjef Hege Andersen i Heimen Husfliden til KK.
Hege tror at grunnen til at få gutter får bunad til konfirmasjonen, slik mange jenter gjør, er fordi at guttene vokser så mye at den ikke vil passe når de blir eldre.
- Uttrykket «konfirmasjonsdressen» er jo et velkjent begrep. En bunad som er altfor stor kan du ikke sy om like godt, og det ser ikke bra ut. Dagens konfirmanter er nok litt mer kresne enn en som levde for 40 år siden.
- Hvordan da?
- En bunad var mye større i fasongen når du fikk den første gang, enn det den er i dag. Man skulle vokse inn i den, men en kresen konfirmant i dag vil nok ikke godta en altfor stor bunad.
Hege tror at herrebunad er blitt mer status med årene. Og Heimen Husfliden selger mest til menn pluss/minus 30 år.
- Det er nok fordi at de har fått stabil nok økonomi til å kjøpe den. Det var ikke «de kule gutta» som gikk med bunad for noe tiår siden, men nå har det snudd. Nå er det blitt status for menn å gå med bunad.
Justisministerens antrekk stjal oppmerksomheten
Mange rynker på nesen av bunader sydd utenfor Norge
Butikksjefen forteller at en bunad på 80-tallet tilsvarte rundt fire månedslønner.
- En bunad koster ikke det i dag. Verden har forandret seg, og bunadstradisjonen er i forandring. Det er mange av oss som driver med produksjon på gamlemåten, og noen mer moderne, slik at flere har råd.
- Hvilke selges det mest av?
- Det finnes rundt 400 kvinne- og herrebunader i Norge, og vi her på denne avdelingen tilbyr rundt 100 av dem. Hos oss selger vi mye av Romeriksbunaden, Nordlandsbunaden og en del Gudbrandsdalenbunader. Vi selger jubileumsbunaden, og spesielt til herre.
- Hvor mye koster en bunad om dagen?
- Det blir jo litt som å si hvor mye koster en bil eller et hus! Men er den sydd på systua vår i Estland ligger den på et sted mellom 27 000 og 40 000. Hvis den er sydd på systua her i Oslo ligger den på et sted mellom 60 000 og 80 000 kroner, forteller Hege.
Mange har reagert på at norske bunader blir sydd i utlandet. Dette er noe Hege tenker at vi er nødt til å legge fra oss.
- Man kan si at dersom det bare er Gunnbjørg på hjørnet som kan sy, er det veldig få mennesker som kan nyte gleden av å ha en bunad.
- Jeg tenker at vi må slappe av litt med tanke på hvor viktig det er at det er en norsk hånd som har laget bunaden, så lenge den er laget på den måten den skal lages, sier Hege engasjert.
- Vi kommer til å fortsette med å servere Osloborgere og kunder fra resten av landet, bunader i hundre år til. Da må vi ivareta produksjonen på en effektiv måte. Vi må sørge for at vi klarer å gjøre det bærekraftig økonomisk også.
- Hva tror du er grunnen til at stadig flere menn kjøper seg bunad?
- Bunad er kult, da! sier Hege og ler.
- Jeg tror at menn ser at man kan pynte seg på en litt annen måte enn når man bruker dress. Jeg tror også damene synes det er litt stilig med et mannfolk i bunad, og det hjelper kanskje på!
Fikk overtalt ektemannen til å gå for Oslodrakten
Og akkurat det siste aspektet, det har hun selv kjent på kroppen. Hun har nemlig fått overbevist ektemannen sin om å gå til anskaffelse av Oslodrakten.
- Jeg har akkurat lurt min mann til å få seg jubileumsdrakten! sier hun lattermildt.
- Hva gjorde at mannen din plutselig gikk til anskaffelse av jubileumsdrakten?
- Mas!
Hege ler.
- Nei da! Han fyller 50 om to år, og jeg fikk overbevist ham om at det kunne være et familieprosjekt. Jeg har opprettet en konto, og så kan gaver og sånn settes inn på bunadskontoen. Den er en veldig fin måte å få kjøpt seg bunad eller drakt på, forklarer hun.
Ektemannen har opprinnelig røtter fra Nordland, men hadde ikke lyst på den bunaden. Dette er noe som er blitt en kjepphest for butikksjef Hege, nemlig at man ikke på død og liv må ha blodslig tilhørighet til det stedet bunaden man går for er fra.
- Jeg har en kjepphest om at dersom du skal bruke en bunad du ikke har tilhørighet til, så les deg opp og lær deg om bunaden. Hvorfor er det rare bånd i siden? Hvorfor har den akkurat dette sølvet? Hvorfor denne rare kysa? Dersom du lærer deg dét, lærer du om tradisjonene til bunaden, og da er du en bærer av tradisjonen videre, mener hun.
- Det er ikke alle som er vokst opp med å få bunad til konfirmasjonen
Følte litt på tvang i barnetoget
Det er ingen tvil om at vi kommer til å se rekordmange bunader i barnetoget i år - mye fordi det også er satt rekord i antall mennesker som skal delta. Over 30 000 festglade barn, og dermed også deres familier og venner, skal delta i toget.
Utegående NRK-reporter Matias gikk på Østmarka skole i Oslo, og har i alle år selv gått i barnetoget.
Til tross for at han nå setter pris på alle de gode minnene fra Slottsplassen og det å vinke til kongefamilien, erkjenner han at han som barn følte at det var noe han gjorde fordi han måtte.
- Jeg skal innrømme at jeg ikke syntes det var så veldig gøy å gå i tog, og følte litt at det var tvang. Nå i ettertid synes jeg derimot at det er veldig kult å være med på det. Man tenker jo ikke det der og da, når man er liten og bare vil leke. Men jeg er stolt over at jeg har gått i tog sammen med skolen min i alle år og vinket til kongen!
- Hva er ditt forhold til kongefamilien?
- Det er egentlig litt morsomt, for jeg har hatt kontakt med kronprinsparet tidligere. Jeg var med i organisasjonen Vibro, som var støttet av kronprinsparets fond, forklarer han.
- Akkurat til kongefamilien føler jeg at jeg har et nært forhold, om det går an å si. Jeg føler at jeg har fått kjenne på hva monarkiet betyr for oss, og jeg synes det er nødvendig. Jeg synes at de gjør en kjempejobb, og at de er gode representanter for hele Norge!
17.mai-sendingen på NRK1 starter klokken 07.50 til 14.15. NRK2 sender barnetoget i Oslo fra klokken 09.30 til 14.00.
