TINE AUSTVOLL JENSEN: Vi møtte administrerende direktør for Discovery Network Norge på vinterens første og kaldeste dag. Men den hardbarka nordlendingen hadde ingenting imot å la seg fotografere i det friske været. FOTO: Håkon Jørgensen
TINE AUSTVOLL JENSEN: Vi møtte administrerende direktør for Discovery Network Norge på vinterens første og kaldeste dag. Men den hardbarka nordlendingen hadde ingenting imot å la seg fotografere i det friske været. FOTO: Håkon Jørgensen Vis mer

Tine Austvoll Jensen:

Discovery-sjef Tine (44) tok pause fra jobb og flyttet med familien til Asia i tre år

- Vi ville gi barna en global kulturforståelse, kulturell intelligens og skape en nysgjerrighet for det som skjer utenfor Norge.

Hun ble født i Bodø på begynnelsen av 70-tallet og vokste opp i hva hun ser på som «en relativt typisk nordnorsk familie» - med to søsken og foreldre som begge er lærere. Tine Austvoll Jensen (44) tror kanskje det er litt typisk for nordlendinger å føle på det at man alltid må være i drift. Og kanskje det er derfor hun i dag har havnet på toppen i mediehuset Discovery Networks Norway, med kanaler som TVNorge, Fem, Max og Eurosport i stallen - og ble Norges aller første kvinnelige TV-sjef.

- Det er jo mørkt halve året i nord, så det er kanskje litt typisk å alltid være i drift. Det sies om Bodø at man har lagt byen værhardt, og det er litt den nordnorske kulturen, at man alltid må gå på. Man kan ikke sette seg ned bare fordi det er vinter, sier hun til KK.

Vi møter henne i Discoverys lokaler i Nydalen, på det som er en av de aller første vinterdagene i hovedstaden. Stiv kuling er bare stikkordet, men for en nordlending som Tine er dette bare barnemat. Og været minner henne på at det er 77 dager til Vinter-OL i Pyeongchang. For bodøværingen blir det et spesielt vinterhalvår, ettersom Discovery skal være vertskap for sitt aller første OL.

- Over 200 personer er i sving for å levere OL til det norske folket, og det er med enorm ydmykhet at vi tar fatt på oppgaven. Det er blitt en så stor del av den norske tradisjonen, og TV-titteren har et veldig klart bilde av hva han eller hun forventer å få av kvaliteten på opplevelsen. Vi har samtidig lyst til å gjøre det litt på vår måte, men skal absolutt dekke den sportslige delen med samme tradisjon og seriøsitet som NRK og TV 2 har gjort før oss. Og så skal vi prøve å få inn litt av vårt eget underholdnings-DNA. Det blir spennende! sier hun entusiastisk.

- Hvilke norske deltakere har du størst troen på under OL?

- Jeg vet ikke en gang hvor jeg skal begynne. Jeg følger spesielt den nye generasjonen både i tradisjonelle skigrener, samt snowboard og freestyle.

Selv var det håndballen som fristet mest da hun var yngre, og frem til hun begynte å studere spilte hun håndball aktivt på høyt nivå hjemme i Bodø.

- Så flyttet jeg fra Bodø, som veldig mange andre gjør for å studere. Jeg flyttet først til Trondheim, før jeg etter to år flyttet til Oslo. Da jeg flyttet til Oslo tenkte jeg at her skal jeg være maks ett år, og så blir det jo sånn som det blir for veldig mange andre - når man først har kommet hit så forlater man aldri byen, sier hun og ler.

LES OGSÅ: Gørild Mauseth spiller rolle i «Monster» som egentlig var skrevet til en mann

- Først tenkte jeg: «hallo, Kabel-TV, liksom!»

Hun begynte først å studere til å bli siviløkonom, men innrømmer at det ikke var et veldig gjennomtenkt valg.

- Jeg fant veldig fort ut at jeg likte meg mer innenfor det kommersielle, forretningsstrategi og marketing, og så ble jeg sivilmarkedsfører i stedet for. Jeg begynte å jobbe i 1997, og den gangen skulle så godt som alle bli trainee eller konsulent og det skulle jeg også - for man skal jo gjøre det alle andre gjør. Det var en professor på NMH/BI som tipset meg om at jeg burde møte en leder som var ute etter en trainee for et selskap som drev med kabel-TV. Først tenkte jeg: «hallo, Kabel-TV, liksom. Jeg skulle jo bli konsulent!». Men så traff jeg ham, og han endte opp med å bli min første leder, og det var slik jeg kom inn i TV-bransjen.

FLYTTET UTENLANDS MED FAMILIEN: Tine Austvoll Jensen og ektemannen tok med døtrene til Asia for å lære dem mer kulturforståelse. Foto: Håkon Jørgensen
FLYTTET UTENLANDS MED FAMILIEN: Tine Austvoll Jensen og ektemannen tok med døtrene til Asia for å lære dem mer kulturforståelse. Foto: Håkon Jørgensen Vis mer

Etter hvert fikk hun jobb i det internasjonale selskapet Modern Times Group (MTG) og her ble hun værende i ni år. Foruten et opphold på tre år i Asia, da.

- Jeg fikk to barn inni der, og så bestemte jeg og mannen min at vi skulle ta med barna til Asia. Jeg tok studiepermisjon fra MTG, og så dro vi til Malaysia og Thailand. Jeg tok en MBA (Master of Business Administration) i Singapore. Jeg ønsket å gjøre det utenlands, og ikke pendle frem og tilbake i Oslo med full jobb og to små barn. Så da tok mannen min et arbeidsopphold, og så dro vi dit. Vi ble værende i tre år, og det var en kjempeopplevelse!

De to døtrene som i dag er 10 og 13 år var på det tidspunktet halvannet og fire år.

- De er jo så fleksible når de er små, og vi ville gi barna en opplevelse også. Det er noe med det å få sånne opplevelser inn i ryggraden. Gi dem en global kulturforståelse, kulturell intelligens og skape en nysgjerrighet for det som skjer utenfor landet her. Vi ville vise dem at man kan vokse opp i et miljø hvor det å være ulike er normen. Det har vært bevisst fra vår side, og skape de erfaringene for dem, sier tobarnsmoren.

LES OGSÅ: Ekteparet Silja og Ståle syntes det var skummelt å rive fire barn opp med roten. Men de bare MÅTTE ha en forandring!

- Det har vært viktig for oss å gi dem den erfaringen tidlig i livet

Men eventyrlysten og reisingen stoppet ikke etter de tre årene i Asia. Da de kom tilbake til Norge i 2011 fikk hun jobb i Schibsted. Dette medførte også til at familien flyttet til Dubai og for Tine begynte en tilværelse med pendling mellom Barcelona og Dubai.

- Jeg tilhørte Barcelona-huben, men vi bodde i Dubai. Annenhver uke jobbet jeg i Dubai, og annenhver uke jobbet jeg i Barcelona. Det ble mye pendling, men det gikk kjempebra! Nå er jo barna blitt større, og vi er tilbake her i Norge og trives med det. Det har vært viktig for oss å gi dem den erfaringen tidlig i livet, og for meg og mannen min å komme oss ut noen år. Så nå kan vi bli gamle her i Norge! sier hun og ler.

Mange drømmer om å ta med familien utenlands, men kan føle på det at det er mye praktisk som må fikses og mange kabaler som skal gå opp for at et sånt prosjekt blir realistisk, men Tine presiserer at det høres mer komplisert ut enn det det faktisk er.

- Hver gang man flytter blir det jo en omveltning. Man blir gjort oppmerksom på alt man tar forgitt i hverdagen. Her hjemme vet man hvor man skal gå for å få ting til å fungere, kjøpe en tjeneste eller få ting gjort. Man kan bare kan ta en telefon til venner hvis det er noe. Når man flytter utenlands begynner man helt på scratch, uten nettverk, og første gang vi flyttet så følte vi kanskje mer på akkurat den fasen, sier hun og legger til:

- Men så går det seg til, og vi fant raskt en overlevelsesmekanisme. Man merker jo veldig fort i lokalsamfunnet hvem det er som nysgjerrige på oss som kommer som utlendinger, og hvem som ikke er det. Vi valgte veldig bevisst å prøve å få lokale venner og en lokal tilknytning når vi først var ute.

- Tror du at din hardbarka nordnorske arv har gjort at du er der du er i dag?

- Det har i alle fall vært et godt bidrag, det tror jeg. Men uavhengig av opphav kan man jo si at det opphavet man har er en grunn til at man er der man er. Det ligger jo litt i det nordnorske å bare gå litt på og at man ikke er så veldig høytidelig. Funker det ikke så prøver man noe nytt. Så handler det jo om nysgjerrighet, man sier at folk som vokser opp på disse stedene som ligger ut mot havet har en genuin og iboende nysgjerrighet i seg. Man lurer på hva som er der ute. Det er nok kanskje noe sant i det. Vi nordlendinger er robuste, og vi tåler både banneord og andre ting uten å ta det personlig. Det hjelper jo på det! sier hun og smiler.

LES OGSÅ: Hit drar barnefamiliene på luksuscamping

- Det å sette ord på hvor grensen går for det som er akseptabelt og det som ikke er akseptabelt er viktig

Som kvinnelig toppleder har høsten og vinterens fokus på seksuell trakassering og #Metoo-kampanjen vært et tema som også Tine har gjort seg noen tanker om. Hun synes det er et viktig tema og at det er bra at det er blitt såpass godt belyst.

- Det er noe vi alle sammen er nødt til å være mer bevisst på. Jeg har uttalt meg veldig kort om det i media allerede fordi jeg mener at i 2017 burde det ikke være behov for å forklare hvorfor seksuell trakassering er uakseptabelt. Men det viser seg at det virkelig er behov for å forklare hvorfor enhver form for mobbing og trakassering er uakseptabelt, sier hun engasjert og legger til:

- Det å sette ord på hvor grensen går for det som er akseptabelt og det som ikke er akseptabelt er viktig. Her hos oss har vi rutiner og prosesser for dette, både med tanke på hvordan man varsler og hvordan vi som ledere skal håndtere det. Men vi tar oss mer tid til å snakke om det nå, og på den måten skaper vi en trygghet rundt det. I mitt hus er det uakseptabelt, sier hun bastant.

For Tine handler det også om å være bevisst på andre former for trakassering.

- Mye av det man har lest om de siste ukene som omhandler #Metoo-kampanjen går på seksuell trakassering, men det jeg også har snakket med mine ansatte om er jo at enhver form for mobbing og trakassering er uakseptabelt. Det finnes flere former for mobbing og trakassering, og det er viktig å skape en trygghet for å kunne snakke om det og på den måten bevare en god internkultur. Det er viktig å fange opp, sier hun videre.

- Hvordan har det vært for deg personlig å klatre oppover i et system hvor du har møtt på mange mektige menn på veien?

- Med tanke på seksuell trakassering så vil jeg ikke si at jeg har opplevd det personlig, men det er klart at jeg har opplevd ting mer i den forstand at det hadde vært lettere om jeg hadde vært mann. Men ikke noe som har gjort det vanskelig for meg. Det handler mer om de klassiske situasjonene. Da jeg var yngre og satt i møter bare med menn, for eksempel, så kunne jeg oppleve at de overhørte meg eller ikke lyttet like godt til mine ideer som til mine mannlige kollegers ideer. Det ligger som sagt i min natur å bare gå på, og så tror jeg på: «change the rules of the game» - hvis man springer inn i en mur, så får man bare finne en vei rundt muren. Men jeg er det veldig bevisst, det er jeg. Jeg deler gjerne på erfaringer med andre kvinner, og spesielt de som er yngre enn meg.

- Har du følt at du må bevise mer fordi du er kvinne?

- Kanskje da jeg var yngre, men om det var en reell virkelighet eller en subjektiv persepsjon, det er vanskelig å si. Jeg føler ikke at det har vært ekstra vanskelig for meg fordi jeg er kvinne og ikke mann, det føler jeg ikke. Sånn sett har det nesten vært slik at når jeg innimellom har møtt på utfordringer så har jeg kanskje nesten rettferdiggjort det overfor meg selv ved å si at «dersom jeg hadde vært mann, så hadde det vært enklere for meg» - men så er det kanskje ikke det det dreier seg om i det hele tatt. Heller det at jeg burde ha tatt fatt på oppgaven på en annen måte, eller ikke var moden nok for den, sier hun ærlig.

LES OGSÅ: - Hadde Martine Vik Magnussen skjebne vært annerledes, ville det nok ha stått #Metoo på Facebook-profilen hennes i disse dager

Dropper eget kontor for å ha en åpen dialog med de ansatte

I motsetning til mange andre toppledere, som har sine egne fancy kontorer, så har Tine valgt å sitte i det åpne kontorlandskapet.

- Sitter jeg inne på det som er det opprinnelige kontoret, så får jeg ikke med meg noen ting. Jeg tenker at når jeg sitter ute i det åpne kontorlandskapet så er det lettere for folk å se om jeg er til stede, eller komme til meg med spørsmål. Det er også lettere for meg å få i gang en uformell prat - og det er jo gjerne gjennom uformelle samtaler at de gode ideene kommer frem. Man får redusert omfanget av alle disse formelle møtene, hvor man må gå i flere uker før man får snakket om ideen sin. De fleste sitter i åpent kontorlandskap her, og jeg synes det fungerer veldig fint. Det skal ikke være avstand. Jeg er stolt av den norske arbeidskulturen, det at vi er såpass lite hierarkisk som vi er, og at vi fokuserer på samhold.

SITTER UTE BLANT FOLKET: Tine Austvoll Jensen har droppet privatkontor for å sitte ute i det åpne kontorlandskapet sammen med sine ansatte. Foto Håkon Jørgensen
SITTER UTE BLANT FOLKET: Tine Austvoll Jensen har droppet privatkontor for å sitte ute i det åpne kontorlandskapet sammen med sine ansatte. Foto Håkon Jørgensen Vis mer

Da Tine begynte i jobben som administrerende direktør for Discovery Network Norge i februar i år medførte det altså at hun fikk tittelen Norges første kvinnelige TV-sjef. Tine innrømmer at hun til å begynne med ble forbauset over at det skulle være en greie i 2017.

