Slottet svarer KK:

Hva skjer hvis tronarvingen er homofil eller barnløs?

- Homofili er ikke omtalt i Grunnlovens bestemmelser om tronen, sier Slottets kommunikasjonssjef Guri Varpe til KK.

KONGELIG: Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit har barna prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus sammen. Her fra ferie på Dvergsøya utenfor Kristiansand sommeren 2020. FOTO: Lise Åserud / NTB
KONGELIG: Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit har barna prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus sammen. Her fra ferie på Dvergsøya utenfor Kristiansand sommeren 2020. FOTO: Lise Åserud / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Spørsmål om hva som skjer med tronen i Norge dersom tronarvingen er homofil har blusset opp igjen denne høsten.

Dette kommer etter at den nederlandske statsministeren Mark Rutte (54) i oktober offentlig uttalte at medlemmer av den nederlandske kongefamilien kan arve tronen, dersom de skulle ønske å gifte seg med en partner av samme kjønn.

Også den fiktive TV-serien Young Royals på Netflix har fått folket til å reflektere over hva som kan skje med tronen dersom den fremtidige kronprinsen eller kronprinsessen er homofil.

For skal vi tro statistikken er oddsen rimelig stor for at det en gang i fremtiden kommer til å skje at en tronarving er homofil, ettersom Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at 7 prosent av den norske befolkningen har ikke-heterofil orientering eller tiltrekning.

Hvordan forholder det norske kongehuset seg til samme problemstilling her hjemme?

DRONNINGSKOLE: Prinsesse Ingrid Alexandra får god veiledning av farmor dronning Sonja. En dag skal hun over ta tronen etter sin far. Her fra et arrangement på Slottet i 2019. FOTO: Vidar Ruud / NTB
DRONNINGSKOLE: Prinsesse Ingrid Alexandra får god veiledning av farmor dronning Sonja. En dag skal hun over ta tronen etter sin far. Her fra et arrangement på Slottet i 2019. FOTO: Vidar Ruud / NTB Vis mer

Vi har tatt kontakt med Guri Varpe, kommunikasjonssjef ved Det kongelige slott, og hun svarer følgende til KK:

- Homofili er ikke omtalt i Grunnlovens bestemmelser om tronen og det ligger ingen juridiske føringer for hvem tronarvingen kan gifte seg med. Det som er regulert, er arverekken til tronen.

- Så om en regent skulle gå bort uten barn - uavhengig av hvilken grunn - ville tronen gå til den neste i arverekken, for eksempel en yngre bror eller søster av den avdøde.

Som vi vet ble den norske Grunnloven vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll og underskrevet 17. mai 1814, og per i dag står følgende i Grunnloven under paragraf 6:

«Arvefølgja er lineal. Berre barn av dronning eller konge, eller av nokon som sjølv har arverett, kan arve, og barnet må vere født i lovleg ekteskap. Den nærare lina går føre den fjernare og den eldre i lina føre den yngre. Den ufødde har òg arverett, og barnet tek sin plass i arvefølgja så snart det kjem til verda. Arverett har likevel berre dei som ættar frå foreldra til den sist regjerande dronninga eller kongen. Når ei prinsesse eller ein prins med arverett til Noregs krone blir fødd, skal namnet og fødselstidspunktet gjerast kjent for Stortinget og førast inn i protokollen der. For dei som er fødde før 1971, gjeld likevel § 6 slik han vart vedteken den 18. november 1905. For dei som er fødde før 1990, gjeld likevel at mann går føre kvinne».

29. mai 1990 ble det gjort grunnlovsvedtak som nå gir kvinner arverett, men da for tronarvinger født etter 1990. Derfor har kronprins Haakon (48) arvet tronen etter sin far - og ikke prinsesse Märtha (50) som ble født to år før lillebroren.

Men for prinsesse Ingrid Alexandra (17), datteren til kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit (48) er det heldigvis helt andre regler som gjelder enn da tante Märtha kom til verden for fem tiår siden.

Hypotetisk

På bakgrunn av det kommunikasjonssjef Guri Varpe ved Det kongelige slott sier til KK, kan hun altså gifte seg med en annen kvinne dersom hun skulle ønske det - og likevel arve tronen etter sin far.

Det skal sies at prinsesse Ingrid Alexandra, som er under myndighetsalder, offentlig utad ikke har kommentert privatlivet sitt.

Dersom prinsesse Ingrid Alexandra skulle forbli barnløs, hadde tronen ut ifra gjeldende grunnlovsregler per i dag gått videre til Ingrid Alexandras lillebror prins Sverre Magnus (15) og hans potensielle etterfølgere.

