17. januar 2021 var det 30 år siden den høyt elskede folkekongen Olav den femte gikk bort. Han sovnet inn på Kongsseteren i Holmenkollen, etter å ha blitt rammet av et hjerteinfarkt. Ved sin side hadde han begge sine døtre, prinsesse Astrid og prinsesse Ragnhild, og sønnen kronprins Harald.
Kong Olav levde som enkemann i 37 år
VideoDe som opplevde de kalde januardagene for nå tre tiår siden, har vanskeligheter med å glemme havet av blomster, levende lys og private hilsener, som etter hvert teppela Slottsplassen da nyheten om kongens død ble kjent.
Sin første tale til folket som konge
Kong Olav ble 87 år, og det var sønnen kronprins Harald som overtok tronen i det øyeblikket det ble kjent at regenten hadde sovnet inn.
Klokken 22:20 torsdag 17. januar 1991 ble kongen erklært død.
Utdrag fra boken Dronningen (2012) skrevet av Ingar Sletten Kolloen: «Hans sønn hadde gjennom hele sitt 54 år gamle liv hørt bestefaren, faren og andre monarker bli tiltalt som Deres Majestet. Norges nye konge var på vei ned trappen fra sin fars soveværelse i andre etasje på Kongsseteren da overlege Ihlen trengte å spørre ham om noe og tiltalte ham høyt: «Deres Majestet.». Kongen reagerte ikke, Hans Majestet befant seg jo i andre etasje. Ihlen gjentok henvendelsen. Prinsesse Astrid dultet borti broren. «Det er deg han mener!».
Dagen etter farens bortgang holdt Harald sin aller første tale til folket som konge:
«Kjære landsmenn. Hans Majestet kong Olav V er gått bort. Et stort tap, og en dyp sorg, har rammet oss alle. I denne tunge stund gir det meg og min familie styrke, å vite at hele det norske folk sammen med oss deler sorgen ved min kjære fars død. (...) Det var en stor glede og tilfredsstillelse for ham å få merke hvor høyt hans virke for landet ble verdsatt av det folk han fra barnsben av hadde levet seg sammen med. Ved min kjære far, kong Olavs bortgang, vil vi finne trøst i de rike minner vi har om ham, så vel fra gode som onde dager i vår historie. Sterkt følte han ansvaret for den gjerning han var satt til. Dette ansvar føler også jeg. Kong Olavs og kong Haakons eksempel vil alltid være et forbilde for meg. Med Guds hjelp håper jeg det vil lykkes min hustru og meg, sammen, å løse våre oppgaver til beste for folk og land. Jeg vet at mange oppgaver følger med, og jeg ber dere alle om støtte og tillit i min gjerning. Det vil gi meg kraft til å virke til gangn for vårt kjære Norge. Gud bevare fedrelandet.».
I likhet med sin far og farfar kong Haakon, tok også kong Harald valgspråket Alt for Norge, og fire dager etter farens død avla den nye kongen ed for Stortinget, i henhold til Grunnlovens paragraf 9.
Derfor har vi aldri sett kong Harald i bunad!
Et friskt pust inn i kongefamilien
Dette innebar også at det for første gang på 52 år skulle stå en dronning ved en norsk konges side - som ifølge forfatter Ingar Sletten Kolloen var den syvende i dronningrekken siden grunnlovsåret 1814.
I boken Dronningen åpner dronning Sonja opp om synet hun så fra den kongelige kortesjen, da de kjørte over Slottsplassen og inn til Slottet etter kong Olavs død.
- Det var et bevegende syn å se tusener av levende lys som var satt nennsomt ned i snøen på Slottsbakken.
- Det norske folket hadde skapt en ny skikk for å vise sin sorg og takknemlighet.
Dronning Sonja, opprinnelig en pike av borgerskapet, skulle vise seg å bli et friskt pust inn i det norske kongehuset - til tross for at det lenge så mørkt ut for at hun i det hele tatt skulle få lov til å få gifte seg med kronprins Harald.
- Det må absolutt ha vært ekte kjærlighet ettersom de ventet i ni år på å få hverandre
Ga statsministeren et ultimatum
I hele ni år måtte de kjempe mot konge og Regjeringen, for å få lov til å gifte seg, ettersom hun ikke hadde såkalt blått blod.
Men da kronprins Harald mot slutten av 60-årene uttalte til daværende statsminister Per Borten at det blir «enten Sonja eller ingen», så hverken kong Olav eller Regjeringen noen annen utvei enn å la kjærligheten få lov til å seire - enda så borgelig Sonja Haraldsen var.
Sommeren 1991, nærmere bestemt 23. juni, ble kong Harald og dronning Sonja signet i Nidarosdomen i Trondheim. Som en del av signingstradisjonen dro det ferske kongeparet på en ti dager lang rundreise i Sør-Norge, og året etter la de ut på en tre uker lang reise til de fire nordligste fylkene i landet.
Kong Harald og dronning Sonja ble godt tatt imot av det norske folket.
Sonja Haraldsen - Vestkantpiken som ble Norges dronning
Kongefamilien jobber som et team
De har i løpet av de siste 30 årene markert seg som et sterkt og omsorgsfullt kongepar, som har vært villig til å ta en aktiv del i endringene i samfunnet.
I anledning 30-årsmarkeringen delte kongefamilien en hilsen til folket, via bildedelingstjenesten Instagram:
I 2020 kom boken Kongen forteller skrevet av Harald Stanghelle, der kong Harald blant annet reflekterer over kongeparets virke som regenter, og beskriver det som et velfungerende teamarbeid både mellom ham og dronningen, men også kongeparet og kronprinsparet.
- Både kong Haakon og kong Olav var konger som gjorde ting alene. Min far slapp meg ikke til i det hele tatt. Vi driver mer ut fra samarbeidstanken. Det er andre tider. Jeg kaller oss et team, med hoffet, kronprinsparet og oss. Det er en styrke, forklarer kongen til Stanghelle.
Hylles av statsministeren
Til KK forteller statsminister Erna Solberg at hun er glad for at vi har et kongepar som er naturlig nært det samfunnet Norge har utviklet seg til å bli.
- Jeg mener at vi har et kongepar, og i og for seg et kronprinspar, som utviser både klokskap og forståelse. Jeg er veldig glad for at vi har et kongepar som er naturlig nær vårt samfunn.
- Ikke det at vi skal tro på alt vi ser, når vi ser på The Crown eller lignende, men vi har ikke et voldsomt hoff som fungerer som en barriere. Det er en vanskelig jobb å være nasjonasymbol nummer én, men jeg synes kongen og dronningen gjør det med klokskap og innlevelse.
- Hva har kongeparet egentlig betydd for oss de siste 30 årene?
- Jeg tror de betyr veldig mye for oss i de situasjonene som er vanskelige. Det at vi har noen som vi ikke trenger å ta stilling til politisk, på godt eller vondt.
Statsministerens tro på monarkiet baserer seg på at hun mener at vi trenger noen nasjonale symboler i et land som ikke er valgte, men som er der for alle.
- Selv om alle politikere også er det for alle, vil det alltid være sånn at det er mange her i Norge som vil mene at det jeg for eksempel sier ikke er klokt, fordi de bare ikke kan fordra Høyre. Eller ikke liker deler av politikken vår. Kongefamilien har funnet en rolle i det å være trøstende, være til stede, være kloke i vurderingene, med en viss porsjon humor.
- Som statsminister, føler du at du kan lene deg på kongeparet?
- Ja, det føler jeg. Vi har mange samtaler om hva som skjer, om utfordringene som finnes, og da særlig med kongen og kronprinsen. Jeg har mine månedlige samtaler med dem, om viktige ting som både utvikling og ting som skjer i samfunnet.
Erna Solberg trekker også frem at kongeparet har utvist stor støtte og delatighet for folket under den pågående koronapandemien.
- Det siste året har heller ikke vært et veldig flott år for kongeparet, i den formen av at mye av den måten som de møter folket på, er gjennom reising. Det har vært mye vanskeligere i et sånt år som vi nå har lagt bak oss. Men jeg mener at kongeparet både har vist tilstedeværelse og trygghet.
KK gratulerer kongeparet med 30 år som Norges regenter - og gleder oss til fortsettelsen!
Utro-skandalen som rystet Sverige
