Kompani Lauritzen har blitt en av TV 2s store snakkiser siden sesong én gikk av stabelen, hånd i hånd med pandemien, for to år siden. Nå er det duket for den tredje sesongen der kjendiser skal konkurrere i øvelser inspirert av førstegangstjenesten.

Ernæringsblogger Emilie Nereng, også kjent som «Voe», er en av dem som skal begi seg ut i de tøffe øvelsene. Vi tok en prat med influenseren om hvordan livet på Setnesmoen leir under Dag Otto Lauritzens militærregime var.

Menn tiltrekkes av damer som gjør disse fire tingene

Ikke alt man kan forberede seg på

Nereng hadde forberedt seg på flere av de fysiske testene hun hadde sett deltakerne hadde måttet gjennomføre i de tidligere sesongene.

– Det er ikke så mange øvelser som går igjen, men det som går igjen, er blant annet å gå med sekk og at det lønner seg å være i god fysisk form. Resten tenkte jeg at jeg bare måtte ta som det kom, sier Nereng til KK.

Da innspillingen nærmet seg, ønsket hun også å teste seg selv på 3000 meter og pushups.

– Du får vente og se om det hjalp noe, ler hun.

Men én ting var det vanskelig å forberede seg på. Nereng hadde et godt fysisk utgangspunkt, men det å bli pirket på og bli satt på plass av befalet til enhver tid, det var slitsomt.

– Det at befalet aldri ble fornøyd, det var vanskelig og stressende å forholde seg til. De fant noe å klage på fra vi sto opp om morgenen til vi la oss om kvelden, sier hun.

Det kunne til tider tære på psyken til deltakerne.

– Jeg var på randen til å gråte veldig ofte. Det var så mange inntrykk og ting som skjedde hele tiden.

Men Nereng er ikke en person som gir seg så lett. Hun sto i det.

- Det finnes ikke én del på kroppen min som ikke er blitt kritisert

Måltidene var høydepunktet, men ikke selve maten

Nereng er ernæringsrådgiver og har blant annet gitt ut kokeboken «Sunt og digg». Det ligger til både tittel og yrket at hun er opptatt av sunn kost, og det var noe hun savnet på leiren.

– Det var altfor lite frukt og grønnsaker!

– Men det var mye forskjellig mat. Måltidene var dagens høydepunkt for oss, sier hun.

Takket være det hun omtaler som verdens søteste kantinedamer på leiren, ble måltidene dagens høydepunkt. Deltakerne fikk god, hjemmelaget mat – typisk norsk «husmannskost».

- Mens maten vi kunne lage oss på kasernen bestod av brød med pålegg. Det er godt i små mengder, men de dagene kantinen var stengt og brødmat ble frokost, lunsj og middag så ble det litt ensformig.

Her savnet hun frukt og grønnsaker spesielt. Men hovedproblemet ernæringsmessig, forteller hun at var den svært begrensede tiden de fikk til å spise opp maten.

Kompani Lauritzen-deltaker Siri Avlesen-Østli: - Den verste dagen i mitt liv

Lite tid til å spise

– Det er ikke bra for fordøyelsen at man har en halvtime til å spise – og det var hvis vi var heldig. Den halvtimen inkluderte også å pusse sko, hente mat, rydde og stille oss opp. I praksis fikk vi fem minutter til å hive i oss havregrøt på morgenen. Man har konstant vondt i magen, sier hun.

– Med på tur er det Real turmat, som i seg selv er et fantastisk alternativ, men når man ikke får tid til å la den synke, så legger det seg bare som en klump i magen. Vi hadde stresset mage hele tiden, føler jeg.

Med tøffe øvelser deltakerne skal igjennom, er det ikke ideelt å gå rundt med stresset mage.

– Jeg ba mannen min om å bli litt mer autoritær

Mangel på mat

De to tidligere sesongene har deltakerne måttet stå opp og gripe dagens øvelser uten frokost, ei heller de påfølgende måltidene. Poenget er å se hvor mye deltakerne tåler å presse seg, selv uten næring.

Det handler mye om psyke, men for de som har fulgt med i de tidligere sesongene har man kunnet se at det har vært besvimelser og mange slitne kropper som har slepet seg opp til toppen av Rampestreken i Åndalsnes som dagens siste destinasjon.

– Jeg følte at det gikk ganske bra å ikke spise noe mat. Det er noe med det når du vet hva som kommer. Det var en tøff dag, men jeg var innstilt på at den kom. Det var en kul utfordring, og man klarer seg jo.

Nereng var forberedt på at det kunne være én dag hvor de ikke fikk spist i det hele tatt. Derfor syntes hun det var verre å være på andre øvelser og ikke vite når neste måltid skulle være.

– Det er usikkerheten som er det verste.

Linda Johansen: - Jeg ble svimmel og fikk intens hodepine

Ville ikke vært foruten

– Det beste var samholdet i gruppa. Man blir fantastisk godt kjent når man er gjennom utfordringer og vanskelige stunder sammen – man får en helt spesiell tilknytning til hverandre. Det har jeg fått med den gjengen her.

Nereng kunne vurdert å gjøre det igjen av den enkle grunn at hun aldri ville vært foruten opplevelsen. Nå som hun har fått innspillingen litt på avstand, har hun glemt hvor ille noe av det de måtte gjøre var, og sitter igjen med nye vennskap – samtidig som det ga muligheten til å lære mye om en selv.

– Det jeg tar med meg videre fra den bitte lille tiden min i militæret er at man må ta vare på hverandre. Vi var mye i lag, og man er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd, så vi må løfte hverandre opp fremfor å trykke hverandre ned. Å få til noe man enten synes er skummelt eller vanskelig, gir en mestringsfølelse jeg virkelig tar med meg videre i ettertid.

- Gøy å slå rekorden til Aksel mens han så på!