KRONPRINSFAMILIEN: Arveprinsesse Ingrid Alexandra, lillebror prins Sverre Magnus og foreldrene kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit under 17.mai-feiringen av Grunnloven i 2021. FOTO: Lise Åserud / NTB
KRONPRINSFAMILIEN: Arveprinsesse Ingrid Alexandra, lillebror prins Sverre Magnus og foreldrene kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit under 17.mai-feiringen av Grunnloven i 2021. FOTO: Lise Åserud / NTB Vis mer

Men hva skjer med de kongelige barna som i fremtiden kan bli født ved hjelp av assistert befruktning? Dersom tronarvingen gifter seg med en av samme kjønn og får barn enten ved hjelp av sæddonasjon, eggdonasjon eller adopsjon.

Lenge var assistert befruktning i Norge forbeholdt heterofilt gifte eller samboende par, opplyser Store Norske Leksikon. Det var ikke før 1. januar 2009 at lesbiske fikk mulighet til behandling ved bruk av donorsæd.

På spørsmål fra KK om hva som skjer i fremtiden dersom tronarvingen skulle være i et homofilt ekteskap og få barn ved hjelp av assistert befruktning eller adopsjon - og om dette barnet har rett på tronen slik ordlyden i Grunnloven og loven om assistert befruktning er i dag - ønsker ikke kommunikasjonssjef Guri Verpe å svare på, utover det Slottet allerede har uttalt tidligere i saken.

Men i teorien skal barnet som blir født ved hjelp av eggdonasjon eller spermdonasjon, innenfor et såkalt lovlig ekteskap, ha rett på tronen akkurat slik kongelige barn av et heterofilt kronprinspar ville ha hatt.

Fra prinsipiell diskusjon til et personlig spørsmål

Samme ettermiddag som nyheten kom om at Nederlands statsminister Rutte sier ja til homofilt ekteskap også blant de kongelige i landet, gjestet historiker Trond Norén Isaksen NRK-radioprogrammet Studio 2.

Her trakk han frem at det er på tide at Norge nok en gang ser på arvefølgespørsmålet, før det eventuelt en dag skulle bli personlig for noen av de norske kongehusmedlemmene.

- Nettopp at dette er prinsipielle utfordringer gjør at man helst skal løse dette før det blir personlige utfordringer. For hvis kronprinsesse Catharina Amalia eller prinsesse Ingrid Alexandra skulle vise seg å være homofile, vil det være en diskusjon som vil bli personlig, forklarer Norén Isaksen i radioprogrammet.

TRE GENERASJONER: I 1990 ble Grunnloven endret slik at også førstefødte kvinner kan være først ut i arverekken. Dette sørget for at kronprins Haakons datter Ingrid Alexandra en dag skal arve troen etter sin far. Dette bildet er fra 2006. FOTO: Lasse Berre, Det kongelige hoff
TRE GENERASJONER: I 1990 ble Grunnloven endret slik at også førstefødte kvinner kan være først ut i arverekken. Dette sørget for at kronprins Haakons datter Ingrid Alexandra en dag skal arve troen etter sin far. Dette bildet er fra 2006. FOTO: Lasse Berre, Det kongelige hoff Vis mer

Historiker Norén Isaksen mener at det handler om et tidsspørsmål, og forklarer videre at i Norge må et grunnlovsforslag fremmes i løpet av første, andre eller tredje år etter et Stortingsvalg.

- Og så må dette grunnlovsforslaget behandles etter neste Stortingsvalg. I verste fall kan det være at det er fire år til man kan forandre Grunnloven, og det er ganske lang tid når det gjelder å etablere en familie hvis situasjonen skulle bli aktuell.

Han legger til:

- Det vil være en fordel at det da har blitt løst allerede, og da på et tidspunkt da det er prinsipielt spørsmål og ikke personlig, sier historiker Norén Isaksen i radioprogrammet.

Kong Haralds tale gikk viralt

Nederland var for øvrig det første landet i verden som vedtok en lov som tillater likekjønnede ekteskap - dette skjedde i 2001. Norge kom ikke på banen før syv år senere.

Endringene i ekteskapsloven ble vedtatt av Stortinget i 2008, men trådte ikke i kraft før 1. januar 2009.

Skal vi tro vår kjære kong Harald, og budskapet i talen han holdt under kongeparets hagefest i Slottsparken 1. september 2016, har han ingenting imot at kjærligheten blomstrer på tvers av kjønn og identitet:

«Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre».

Hør hele talen til kong Harald - som gikk viralt - i videoen under:

KONGENS TALE: Under kongeparets hagefest i januar 2016 holdt kong Harald en tale som gikk verden rundt på grunn av sitt fine budskap. VIDEO: Kongehuset.no Vis mer
Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer