Filmen «Storm» handler om en alenemor, Elin, som opplever alle foreldres mareritt: Å miste et barn. Storesøster står igjen ved elvebredden der lillebror ramlet uti. Kan hun ha dyttet broren sin? Hva var det som egentlig skjedde?

Storm er regissør Erika Calmeyers spillefilmdebut, og hun har høstet mange lovord etter at hun gikk ut av filmskolen i 2014.

Det er en film som gjør inntrykk, og det er vanskelig å ikke la seg rive med, eller å tenke hva man selv ville gjort i den situasjonen.

KK møter Erika på Vega scene i Oslo. Det første spørsmålet som dukker opp, er hvor ideen til filmen kom fra.

- Utgangspunktet for meg var at jeg fikk et bilde av ulykken i hodet mitt, og så begynte jeg å tenke på hvordan det føles for en mor: Hvordan er det å stå i disse anklagene? Hvordan takler man det som menneske? Det er så vanskelig å svare på, og spennende å prøve å forstå, sier hun engasjert.

Psykolog: - Når bekymringene tar overhånd, bør du stille deg følgende spørsmål

- Var ikke i tvil

Ved siden av Erika sitter Ane Dahl Torp, som spiller Elin i filmen.

- Ane er bare helt rå, så for meg var det ikke et vanskelig valg. Vi hadde flere skuespillere inne til prøvespilling, men etter at Ane gjorde en av scenene, var jeg ikke i tvil. Jeg var fan av henne fra før, men hun hadde en helt egen måte å tolke rollen på. Hun gikk så dypt inn i seg selv, sier Erika, og ser på Ane.

- Hva tenkte du da du ble presentert for rollen, Ane?

- Først tenkte jeg: Dette er ikke noe gøy, sier hun og ler godt, før hun legger til:

- Det kan være gøy å spille forferdeligheter, men å spille at du mister et barn, er så mørkt – det er ikke noe hyggelig å gå inn i. Men vi klarte å ha det gøy også. Følelsen av å ha tapt et barn må ivaretas hele veien, men det er ikke det filmen handler om. Det var en utfordring for oss som lagde filmen.

Mørkt, men gøy

Filmen prøver å gi et innblikk i hvordan det er å stå i en slik situasjon som mor, når rykter blir spredd i nærmiljøet, og man ikke selv lenger vet hva man skal tro. Var datteren skyld i sønnens død? Kan man tro så fæle ting om sitt eget barn?

- Når man begynner å tenke onde, svarte tanker om eget avkom – da begynner det å bli veldig gøy for oss. Det er litt tabubelagt, mørkt og skittent, og da koser man seg på jobb, sier Ane med et lurt smil.

I forkant av innspillingen brukte Erika mye tid på reserach.

- Jeg snakket ikke med noen som har opplevd akkurat det samme som Elin, men jeg snakket med foreldre som har mistet et barn, eller opplevd et lignende traume. Jeg snakket også mye med psykologer og folk som jobber tett på familier i krise.

- Pappa tok med seg sin største hemmelighet i grava

Mange mareritt

Både Erika og Ane kan skrive under på at de 28 dagene de brukte til å spille inn filmen, var svært intense.

- Jeg fikk fæle drømmer om barna. Jeg hadde mange mareritt, og det pleier jeg ikke å ha. Men det gjorde meg på en måte trygg også, for da visste jeg at underbevisstheten jobbet med de fæle tingene, sier Ane, før hun plutselig kommer på hva som skjedde i ett av marerittene. Hun begynner ivrig å fortelle detaljer fra det brutale marerittet, samtidig som at hun forsikrer seg om at det ikke kan komme på trykk.

Av og til hører man skuespillere fortelle at de «gikk så dypt inn i rollen, at de levde rollen».

- Under denne innspillingen begynte jeg å lure på om det var nå jeg skulle gjøre det samme. Om jeg skulle gå med den smerten Elin kjenner på, hele tiden, eller om det var best å prøve å la være. For det som er viktig, er at den store smerten og følelsene kommer til deg når du trenger dem.

Ane var usikker på hva som var riktig valg, og hva som ville gi det beste resultatet.

- Er jeg feig om jeg ikke har det vondt, eller feig om jeg velger å ha det vondt og ikke stoler på at det kommer når jeg trenger det? Det høres kult ut med skuespillere som har hatt det gjennomgående fælt hele tiden, og levd karakteren. Men nå kan jeg slå i bordet med alle disse marerittene – det redder hele min kredibilitet, sier hun, og latteren bryter løs nok en gang.

Over 1000 unge jenter på casting

Ane ble et naturlig valg i rollen som moren Elin, men å finne den unge jenta som skulle spille Storm, var ikke like lett. Erika forteller at de hadde over 1000 jenter inne på casting i løpet av halvannet år, for å finne riktig person. Valget falt på den da åtte år gamle Ella Maren Alfsvåg Jørgensen, som nå er 10 år gammel.

- Hun er helt unik. Det er en kjempestor og viktig rolle. Ella er fantastisk, og helt rå. Det var ganske utfordrende å jobbe for å komme dit vi ville, og samtidig ivareta henne. Å tydeliggjøre skillet mellom virkelighet og fiksjon, er veldig viktig, i tillegg til å ha tett dialog med foreldrene, sier Erika.

- Var dere redde for å pushe for langt?

- Vi pushet langt, altså, skyter Ane inn, før Erika tar ordet igjen:

- Vi jobbet lenge med prøveopptak under castingprosessen. Vi så raskt hvilke barn som syntes det var gøy å bli satt i konfliktfylte situasjoner med en voksen, og hvem som trakk seg unna. Ella har en mor som er teaterpedagog, og en far som er stuntmann, så jeg mistenker at hun har sett foreldrene sine på scenen mange ganger, og lært om skillet mellom fiksjon og virkelighet.

Jørgen (19) døde etter et epilepsianfall

Får en slags morsrolle

Ane kjente ikke til Erika fra før, men hun hadde hørt lovord om den relativt ferske regissøren.

- Jeg tenkte jaja, hun virker da fornuftig hun. Det som er litt gøy, er at regissøren får en slags foreldrerolle. De må være strenge, og bestemme hva vi skal gjøre eller ikke. I tillegg må de forsøke å få oss til å blomstre. De må gi oss kjærlighet, selvtillit og tro på at det går bra. På sett og vis fikk Erika plutselig en middelaldrende datter, sier hun, og begge ler godt.

- Et slikt samarbeid krever tillit – spesielt i en film som denne, hvor man går så dypt, sier Erika.

Begge to kan fortelle at relasjonen etter hvert gled over til et vennskap, og ingen av dem er i tvil når jeg spør om de kan tenke seg å jobbe sammen igjen.

- Definitivt, sier de i kor.

Heidis datter ble bare 6 år gammel: - Jeg er redd for at andre skal glemme henne

Kan føle på et press

Selv om Ane har en lang og imponerende skuespillerkarriere bak seg, kan hun fortsatt kjenne på frykten for å ikke prestere.

- Man er jo redd for å ikke «komme dit», rent følelsesmessig, og kroppslig, i en krevende scene. Vanligvis pleier jeg å lure meg selv ved å tenke at hva enn jeg kommer opp med, er godt nok og interessant. Men det er jo ikke sant, det er bare en inngang for å sette seg fri. Jeg må bare stole på det, sier Ane, før Erika tar over ordet:

- Ane gikk 100 prosent inn i det, i alle scener. Hun kunne gå på sett og ha et panikkanfall som varte gjennom de 50 minuttene vi filmet. Da jeg snakket til henne, følte jeg at jeg snakket til et menneske som krakelerte, liksom. Jeg vil ydmykt si at dette er Anes beste rolle, sier Erika.

Storm har premiere 30. september