At den amerikanske artisten Elisabeth Corrin Maurus (35), bedre kjent som Lissie, er en såkalt norgesvenn er gammelt nytt. Helt siden hun hadde sin første konsert i Norge under Slottsfjellfestivalen i Tønsberg i 2010 har hun smeltet våre norske musikkhjerter - men hun har også latt seg fascinere av oss nordmenn. Så mye at hun faktisk har begynt å lære seg norsk.
- Norsken min er ikke så veldig god, altså, men jeg har tatt norskkurs på et universitet i nærheten av der jeg bor i Iowa. Siden jeg bor der kan jeg ta ett kurs per semester. Jeg var på turné i akkurat den perioden jeg begynte på kurset, men jeg fikk tatt rundt åtte timer. Så jeg lærte jo litt da! sier Lissie når vi møter henne på Kulturhuset i Oslo en kald formiddag i februar.
Når vi ber henne snakke litt norsk svarer hun entusiastisk «hyggelig å møte deg» og «ha det bra» på den typiske norsk-amerikanske måten.
- Og så kan jeg telle til 10! legger hun til og ler.
- Jeg har jo i løpet av de siste åtte årene vært i Norge en del ganger, så det er egentlig veldig dumt at det tok meg så lang tid å lære standard-frasene. Jeg forstår mer enn jeg kan snakke, så ikke si noe slemt om meg for det er mulig at jeg forstår hva dere sier! sier hun med et lurt smil.
- Jeg vet ikke hva det er med meg og dere nordmenn, men dere har tatt meg godt imot helt fra starten
Den blonde og blåøyde artisten vokste opp i Illinois i USA, et område som bærer preg av den skandinaviske emigrasjonsbølgen som herjet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hun har selv svenske aner.
- Mammas familie er helt svensk, de emigrerte til Amerika på begynnelsen av 1900-tallet og pappa sin familie er halvt svensk. Pappas bestemor kom fra Nord-Sverige.
- Men ikke noe norsk blod?
- Kanskje! Hvis vi går langt nok bak i slektshistorikken så har jeg kanskje noen norske aner. Men ikke som jeg har funnet ut av ennå, dessverre. Jeg har spilt ved et par anledninger i Sverige, men jeg har definitivt vært flere ganger i Norge. Jeg vet ikke hva det er med meg og dere nordmenn, men dere har tatt meg godt imot helt fra starten. Jeg opptrådte jo med mitt første album på Slottsfjellfestivalen i 2010 sammen med Øystein Greni, og siden er jeg blitt booket til så mange kule ting her i Norge, så kanskje det er noe av grunnen til at vi har fått et så fint forhold? undres hun.
Åtte år er gått siden debutalbumet Catching a Tiger ble sluppet, med låter som When I'm Alone og Everywhere I Go på listen, og den gang fortalte hun at albumet ble laget mens hun gikk gjennom et sårt brudd. Til tross for at det nye albumet Castles er fylt med håp og optimisme sier hun til KK at også dette albumet, som slippes 23. mars, ble laget mens hun gikk gjennom en form for hjertesorg.
- Men denne gangen føler jeg at jeg har vokst mye mer og har mer livserfaring. Jeg er 35 år, har flyttet tilbake til Iowa og har opparbeidet meg en karriere. Da jeg lagde Cathing a Tiger følte jeg at livet aldri kunne bli bedre igjen, men nå vet jeg jo at ting alltid ordner seg.
Hun forklarer at sangene på dette albumet kommer fra en mer moden versjon av henne selv, enn slik hun var for 10 år siden da hun lagde sitt første album. Men til tross for at det er mye håp å spore når man lytter til de nye låtene,mener hun også at det er et mørkt album.
- Det handler om å gå inn i sitt eget mørke for å finne lyset. Jeg er så heldig som har musikken som kan hjelpe meg med å komme over problemene mine, og gjennom dette albumet prøver jeg å finne ut hvem jeg er og hvordan jeg ønsker at fremtiden og forholdene min skal se ut, forklarer hun.
- Hvordan vil du at fremtiden din skal se ut?
- Jeg eier en gård i Iowa som jeg føler meg veldig forpliktet til. Jeg prøver å forvandle den til mitt eget lille magiske sted. Det er allerede vakkert der, men jeg vil bruke tid på å skape det om til mitt eget. Sette mitt preg på det. Jeg ønsker at det skal være et sted hvor folk kan komme for å være med på workshops, gjøre hagestell, kanskje ha strikkekurs og hvor jeg kan spille inn musikk. Jeg vil at fremtiden min skal være kreativ, og da ikke bare på det musikalske plan. Så jeg må investere nå, og så må jeg være tålmodig for å se at det avbetaler seg.
- Og så håper jeg jo at fremtiden min inneholder en kjærlighet jeg føler er ekte. Ikke en som jeg bare har funnet opp i hodet mitt, som skaper mye drama, og som gjør at jeg til slutt føler meg som en tulling. Men at jeg føler at vi er på samme plan, er solide og ikke bare lever i en frustrerende tilværelse hvor vi eksisterer på to ulike plan – som har vært en tendens i de fleste av mine tidligere forhold, sier hun ærlig.
- Er du i et forhold nå?
- Nei, det er jeg ikke. Jeg holdt på med en, men vi var aldri et offisielt par, og det var frustrerende fordi jeg elsket ham og vi tilbrakte mye tid sammen. Det var som om vi var et par, men han ville ikke forplikte seg, samtidig som han ikke ville la meg gå. I tillegg begynte han å lyve til meg om ting, og så ble det relativt stygt og mørkt mot slutten. Når jeg er på mitt mest kraftfulle stadie som person så er det kanskje ikke like attraktivt for partneren min. Det kan gjøre dem usikker. Føler de glede på mine vegne når jeg gjør suksess, eller forakter de meg og blir lei av meg fordi jeg lar jobben komme først? Jeg vet ikke..
Hun forteller at hun har bestemt seg for at dette året skal handle om at hun skal elske seg selv mer og bruke tid på de hun bryr seg om aller mest.
- Jeg vil tiltrekke meg bedre mennesker i livet mitt. Ta den tiden jeg trenger, jobbe hardt og å bruke tid på venner og familie. Så håper jeg at de andre greiene til slutt bare kommer til meg på en naturlig måte.
Dersom man googler tidligere intervjuer gjort med Lissie i norsk presse kommer man over artikler hvor det blant annet kommer frem at hun har datet flere norske menn og at hun - sitat - har sagt at hun elsker norske menn. Når vi spørre henne om det må hun le.
- Jeg er kjent for det, ja! Norske menn er jo fantastiske. De er mer rett på sak, føler jeg. Men jeg har bare datet to norske menn, så jeg vet ikke. De er mer direkte og setter mer pris på at jeg også er det. Det virker ikke som at det er så mye spill på gang med norske menn, men kanskje det handler mer om individet og ikke alle norske menn. Men språkforskjellen har jo også vært en barriere her. Hvor godt kjenner jeg dem egentlig når de snakker norsk til alle andre enn meg? Jeg forstår jo egentlig ikke hva de snakker om..
Er blitt hekta på å strikke
En av de hobbyene Lissie har foruten å pusle på gården eller spille inn musikk er strikking. Hobbyen er relativt fersk, men hun håper at hun en dag kan bli så dyktig at hun kan strikke sokker i julegave til alle i familien.
- Jeg har forstått at det sånn at strikking er veldig stort i Norge! Denne vinteren har jo vært veldig kald, og jeg elsker å starte dagen i ullsokker med en kaffekopp i hånden. I en lokal butikk i Iowa er det en dame som selger hjemmestrikkede sokker, og så bestemte jeg meg for å kjøpe et par til alle i familien i julegave. Så tenkte jeg at det hadde vært gøy å lære å strikke sokker selv, slik at de kan få et par laget av meg til neste år. Man trenger jo alltid ullsokker! Jeg sier ikke at det kommer til å skje, det er en tanke jeg leker med.
Så akkurat nå holder hun altså på å stikke sokker, og deler jevnlig bilder av strikkeprosessen på Instagram med følgerne sine.
- Men siden jeg er på reise så faller jeg ut av det hele tiden. Hun som driver butikken i Iowa pleier å holde strikkekurs dersom det er rolig i butikken, så tre søndager på rad har jeg nå vært hos henne for å lære meg å strikke sokker. Jeg er nok ganske sikker på at jeg ikke kommer til å strikke noe som er 100 prosent perfekt, men selv om jeg strikker noen stygge småting er det gøy! Det er perfekt å gjøre når man skal koble ut.
Og det å koble litt ut er kanskje en smart ting for 35-åringen. Når hun står på scenen gir hun nemlig 100 prosent og utstråler en energi andre har vanskelig med å følge opp. Når vi spør henne hvordan hun klarer å ha så mye energi på scenen, og om hun bevisst trener mye for å holde kondisjonen oppe, rister hun på hodet.
- Nei, det gjør jeg ikke. Og jeg føler at jo eldre jeg blir, jo mindre energi har jeg. Men jeg tror det handler om at adrenalinet kicker inn når jeg er på scenen. Dessuten har jeg alltid vært en person som aldri kan sitte stille. Når jeg er hos foreldrene mine og vi for eksempel skal se på noe på TV, så tar det ti minutter før jeg er oppe for å ta ut av oppvaskmaskinen eller sette på en klesvask. Jeg klarer ikke å sitte stille!
- Kan du noen ganger oppleve å bli lei av å være på scenen?
- Jeg kan føle meg trøtt og lei før jeg går på scenen, men i dét jeg entrer scenegulvet og ser alle menneskene i publikum, og føler energien deres, så kicker det hele inn! Etter at jeg har opptrådt så kan jeg føle meg litt i min egen verden, og trenger å ta en time out for å la det synke inn, forklarer hun.
LES OGSÅ: Slik ble Skappel- og Langmo-genserne en kjempesuksess: - Vi strikker på vorsspiel
Angrer på at hun ikke tok seg tid til å henge med besteforeldrene da hun var yngre
Nylig mistet Lissie sin 92 år gamle bestemor Helen og også dette var noe hun valgte å dele med fansen sin gjennom sosiale medier.
- Det var selvfølgelig kjempetrist, men det lå på en måte også litt i kortene. Hun var jo 92 år og har aldri vært syk, ikke hatt demens, kreft eller noe sånt. Men mot slutten ga hun uttrykk for at hun ikke nøt livet lenger. At hun kjedet seg. Ikke for å være morbid, men hun følte at hun hadde levd det livet hun skulle. Vi snakket mye sammen om det mot slutten.
Til KK forteller hun at da hun var yngre brydde hun seg ikke så mye om å henge med besteforeldrene sine, og at dette er noe hun har angret på i ettertid.
- Jeg mistet bestefedrene mine tidlig, men de siste årene har jeg heldigvis fått bedre kontakt med bestemødrene mine. Jeg tror det er den beste måten man kan dø på, slik hun gjorde, etter å ha levd et langt og godt liv.
- Hva har du lært av bestemødrene dine?
- Jeg har nok lært å lage et hjemmekoselig miljø rundt meg. Mormor har vært opptatt av å gjøre ting så hyggelig som mulig når vi er på besøk, som for eksempel å sørge for at det er fine blomster på bordet, deilig såpe på badet, stearinlys og sånne ting - og det har smittet over både på meg og min mor. Det er jo veldig stereotypisk å si sånt om kvinner, men jeg har i alle fall satt veldig stor pris på det. Og fra farmor har jeg nok blitt inspirert av måten hun har omfavnet troen sin på. Hva enn du tror på, så er det viktig å aldri miste håpet og troen. Det er en filosofi jeg liker.
Lissie vokste opp i Rock Island i Illnois sammen med tre eldre søsken, en far som var lege og en mor som var interiørdesigner. Til neste år ferier foreldrene hennes 50 års bryllupsdag. Nå vi spørs henne om hun vet hva hemmeligheten deres er for et langt og godt ekteskap ler hun hjertelig.
- Jeg aner ikke hva hemmeligheten deres er! De er unike. Pappa elsker mamma veldig høyt, og mamma har alltid støttet pappa. De er solide, men også de har vært gjennom småfeider. De er veldig heldige. Jeg har egentlig tatt det forgitt at jeg har to foreldre med et så solid ekteskap og som elsker hverandre så mye. Jeg har aldri spurt dem om det, og når jeg snakker med mamma om gutteproblemene mine sier hun bare: «Jeg aner ikke hva jeg skal si!». Det er helt fremmed for henne at jeg har datet så mange menn! sier hun og ler.
- Hvor ser du deg selv om 10 år?
- Jeg vet ikke, men jeg håper jo selvfølgelig at jeg fortsatt holder på med musikk. At jeg har mulighet til å forsørge meg selv og reise verden rundt med musikken min. Jeg håper også at jeg holder ved like mine andre hobbyer, som for eksempel gården. Kanskje jeg har laget et kreativt miljø på gården hvor folk kan komme for å strikke, holde på med dyrene, danse, holde matkurs eller stelle i hagen. Mens jeg lager musikk i studioet på gården. Kanskje jeg har barn og at jeg er blitt skikkelig god til å strikke?
Det er åpenbart at gården i Iowa er Lissies hjertebarn, og at hun ser for seg en fremtid der. Men om det blir for alltid - det vet hun ikke.
- Man vet jo aldri hva som skjer! Og det er også litt av tanken bak den nye låten Best days - gode dager er på vei, og de kan også være fylt av overraskelser. Ting kan skje som tar meg dit jeg aldri hadde sett for meg at jeg skulle ende opp. Jeg er åpen. Men dersom jeg møtte noen, ting funka og vi bestemte oss for å starte en familie, så hadde jeg ikke hatt noe imot å tilbringe tid på gården. Om 60 år hadde det vært fantastisk om jeg hadde hatt mulighet til å se hvordan tingene jeg har plantet nå, har vokst seg til, sier hun drømmende.
Albumet Castles slippes 23. mars. Den 19. april holder Lissie konsert på Røverstaden i Oslo og den 21. april i Grieghallen i Bergen.
LES OGSÅ: Casey Anthony beskyldt for å ha drept datteren (2): - Jeg sover godt om natten