- Det er jo stas når det først er sånn, men jeg ble overrasket da jeg tok over etter Harald Strømme som sluttet, for jeg hadde ikke forberedt meg på å bli «første kvinnelige-et-eller-annet». Jeg hadde forberedt meg mer på det faglige. Så jeg ble litt overrumplet av det, og først ble jeg småforbauset over at det skulle være en greie i 2017. Det var akkurat der og da litt merkelig, for jeg hadde jo håpet og trodd at det generelt skulle ha skjedd mye før i denne bransjen, nettopp fordi at det er en bransje fylt med så mange dyktige kvinner.

Tine håper og tror at flere kvinner følger etter, og at hun ikke kommer til å ha tittelen for seg selv særlig lenge.

- Nå er det et generasjonsskifte på gang. Jeg tror ikke jeg kommer til å være den eneste kvinnelige TV-sjefen i Norge de neste 10 årene, tvert imot. men når det nå en gang er sånn, og det ikke hadde vært noen kvinnelig TV-sjef før, så var det gøy at jeg fikk lov til å være det, siden jeg har vært i bransjen i så mange år. Om jeg kan være en rollemodell, så er det bra!

- Hva er du mest stolt av å ha oppnådd?

- Jeg er jo veldig stolt av familien min, da. Jeg har to flotte døtre og en flott familie. Når det kommer til hva jeg har oppnådd i karrieren så tror jeg kanskje at det at jeg har turt å gå andre veier, er noe av det jeg er mest stolt av. Jeg har valgt å ta noen utrygge sjanser, som for eksempel å flytte til utlandet med hele familien. Jeg har beveget meg sidelengs, i stedet for oppover, og byttet selskaper underveis. Det å utfordre meg selv på den måten har jeg lært ekstremt mye av. Det er veldig lett å gå for de trygge valgene, men man må tørre å gå litt motstrøms også, forklarer hun.

For de kvinnene der ute som ønsker å sikte mot toppen har Tine mange gode råd, og først og fremst handler det om at det bare er å kjøre på, og at man ikke må være redd for å gå på en smell - eller ti.

- Man gjør feil, og man kommer i umulige situasjoner innimellom. Da er det bare om å gjøre å ikke gi opp, og heller finne en annen vei rundt. Jeg tenker også at man må tørre å være litt lettere ukomfortabel. Føle at man er i grensesonen, men ha gleden med i det. Du må tørre å gjøre utradisjonelle valg. Stikk noen år til utlandet eller ta en annen jobb enn den du hadde tenkt på i utgangspunktet. Gå ned i stilling for å lære noe nytt, og ikke minst: vær glad i mennesker. Det er kjempeviktig. Vær genuint nysgjerrig og ha ønske om en interaksjon med andre, sier hun og legger til:

- Man må heller ikke være redd for å være hjemme litt fordi man har fått barn, det sies at det bare gjør en bedre. Man må tørre å ta de pausene innimellom. Og, man må sørge for at man får gjort de tingene man vil på privaten hele veien, for det skal være en balanse. Alt skal funke hvis man skal klare å stå i det i mange år og ha glede av det.

- Hvordan tror du mediebildet er om 10 år?

- Jeg tror at mediebildet ser helt annerledes ut enn det jeg eventuelt gjetter her i dag. Jeg er sikker på at jeg hadde tatt helt feil, for det endrer seg så kjapt. Bare se på hva artificial intelligence og automatisering gjør, og hvordan barn i dag bruker mediene på en helt annen måte enn det vi voksne gjør. Men jeg tror likevel at det som ikke kommer til å endre seg er det at folk ønsker godt innhold og de gode historiene, med de gode øyeblikkene. Det tror jeg blir uendret. Men fortellerteknikken er sikkert annerledes, og måten det bringes ut på. Jeg tror at vi har en stor TV i stua fremdeles og samles foran den, kanskje det er en stor iPad? Eller, vi kaller det nok ikke en iPad da, sier hun og ler.

Når vi spør henne om hvor hun tror hun selv er om 10 år trekker hun på smilebåndet.

- Min eldste datter sier at da bor vi i USA fordi hun har lyst til å studere der. Hun har foreslått at jeg kan få meg en jobb der, sånn at hun kan bo hjemme. Det har hun lagt som en familieplan. Tine ler hjertelig.

- Så vi får se da! Men jeg tror kanskje, når den tid kommer, at hun ikke vil ha med mammaen sin på lasset når hun når den alderen. Jeg aner ikke hvor jeg er om 10 år, men jeg håper at jeg fremdeles har det gøy og at jeg gjør en forskjell. Det er det viktigste!

LES OGSÅ: Casey Anthony beskyldt for å ha drept datteren (2): - Jeg sover godt om natten

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: