80-tallet bød på nok av minneverdige øyeblikk, ting og trender.

Charles og Diana giftet seg, John Lennon ble drept, det var hockeysveiser over en lav sko, knallfargede øyenskygger, lyserosa dunjakker fra Millet, kabaret, skulderputer ...

I tillegg var det et tiår fylt til randen med dansefilmer – deriblant «Dirty Dancing», «Staying Alive» og «Footloose».

For ikke å glemme «Flashdance» som kom ut i 1983.

Handlingen er sentrert rundt ungjenta Alex Owens (Jennifer Beals); på dagen jobber hun som sveiser, om kvelden er hun danser på en lokal bar. Gjennom de nærmere hundre minuttene filmen varer, følger vi Alex' kamp for å realisere sin store drøm – å danse ved Pittsburgh Conservatory of Dance.

Det er spesielt én scene fra filmen som har blitt ikonisk.

Vi snakker selvfølgelig om auditionscenen hvor hun danser seg på kryss og tvers av gulvet til Irene Caras «What A Feeling».

Hun gjennomfører et nummer bestående av flere forskjellige dansestiler. Én av dem er noe hun har observert på gatene i Pittsburgh: Breaking.

Dansestilen, som er en del av hiphop-kulturen, er blant annet kjent for «piruetter» på hodet og såkalt backspin – å spinne på ryggen.