ROLLEN SOM SERIEMORDER: Zac Efron (32) i rollen som seriemorderen Ted Bundy i filmen «Extremely Wicked, Shockingly Evil and Vile» fra 2019. Foto: NTB Scanpix
ROLLEN SOM SERIEMORDER: Zac Efron (32) i rollen som seriemorderen Ted Bundy i filmen «Extremely Wicked, Shockingly Evil and Vile» fra 2019. Foto: NTB Scanpix Vis mer

True crime:

Hvorfor vil vi se på drap og elendighet?

- Rundt 60-70 prosent av oss har drapsfantasier, sier psykologen.

Charles Manson, Ted Bundy, Belle Gunnes, Jeffrey Dahmer, Jack The Ripper, Harold Shipman… listen over verdenskjente og beryktede seriemordere er endeløs, og dekningen av de groteske handlingene deres har aldri før vært så tilgjengelig som nå.

Sjangeren «True Crime», altså virkelighetskrim, finnes i alle former av serier, bøker, filmer, dokumentarer og podcaster. True crime i seg selv er ikke noe nytt, og hadde en oppblomstring på 70- og 80-tallet, da en rekke seriemordere lagde overskrifter verden over.

De siste årene har sjangeren virkelig fått et nytt liv, da det er blitt laget utallige medier på alle mulige typer plattformer. Med tanke på den økende populariteten, er det tydelig at sjangeren appellerer til mange.

Drapsfantasier

Psykologspesialist Pål Grøndahl, forteller at det ofte er tenkt at nye medier ville kunne påvirke oss negativt dersom det var mye vold som ble vist, men at det ikke har blitt så ille som man skulle ha trodd.

Han har (enda) ikke hørt om noen spesifikke bivirkninger av å se på true crime, men tenker likevel at noen kanskje lever seg vel mye inn i livets dystre sider.

- For filosofen Aristoteles var katarsis en følelsesmessig renselse som fant sted i møtet med stor kunst, altså den greske tragedien. Aristoteles noterte seg at tragediene hadde en spesiell effekt på sitt publikum. Scener med kjærlighet, sorg, vold og drap - livet på sitt mest dramatiske - hadde en sær frigjørende effekt på publikum, de følte seg løftet og inspirert. Har våre dagers opptatthet av drap og true crime samme funksjon som Aristoteles mente at de greske tragediene hadde - en renselse? sier Grøndahl.

Grøndahl er rettspsykiatrisk sakkyndig ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri ved Oslo universitetssykehus, samt forfatter av boken «Om drap».

Han forteller at han er usikker på hvordan virkelighetskrim egentlig påvirker oss, men at gode serier kan gi oss kunnskap om etterforskning, vitneavhør og kriminalitet, som en slags spennende folkeopplysning.

- Enkelte har hevdet at drama har en slags forløsende effekt (katarsis) når vi uttrykker deler av vårt indre liv. Rundt 60-70 prosent av oss har drapsfantasier slik at og drap og vold er en del av vårt indre og ytre liv, forteller han.

Glorifisering og romantisering

Noen ganger kan filmer være med på å glorifisere eller romantisere livet eller handlingene til en seriemorder. Ifølge Washington Post, er Netflix-filmen «Extremely Wicked, Shockingly Evil and Vile» fra 2019, et eksempel på dette. Filmen omhandler livet til seriemorderen Ted Bundy, hvor hovedrollen er spilt av Hollywood-kjekkasen Zac Efron (32).

Ted Bundy var en amerikansk seriemorder som kidnappet, voldtok og brutalt drepte over 30 unge jenter på 70-tallet, og i filmen får man et innblikk i livet hans hvor alt fra kjærlighet, rettsaker og fengsling spiller en rolle.

DØMT: Ted Bundy i rettsalen i 27. juni 1979. Seriemorderen har flere ganger blitt omtalt som «verdens mest sjarmerende seriemorder». Foto: NTB Scanpix
DØMT: Ted Bundy i rettsalen i 27. juni 1979. Seriemorderen har flere ganger blitt omtalt som «verdens mest sjarmerende seriemorder». Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Vi liker mysterier og spenning. Mange produsenter er flinke til å skape en spennende følelse av å krype under huden på en virkelig hendelse som vi ofte bare har et overfladisk riss av gjennom mediene, sier Grøndahl.

Det å føle at man er en del av etterforskningen av et mordmysterium, se en sak bli løst og at morderen havner bak lås og slå, er på sin måte underholdende. Spenning, nysgjerrighet og adrenalin fyker gjennom kroppen, og man kan ende opp med å få empati for både offeret og morderen.

Partnerdrap

- Det jeg misliker mest er når det pøses på med dramatiske effekter og et slags ukritisk forsøk på å skape monstre av de som står bak slike gjerninger. Det skaper en kunstig avstand mellom oss og dem. Dessuten må vi ikke glemme at den mest alvorlige volden skjer i hjemmet av partner, ektefelle og foreldre, sier Grøndahl.

Psykologspesialisten forteller videre at det er langt mindre sannsynlig at en seriemorder banker på døren din, enn at ektefellen banker deg gul og blå. Andelen av partnerdrap er på over 25 prosent av alle drap i Norge, som ellers har svært få drap sammenlignet med de aller fleste land utenfor Norden.

Ifølge VG sin kartlegging av partnerdrap i Norge, mellom år 2000-2020, er det rundt 150 kvinner og 18 menn som er drept av sine partnere.

«Hva ville jeg gjort om jeg var i den situasjonen?», er det nok mange som kan ta seg selv i å tenke når man ser på true crime. Å vite at man sitter trygt og godt hjemme i sin egen stue, mens man spent følger med på hvordan dokumentaren eller serien ender, kan gi et kick.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: